Altenglische dichtungen des ms. Harl, 2253.

About this Item

Title
Altenglische dichtungen des ms. Harl, 2253.
Author
Boeddeker, Karl, ed. 1846-
Publication
Berlin,: Weidmann,
1878.
Rights/Permissions

The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact [email protected]. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact [email protected].

DPLA Rights Statement: No Copyright - United States

Subject terms
English language -- Grammar
English poetry
Link to this Item
http://name.umdl.umich.edu/AFY7793.0001.001
Cite this Item
"Altenglische dichtungen des ms. Harl, 2253." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/AFY7793.0001.001. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed May 9, 2025.

Pages

Page [unnumbered]

Scan of Page  [unnumbered]
View Page [unnumbered]

MAXIMION.

Der Dichter, ohne Zweifel ein Kleriker, führt uns in der rime couee mit ungleichen Strophen die Klage eines Mannes vor, der, hinfällig und lebensmüde, am Ende eines mit den Freuden der Welt durchsättigten Daseins steht, einen Vergleich zwischen dem Früher und Jetzt anstellt und in bittrer Reue zerfliesst. Diesem Manne ist der Name Maximion beigelegt.

Eberhardus Bethuniensis zählt in einer lateinischen Dichtung über die Verskunst, geschrieben nach Warton um 1212, diejenigen Klassiker seiner Zeit auf, welche am meisten gelesen wurden und in deren Kenntniss auch die Jugend eingeführt werden solle. Unter diesen finden wir auch einen Maximianus — nach Warton Bischof von Syrakus im 7. Jahrhundert und intimer Freund von Papst Gregor dem Grossen — mit 6 Elegien "de incommodis senectutis." Chaucer erwähnt die Dichtungen des Maximian im Court of L., v. 798. Shelton zeigt uns als einen der Bewohner des "Temple of Fame" den "Maximian with his madde dities how dotyng age wolde jape with young foly."

Der Autor unsrer Dichtung hält es für nöthig, den Dichter Maximianus selbst mit der fingirten Person zu identificiren, welche in dessen Poesien die klagenden Töne vernehmen lässt. Das Gedicht, halb poetische Erzählung, halb Elegie, hat offenbar den Zweck, den Maximianus und seine Ideen dem Volke zugänglich zu machen.

Page 245

Scan of Page  245
View Page 245

Dem Autor dieser Dichtung ist auch G. L. III zuzuschreiben. Hier wie dort finden wir abwechselnd kürzere und längere Strophen, in denen die rime couee als Prinzip der Reimordnung beobachtet ist (mit einer unbedeutenden Abwechslung in G. L. III); das Maass der Verse ist freilich ein verschiedenes. Aber der eigenthümliche Klageton ist in beiden Dichtungen genau derselbe, ebenso wie das Objekt der Klage, das hinfällige, verlassene, freudelose Alter und die Nichtigkeit der früher durchlebten Vergnügungen. Auch an wörtlichen Anklängen fehlt es nicht, vgl. M. 24 u. 76 mit G. L. III, 14; M. 75 mit G. L. III, 27; M. 117 mit G. L. III, 99.

Unsre Redaktion ist die Umschreibung eines mittelländischen Originals in den Dialekt des Südens.

In den Reliquiae Antiquae I, 119 ist diese Dichtung unter dem irrthümlichen Titel "Maximon" zu finden. —

[folio 82a] Herkne to my ron, Line 1 as ich ou telle con of elde al hou yt ges; of a mody mon, hihte maximion, Line 5 soþ wiþ oute les. Clerc he was ful god, So monimon vnderstod, nou herkne hou it wes:
ys wille he heuede ynoh, Line 10 purpre & pal he droh, [purpre & pal: "the robes of persons of rank are constantly men|tioned as made of purpure palle", Hwll. D. 599. Hiernach sollten wir an|nehmen, dass & zu elidiren wäre.] & oþer murþes mo; he wes þe feyrest mon wiþ outen absolon, þat seþþe wes & -þo. Line 15 þo laste is lyf so longe þat he bigan vnstronge,

Page 246

Scan of Page  246
View Page 246
as mony tides so; him con rewe sore al is wilde lore, Line 20 for elde him dude so wo.
So sone as elde him com, ys boc an honde he nom, ant gan of reuþes rede; of his herte ord [of his herte ord: "his herte" ist gen. sg., "vom Dolch in seinem Herzen".] Line 25 he made moni word, ant of is lyues dede; He gan mene is mone: So feble were is bone, ys hew bigon to wede; Line 30 So clene he was ygon, þat heu ne hade he non; Ys herte gan to blede.
"Care & kunde of elde makeþ mi body felde, Line 35 þat y ne mai stonde vpriht; ant min herte vnbolde, ant mi body to colde, þat er þen wes so lyht; ant mi body þunne: Line 40 such is worldes wunne, þis day me þinkeþ nyht."
"Riche y was of londe, ant mon of fayrest honde; [honde ist Pluralform.] þat wes bote a stounde. Line 45 Mi meyn þat wes so strong, Mi middel smal & long, ybroht hit is to grounde."
"fforþi y grunte & grone, When y go myn one, Line 50

Page 247

Scan of Page  247
View Page 247
Line 50 & þenke on childes dede. al þis wylde wone, nis hit bote a lone: her beþ blisse gnede! to wepen & to grone, Line 55 to make muche mone, þat we doþ for nede; ant vnder þe stone wiþ fleish & wiþ bone wormes shule we fede." Line 60
"þer y stod in a snowe wel heȝe vpon a lowe, y was a wilde mon; hunten herd y blowe, hertes gonne rowe: Line 65 stunte me no ston."
"nou hit nis nout so, y lerne forte go, & stonde, & syke sore. my wele is went to wo, Line 70 & so beþ oþer mo, þat lyued habbeþ ȝore so liht as y wes þo, [liht, ms. liþt.] & wilde as eny ro, er y bygon to hore: Line 75 reuthful is my red; hou shulde me be gled? me reweþ swyþe sore."
"wiþ hunger y am feed; [feed: vgl. die Bmk. zu fêden unter "Un|regelmässige Bildungen schwacher Verbalformen".] heo seiþ y spille breed, Line 80 my wif þat shulde be; Myn herte is heuy so led, me were leuere be ded

Page 248

Scan of Page  248
View Page 248
þen lyues forte be. [lyues, vgl. v. 153.] hit is fulsoþ ysed: Line 85 þe mon þat haueþ dred, his frendes wile him fle."
"þo i was strong ant wis, & werede feir & grys, ich hauede frendes þo; Line 90 folsoþ i seid it ys: þe mon þat is of pris, He haueþ frendes mo. my myht no wyht nys, Ygon hit is ywys; Line 95 He bringe me of wo! [Unter "He" ist Gott zu verstehen.] Men wyste non ywys þat werede veyr & gris yþryuen ase y was þo; þat hauede more of his; [more of his "mehr die zu den seinigen zählten, mehr Anhänger".] Line 100 nou hit so nout ys, ah al hit is ago,"
"so gentil ne so chis, ne mon of more pris; [103, 104. Diese Verse nicht noch von v. 97 abhängig.] ful wo nou me may be! Line 105 þe world wrechede is, ant þat ȝe wyten ywis, [ȝe, ms. he; vgl. v. 140. wyten ist cj.] my frendes nulleþ me se."
"fair y was & fre, & semly forte se: Line 110 þat lasteþ lutel stounde! gladdere mon wiþ gle ne mihte neuer be þurh al godes mounde. elde, vnhende is he, Line 115 He chaungeþ al my ble,

Page 249

Scan of Page  249
View Page 249
ant bringeþ me to grounde: When y shal henne te, Ynot whider y fle; forþi y sike vnbestounde." Line 120
"y sike & sorewe sore, ne may y be namore mon as y was þo. ys hit no wiht ȝore, [no wiht, ms. no whiþ.] þat y bigon to hore; Line 125 elde is nou my fo. y wake as water in wore; iesu crist, þin ore! why is me so wo?"
"þicke y was ant riht, Line 130 of wordes wis & lyht, [of wordes ist abhängig von "wis & lyht".] as ich vnderstonde; of belte y wes briht, ant louelyche ydiht, ant fayrest mon of londe." Line 135
"When foules singeþ on rys, y mourne & serewe ywis, þat vnneþe y go. þis world wicked is, & þat ȝe wyten ywys, Line 140 Hit is byfalle so":
"Reuthful is my red; Hue makeþ me selde gled, My wyf þat shulde be; y dude as hue me bad, Line 145 of me hue is asad; euele mote hue þe! Hue clepeþ me "spille bred"; serewe vpon hyre hed!

Page 250

Scan of Page  250
View Page 250
for hue nul me yse; Line 150 ycham heuy so led; betere me were ded, þen þus alyue to be."
"ase ich rod þourh rome, Richest alre home, Line 155 wiþ murþes as ycholde: Ledys whyt so swon, [whyt, ms. wyht.] maidnes shene so bon, me come to biholde; & seyden on after on: Line 160 "ȝent ryd maximion [maximion, ms. maxinion.] wiþ is burnes bolde!" Nou nis non of þe, þat wolleþ me yse In mine cloþes olde." Line 165
"þis world is wok & les; Ynam noht as ych wes, Ych wot by myne chere; for gent ich wes & chys, & mon of muche pris, Line 170 & leof to ben yfere." [leof to ben yfere, inf. mit konditionaler Bedeutung: "angenehm, wenn ich Gesellschafter war", als Gesellschafter.]
"þer nes clerc ne knyht, ne mon of more myht, þat leuere wes in londe. Ystund is al my syht; Line 175 þis day me þuncheþ nyht, such is þe world to fonde!" [to fonde, vgl. W. L. X, 8.]
"fair ich wes of hewe, ant of loue trewe; þat lasteþ lutel stounde! Line 180

Page 251

Scan of Page  251
View Page 251
Line 180 þey þat me yknewe, hem may sore rewe; soth hit is yfounde."
"Of no þing þat y se ne gladieþ me no gle, Line 185 myn herte brekeþ atuo! for ich wes on of þe, [on of þe, ms. on þe; vgl. v. 163 u. 248.] þat woned wes glad to be, [wes, con|structio ad sensum; wir sollten "were" erwarten, der Redende reflektirt aber wesentlich auf sich selbst.] In londe þat wes þo. Nou icham liche a tre Line 190 þat loren haþ is ble, ne groweþ hit na mo; for þah icholde fle, ynot whyder te, [whyder, ms. wyder.] elde me worcheþ wo." Line 195
"stunt is al mi plawe, þat y wes woned to drawe, whil y wes so lyht." "y wolde y were in rest, lowe leid in chest; Line 200 my blisse is forlore; [for|lore, ms. forloren.] for mourne y make mest þe while þat hit lest, nou wo is me þer fore. ne gladieþ me no gest, Line 205 ne murgeþ me no fest, alas, þat y wes bore!"
"þis lond me þuncheþ west, deþ y doute mest, whider þat y shal te. Line 210

Page 252

Scan of Page  252
View Page 252
Line 210 Whet helpeþ hit ytold? ["Was hilft es, wenn es erzählt ist"; was hilft's, dass ich davon spreche.] Y waxe blo & cold, of lyue y wolde be!"
"When blosmes brekeþ on brere, murþes to me were, Line 215 & blyþe y was of mod; Care & kunde yfere changeþ al mi chere, & mengeþ al my blod. to longe ichaue ben here, Line 220 bi mo þen sixty ȝere, so y me vnderstod; Icholde þat ych were al so y neuer nere, my lyf is noþyng god." Line 225
"Myn neb þat wes so bryht So eny sterre lyht, falu hit is & won; [falu hit is & won, ms. falu is & won.] my body þat wes so wyht, styf hit stod vpryht: Line 230 y wes a mody mon! my mayn & eke mi myht, stunt is al my syht; lerneþ nou of þon: [þon ist dat. sg. neutr.] Nis non so kene knyht, Line 235 þat so ne byþ ydyht, When elde him comeþ on!"
"mi body þat wes strong, mi middel smal & long, ybroht hit is to grounde. Line 240 nou nabbe y nout þat ȝong, þat speche, ne þat song;

Page 253

Scan of Page  253
View Page 253
mi lif nys bote a stounde. þah y be men among, y gladie for no song Line 245 of haueke ne of hounde."
"my deþ icholde fle, for icham on of þe þat deȝeþ boute wounde. ne con y me no red, Line 250 myn herte is heui so led, & wel faste ybounde."
"ich wes of feyre leynþe: agon is al my streynþe in armes & in honde." Line 255 "er ich were þus old, ich wes of speche bold; ne recchi who hit here. [who, ms. wo.] nou icham old & cold, Whet helpeþ more ytold? [Vgl. v. 211. — Whet, ms. Wet.] Line 260 of lyue ycholde ich were."
"gentil ich wes & freo, wildore þen þe leo, er y bigon to hore; nou y nam nout so, Line 265 my weole ys turnd to wo, ant haþ ybe ful ȝore."
"Ant so bueþ oþer mo þat lyueden nou & þo, ne reccheþ of weole ne wo. [reccheþ: das Subjekt "oþer mo" ist aus v. 268 zu ergänzen.] Line 270 deþ is þat y munne: Me seggeþ þat hit is sunne; god brynge vs out of þo!
Amen, par charite! ant so mote hit be! Line 275
Do you have questions about this content? Need to report a problem? Please contact us.