A fourteenth century English Biblical version, edited by Anna C. Paues ...

About this Item

Title
A fourteenth century English Biblical version, edited by Anna C. Paues ...
Publication
Cambridge [Eng.]: The University press,
1904.
Rights/Permissions

The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact [email protected]. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact [email protected].

DPLA Rights Statement: No Copyright - United States

Link to this Item
http://name.umdl.umich.edu/AJG4507.0001.001
Cite this Item
"A fourteenth century English Biblical version, edited by Anna C. Paues ..." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/AJG4507.0001.001. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed June 19, 2025.

Pages

I. CORINTHIANS.

[verse 10] And [Corynthes in the margin, 1st corr. S.] to þe Corynthes he wryteþ, & seiþ, Breþeren, y prey ȝow by þe name of oure Lord Iesu Crist, þat ȝe suggen on þing, & þat þer ben none dyuysyones among ȝow; bote be ȝe parfyt in on wyt & in on cunnynge. [verse 11] For it is y-tolde me þat þer beþ stryuynges among ȝow. [verse 12] & y ne sugge bote þat, þat euerichone of ȝow saiþ, Ich am of Poule; & ych am of Apollo [y am of apollo repeated in the margin, 1st corr. S.] ; & ich am of Petur; & ich am of Crist. [verse 13] Þanne is Crist departed? Wheþer Poule were y-don on þe cros for ȝow? oþer wheþer ȝe weren [weren ȝe P.] y-baptyzed in þe name of Poule? [verse 14] & y þonke God þat y ne haue noȝt y-baptyzed none of ȝow, [verse 15] bote Crispen & Gayen; lest eny man sugge, þat ȝe ben y-baptyzed in my name. [verse 16] Safe ich baptyzed [S folio 38] Stephanies houshold, & y ne knewe no mo þat ych haue y-baptyzed. [verse 17] For Crist ne [om. P.] sende noȝt me for to baptyze, bote for-to preche þe gospel: noȝt in þe wysdom of wordes, þat þe cros of Crist ne be noȝt y-voyded [P folio 44] a-wey. [verse 18] For þe word of þe cros to þilke þat perescheþ [percheþ P. An e in the margin, S.] is foly; bote to þilke þat beþ y-safed, as to ous, it is þe vertu of God. [verse 19] For it is y-wryten, Ych wole dystruye [dystroye repeated in the margin, 1st corr. S.] þe wysdom of wyse men, & ych wole reprefe þe redynesse of redy men. [verse 20] Where [Wheþer P.] is þe wyse man? where [were P.] þe makere of þe lawe? where þe getere [gretere P.] of þe worlde [worde P.] ? ne haþ noȝt God mad þe wysdom of þis world folye? [verse 21] & for þat þe world in wysdom ne knew not God þorowȝ wysdom, it wes

Page 57

Scan of Page  57
View Page 57

plesynge to God by foly of prechynge maken hem saf þat byleueþ. [verse 22] For Iewes secheþ sygnes, & Grekes secheþ wysdom: [verse 23] bote we precheþ Crist þat is y-crucyfyed, þat is sclaundre [An e in the margin, S.] to [verse 24] þe Iewes, & foly to oþer mysbylefed men; bote to þilke þat beþ y-cleped, boþe Iewes & Grekes, we precheþ Crist þe wysdom of God, and þe vertue of God. [verse 25] For þat þat is folye of God it is wiser þan men; & [om. P.] þat is febel of God is strengere þan man. [verse 26] &, bryþeren, y-seo [Before seo erasure of y. The right half of o erased, S.] ȝe ȝoure clepynge, for nouþer mony [o in mony corrected from e, S.] wyse men aftur þe flesch, ne mony myȝty men, [verse 27] ne mony nobel men: bote þilke þinges þat beþ foly of þe worlde God ches, to confounde wyse men; & febel þinges of [verse 28] þe worlde God ches, to confounde stronge þinges; & þilke þinges þat weren noȝt nobel, but dispised of þe worlde, God chees, and [S folio 38b] þilke þinges [P folio 44b] þat beþ noȝt, to distruye þilke [verse 29] þinges þat beþ: þat eferich flesch ne reioysche hym noȝt in his siȝt. [verse 30] Bote of hym ȝe beþ in Iesu Crist, þat is y-mad wysdom to ous of God, & riȝtfulnesse, & holynesse, & for|buggynge: [verse 31] þat, as it is y-wryte, He þat ioyeþ, ioye he in God.

[verse 1] And [ii o in a late hand in the margin, S.] , bryþeren, whan þat ich com to ȝow, y ne come noȝt yn hyȝenesse of wordis ne of wysdom, schewenge to ȝow þe wytnesse of Crist. [verse 2] For ich demed þat y ne knewe no þing a-mong ȝow, bote Iesu Crist y-crucifyed. [verse 3] And ich wes a-mong ȝow in infirmyte, & in gret drede, & in quakynge. [verse 4] & my word & my predicacioun ne wes noȝt in semynge wordis [wordis repeated in the margin, 1st corr. S.] of mannes wysdom, bote in schewynge of þe spiryt & [verse 5] of vertu: þat ȝoure feiþ ne be noȝt in mannes wysdom, bote in þe vertu of God. [verse 6] & we spekeþ wysdom a-mong parfyt men: bote non wysdom of þis worlde, ne of þe princys of þis [verse 7] world þat beþ destruyed: bote we spekeþ þe wysdom of God in mysterie þat is y-hud, þe whuche wysdom God ordeynyd [verse 8] byfor þe worldes to oure ioye: þe whuche wysdom non of þe princes of þis worlde knew: for ȝif þei hadden y-knowe, þei [verse 9] nolde nefer haue crucyfyed þe Lord of blysse: but as it is

Page 58

Scan of Page  58
View Page 58

y-wryten, Þat þe eyȝe ne haþ noȝt y-seye, ne þe ere ne haþ noȝt y-herd, ne haþ noȝt y-styed up in-to mannes herte, þat God haþ [P folio 45] y-ordeyned to þilke þat lofeþ hym. [verse 10] Bote to ous God haþ y-schewed [S folio 39] hit by his Spiryt: for þe Spiryt sercheþ alle þinges, ȝe, & þe depe þinges of God. [verse 11] For what man knoweþ þilke þinges þat beþ of men, bote þe spiryt of man, þat is in hym? so þilke þinges þat beþ of God no man knoweþ, bote þe Spiryt of God. [verse 12] & we ne hafeþ noȝt vnder|fongen þe spiryt of þis worlde, bote þe spiryt þat is of God; þat we knowen þilke þinges þat beþ y-graunted to ous of [verse 13] God; þe whuche þinges we ne spekeþ noȝt in vntauȝt wordes of mannes wysdom, bote in þe techynge of þe Spiryt, tellynge [verse 14] to spirytual men spirytual þinges: bote þe bestych [e in the margin S.] man ne parceyfeþ noȝt þilke þinges þat beþ of þe Spiryt: for þei ne beþ but folye to hym, & he ne may noȝt vnderstonden, for he is [ded goslech in the margin, 1st corr. S. ded soþlyche follows, P. Cf. Vulg. quia spiritu|aliter examinatur.] examyned spirytualyche. [verse 15] Bote þe spirytual man demeþ alle þinges, & he ne is noȝt y-demed of no man. For [verse 16] it is y-wryten, Who [who þat P.] haþ y-knowe þe wyt of oure Lord, bote þe Spiryt of oure Lord, þat haþ enformed hym? & we habbeþ þe wyt & þe vnderstondynge of Crist.

[verse 1] And, bryþeren, y ne myȝte noȝt herbyfore speke to ȝow as to spirytual men, bote as to fleschlyche men, & as to smale children in Crist. [verse 2] Ich ȝef ȝow mylk [mylk repeated in marg. 1st corr. S.] to drynke, & noȝt mete; for þat tyme ȝe ne myȝte noȝt, ne ȝit now [After the w erasure of two letters, probably þe, S.] , ȝe ne mowe noȝt; [verse 3] for ȝit [P folio 45b] ȝe beþ fleschlyche: for whyles þer beþ [S folio 39b] enuye [enmye P.] & stryuynge a-mong ȝow, ne be ȝe noȝt fleschlyche, & walkeþ after þe flesch? [verse 4] For whyles þat on saiþ, Ich am of Poul; & an oþer, Ich am of Apollo; ne be ȝe noȝt men? [verse 5] & what þanne is Apollo? & what is Poul? His serfauntes in whom ȝe habbeþ byleued, & to eferich man as God haþ y-grauntyd [y erased and expunged before grauntyd, S.] . [verse 6] Y plaunted, & Apollo moysted; bote oure Lord ȝefeþ þe waxynge. [verse 7] & þerfore nouþer he þat plaunted is ouȝt, ne he þat moysted; bote he þat ȝefeþ þe waxynge is God. [verse 8] Bote he

Page 59

Scan of Page  59
View Page 59

þat plaunteþ & he þat moysteþ beþ on; & eferich man schal vnderfongen his mede aftur his trauayl. [verse 9] & we beþ Goddes helperes, & ȝe beþ Goddes erþe-tylyynge, & Goddes buyld|ynge. [verse 10] And aftur þe grace of God þat is y-granted to me, as a wys buyldere ich hafe y-sett a foundement; bote an oþer buldeþ abofe. Bote loke eferych man how he buyldeþ a-bofe. [verse 11] For no man may setten [setten repeated in the margin, 1st corr. S.] anoþer foundement þan þat þat is y-set, þat is Iesu Crist. [verse 12] & who-efer þat buyldeþ abofe þis foundement gold, oþer selfer, oþer precyous stones, treo [o nearly erased, S.] , oþer [verse 13] hey [om. P.] , oþer stubbel; eferich mannes werke schal ben openliche y-schewed; & þe day of oure Lord schal declaren it, for in fuyr it schal be schewed; & fuyr schal prefen whuch mannes werk. [verse 14] For whos werk þat is y-buyld a-bofe & dwelleþ stylle, it schal vndurfongen his mede. [verse 15] Bote whos werk branneþ a-wey [P folio 46] , he schal suffre harmynge: bote he schal be safed; bote þat schal ben as þoroȝ fuyr. [verse 16] Ne knowe ȝe noȝt þat ȝe beþ Goddes temple, & þe Spiryt of God [S folio 40] dwelleþ in ȝow? [verse 17] & who-efer þat defouleþ þe temple of God, God wole de|struyen [e in the margin, S.] hym: for ȝe beþ þe holy temple of God. [verse 18] No man bygyle ȝow: ȝef þer seme eny man among ȝow a wys man in þis world, be he y-maad a fool, þat he be a wys man. [verse 19] For þe wysdom of þis world is folye byfore God. For it is y-wryten, [verse 20] Ich wole take wyse men in hure folye: & eftsones, God knoweþ þat þe þouȝtes of wyse men beþ veyn. [verse 21] & þerfore no man reioyesche hym-selfen a-mong men. For alle þinges beþ [verse 22] ȝouren; wheþer hit be Poul, oþer Apollo, oþer Petur, oþer þis worlde, oþer lyf [þe lyf P.] , oþer deþ, oþer þinges þat beþ nouþe, oþer þinges þat schuleþ comen heraftur; for alle þinges beþ [verse 23] ȝouren; & ȝe beþ of Crist, & Crist is of God.

[verse 1] Bote þer is y-herd fornycacyoun a-mong ȝow, & such fornycacyoun as ne is noȝt a-mong mysbylefed men, in so muche þat summe of ȝow hafe his fadur wyf. [verse 2] & ȝe beþ y-blowe wiþ pruyde, & ȝe ne hafeþ y-mad no sorow, þat he be don a-wey from þe myddel of ȝow, þat haþ [om. P.] y-do þis dede. [verse 3] & ich, þat am absent in body & present in spiryt, hafe y-demed

Page 60

Scan of Page  60
View Page 60

[verse 4] as present [P folio 46b] þilke þat haþ y-don so, in þe nome of oure Lord Iesu Crist, whan ȝe beþ y-gedered to-gedere in my spiryt, wiþ [verse 5] þe vertu of oure Lord Iesu, to take þilke man to Satanas in slauȝt of his flesch, þat þe spiryt be saf in þe day of oure Lord Iesu Crist. [verse 6] Ȝoure ioyynge ne is noȝt good. Ne [S folio 40b] knowe ȝe noȝt þat a lytel sowrdowȝ [dowȝ repeated in the margin, 1st corr. (?) S.] schendeþ al-to-geder? [verse 7] Þerfore make ȝe clene ȝoure olde sowrdowȝ, þat ȝe ben a newe spryngenge to-gedere, as ȝe beþ þerf. For Crist is y-offred, [verse 8] oure astur-lomb [after lomb P.] : & þerfore ete we, not in þe olde sowrdowȝ, ne in sowrdouȝ of malyce, ne of wykkednes, bote in þerfnes of clernes & of trewþe. [verse 9] Y wrot to ȝow in an epystel þat ȝe ne [verse 10] medle noȝt wiþ lecchoures, ne wiþ none lecchoures of þis world, ne wiþ coueytous men, ne wiþ rafeneres, ne wiþ hem þat serfeþ mawmetes; for wharto schulde ȝe elles haue y-gon [verse 11] out from þe world: & now ych hafe y-wryte to ȝou þat ȝe ne medle noȝt wiþ hem; & ȝif he þat is y-cleped a broþer of ȝow is a lecchour, oþer a coueytous man, oþer serfynge to maw|metis, oþer a mysseggere, oþer dronkelew man, oþer a rafeyner; ne ete ȝe noȝt [ne ete ȝe noȝt repeated in the margin, 1st corr.(?) S.] wiþ such a manere man. [verse 12] & what is þat to me for-to demen of þilke þinges þat beþ wiþouten-forþ? Ne deme ȝe noȝt of [of inserted above the line, S.] þilke þinges þat beþ wiþinne-forþ? [verse 13] For þilke [P folio 7] þat beþ outen-forþ God schal deme. Doþ a-wey þat þing þat is efel from ȝow-selfen.

[verse 1] And dar þer any of ȝow, þat haþ any þing a-ȝeyn oþer, ben y-demed to-fore wikked men & noȝt to-fore goode men? [verse 2] Wheþer ȝe ne knowen noȝt þat goode men habbeþ to demen þis word? & ȝif þis world schal ben y-demed in ȝow, be ȝe noȝt worþi to demen þe leste þinges? [verse 3] Ne knowe ȝe noȝt þat we schulleþ demen angeles? [verse 4] How muche more þanne wordlyche þinges. & þerfore ȝif ȝe habbeþ wordlyche domes [S folio 41] a-mong ȝow, þilke þat beþ y-left worþi a-mong ȝou, ordeyneþ hem for to demen [For for to demen P. has to comen.] . [verse 5] To ȝoure schame y sugge it. Is þer no wys man of ȝow þat may [verse 6] demen by-twene hym & his broþer, bote on broþer st[r]yueþ [verse 7] in dom wiþ his broþer, & þis is a-mong mysbylefed men?

Page 61

Scan of Page  61
View Page 61

& now algates þer is sunne a-mong ȝow, þat ȝe han domes a-mong ȝou. Why ne suffre ȝe noȝt raþere wrong? Why ne suffre ȝe noȝt raþer gylynge? [verse 8] Bote ȝe doþ wrong in gyle also to ȝoure bryþeren. [verse 9] Wheþer ȝe knowe noȝt þat wykked men ne schuleþ noȝt haue þe kyngdom of heuene? Ne erre ȝe [ne erre ȝe repeated in the margin, 1st corr. (?) S.] noȝt: for nouþer lecchoures, ne þilke þat serfeþ false goddis, [verse 10] ne spouse-brekeres, ne sodomytes, ne þefes, ne coueytous men, ne dronken men, ne glotones, ne curseres, ne rafeneres, ne schulleþ not owe [P folio 47b] þe kyngdom of God. [verse 11] And ȝe weren suche: ȝe [om. P.] , bote ȝe beþ now y-wasche, & ȝe beþ y-halewed, & beþ y-iustyfyed in þe name of oure Lord Iesu Crist, & in þe Spiryt of oure God. [verse 12] Alle þinges beþ lefful to me, bote alle þinges ne beþ noȝt spedful to me. Alle þynges ben lefful to me, bote y ne schal noȝt ben ybrouȝt [y om. P.] aȝeyn vnder no mannes power [e in the margin, S.] . [verse 13] Mete to þe wombe, & wombe to þe mete: & God wole distruye boþe þe body & þe mete. & þe body ne is noȝt to fornycacyoun, bote to oure Lord: & oure Lord to þe body. [verse 14] & God haþ rered up oure Lord, & he wole areren us up by his verteu. [verse 15] And ne knowe ȝe noȝt þat ȝoure bodyes beþ membres of Crist? schal [S folio 41b] me take þanne Cristis membres, & make hem þe membres of an hore? God for|bede. [verse 16] Ne knowe ȝe noȝt þat he þat draweþ hym to an hore ys y-mad on body wiþ hure? For he seyde, þei schulleþ ben [ben (expunged) follows, S.] tweyn in on flesch. [verse 17] Bote þilke þat draweþ to God beþ on spirit. Fle ȝe fornycacyoun. [verse 18] Eferech synne þat a man doþ it is wiþ-outen þe body, bote he þat doþ fornycacyoun synneþ in-to his body. [verse 19] Wheþer ȝe ne knowe noȝt þat ȝoure membres beþ þe temple of þe Holy Gost, þat is in ȝou, whom ȝe han of God? [verse 20] & [P folio 48] ȝe ne beþ noȝt ȝoure owne; for ȝe beþ y-boȝt for a gret prys: & þerfore glorifye ȝe God & bere ȝe hym in ȝoure body.

[verse 1] And þo ilke þinges þat ȝe wryten to me, þat it is good for a man þat he ne touche no womman. [verse 2] Bote, for forny|cacioun, eferich man hafe his [his in a later hand above the line, S. a P.] wyf, & eferiche womman hure

Page 62

Scan of Page  62
View Page 62

housbonde [husbond repeated in the margin, S.] . [verse 3] & þe housbonde ȝelde his dette to his wyf; & þe womman also to hure housbonde. [verse 4] Þe womman ne haþ no [om. P.] power of hure owne body, bote þe housbonde haþ: ne þe housbonde ne haþ no power of his owne body, bote þe womman haþ. [verse 5] Ne bygyle ȝe noȝt to-gedere, but it be to [om. P.] a certeyn tyme of ȝoure boþe assent, þat ȝe ben occupyed in preyynge, & afturward turne ȝe aȝeyn to þe same doynge, þat þe defel ne tempte ȝow noȝt for ȝoure in-contynence. [verse 6] Bote þese þinges y sugge to ȝow ȝefynge ȝou lefe, & noȝt comaun|dynge. [verse 7] For ich wole þat alle men ben as ich myselfe. Bote eferyche man haþ a propre ȝifte of [S folio 42] God, on man so, & an oþer man so. [verse 8] & y seye to þilke þat beþ vn-weddyd & to wydewes, It is good for hem to ben so, ȝif þei dwellen stille as ych do. [verse 9] Bote ȝif þei [P folio 48b] mowe noȝt ben contynent, ben þei y-wedded: yt is betur to ben y-wedded þan to ben y-brent. [verse 10] Bote to þilke þat beþ ywedded [y weddeþ P.] to-gedere ych comaunde, & not ych, bote oure Lord, þat þe wyf ne [ne be P.] departe hure [verse 11] noȝt from hure housbonde, & ȝif heo doþ [þ erased after the o, S. doþ P.] , dwelle he[o] [sche inserted in later hand on erasure, S. he P.] stille vn-wedded, oþer elles turne heo a-ȝeyn to hure hous|bonde, & þe housbonde ne lefe noȝt his wyf. [verse 12] To oþer men y seye, & not oure Lord, A man þat haþ a mysbylefyd wyf & heo [ȝe P.] assenteþ to dwelle stille wiþ hym, ne lefe he noȝt hure. [verse 13] & þe womman þat haþ a [haþ a in the margin with caret to mark insertion, S.] mysbylefed man to housbonde þat assenteþ to dwelle wiþ hure, ne lefe heo [ȝe P.] noȝt hure housbonde. [verse 14] For a mysbylefed man is y-maad holy þoroȝ a feyþful womman, & a mysbyleued womman is y-mad holy þorowȝ a feyþful man: oþer elles ȝoure children weren vnclene; bote now þei beþ holy. [verse 15] & ȝif þilke þat is mysbylefed goþ a-wey, go he a-wey: for in suche nouþer broþer ne suster is soget to þraldam: bote in pes God haþ y-cleped us. [verse 16] & þerfore ȝif þe womman knoweþ þat heo schal safen hure housbonde, oþer þe [verse 17] man knoweþ þat he schal safen his wyf: ryȝt as God haþ departed to eferych man, & as God haþ y-cleped eferich man, so walke he as y teche in alle [S folio 42b] churches. [verse 18] He þat is circum|sidid

Page 63

Scan of Page  63
View Page 63

[P folio 49] & is y-cleped, ne brynge he noȝt to þe prepucye. & he þat is y-cleped in þe prepucye, ne be he noȝt y-circumsydid. [verse 19] For circumscycyoun is noȝt, ne þe prepucye nouþer; bote þe kepynges of þe comaundementis of God. [verse 20] & eferiche man in þe clepynge þat he is ycleped, duelle he stille to-fore God. [verse 21] Ȝif þou art a serfaunt þat art y-cleped, ne charge þou noȝt; but ȝif þou myȝt be mad fre, vse it þe more. [verse 22] For he þat is y-cleped in oure Lord, he is oure lordes serfaunt & is freman; also he þat is a fre man & y-cleped, he is Cristis serfaunt. [verse 23] Ȝe beþ y-boȝt þorowȝ prys; ne wilne ȝe noȝt to ben y-mad mennes serfauntes. [verse 24] & eferiche man in þat þing þat he is y-cleped broþer, in þat dwelle he stille to-fore God. [verse 25] Of maydenes y ne hafe non commaundement: bote a counseyl ych ȝefe as he þat haþ y-had mercy of God, þat y be trewe. [verse 26] For y trowe þat it be good for þe nede þat is nouþe, & þat it is good to a man for-to be so. [verse 27] Bote ȝif þou art y-bounden to þi wyf, ne seche þou noȝt to ben vnbounden. Ȝif þou art vnbounden, ne wilne þou noȝt to sechen a wyf. [verse 28] & ȝif þou takest þe a wyf, þou ne synnest noȝt; & ȝif a mayde be y-wedded, heo ne synneþ nouþer. Naþeles suche schulleþ haue tribulacyoun of hure flesch: bote y spare ȝow. [verse 29] & bryþeren, y sey to ȝow þese þinges, tyme is schort; an oþer is, þilke þat [S folio 43] habbeþ wyfes [P folio 49b] , ben þei, as þouȝ þei ne hadden none [verse 30] wyfes; & þilke þat wepeþ, as þilke þat wepeþ noȝt; & þilke þat ioyeþ, as þilke [After þilke erasure of four letters. An e in the margin, S.] þat ioyeþ noȝt; & þilke þat buggeþ, as [verse 31] þilke þat oweþ no þing; & þilke þat vseþ þis worlde, as þauȝ þei ne vsed it noȝt: for þe fygure of þis worlde passeþ forþ. [verse 32] & ych wole þat ȝe ben wiþ-outen bysynesse of þe worlde. He þat haþ no wyf þenkeþ whuche þinges beþ of God, & [om. P.] how [verse 33] he schal plese God [God but...schal plese inserted later, P.] : but he þat haþ a wyf is bisy aboute þinges þat beþ of þe worlde, & how he schal plese [God but...schal plese inserted later, P.] his wyf, & so he is departed. [verse 34] & a womman þat is a mayden & vn|wedded þinkeþ whuche þinges beþ of God, & þat heo be holy in body & in spiryt: but heo þat is y-wedded þynkeþ þinges þat beþ of þe worlde, & how heo schal plesen hure housbonde.

Page 64

Scan of Page  64
View Page 64

[verse 35] But þese þinges y sey to ȝow for ȝoure profyte; noȝt þat y þrowe to ȝow a gren, but for þat þing þat is honest, & þat it [ȝe P.] ȝefe ȝow myȝt to knowe wiþ-outen lattynge to bysechen oure Lord. [verse 36] & he þat troweþ þat me holdeþ hym an efel man for his mayde, þat heo [heo in the margin with caret to mark insertion, S. ȝe P.] is ouer-waxe, & it mote be so: þat he haþ wylle to don do he; for þouȝ he be wedded, heo ne synneþ noȝt. [verse 37] & he þat haþ sadlyche y-stabled in his herte, noȝt hafynge nede, but power of his wylle, & haþ y-demed in his herte to kepen [First e inserted above the line, S.] his mayde, he doþ wel. [verse 38] & he þat maryeþ his mayde doþ wel also; & he doþ [P folio 50] betere [S folio 43b] þat maryeþ hure noȝt. [verse 39] Also longe as a wommannes housbonde lyfeþ, heo [ȝe P.] is y-bounde to þe lawe; bote ȝif hure housbonde dye, heo [ȝe P.] is delyfered from þe lawe of hure housbonde: be heo y-wedded to whom heo [ȝe P.] wole, bote onlyche in God. [verse 40] Bote heo [ȝhe P.] is muche more betere ȝef heo [ȝhe P.] dwelle stille so, aftur my counseyl: & y trowe þat ych haue þe Spiryt of God.

[verse 1] , [verse 2] Be [fini C vii; C x in the margin, P.] ȝe my foleweres, as ych am Cristis folewere. And my bryþeren, y preyse [preye P.] ȝow, for in alle þinges ȝe hafeþ mynde of me; & riȝt so as ych ȝefe ȝou my comaundementis, so ȝe holdeþ hem. [verse 3] And ych wole þat ȝe knowen, þat þe hed of eferych womman is a man; & þe hed of eferich man is Crist; & þe hed of Crist is God. [verse 4] Eferich man þat preyeþ oþer prophecyeþ wiþ a kefered hed, he defouleþ his hed. [verse 5] Bote eferech womman þat preyeþ oþer prophecyeþ wiþ hed [þe hed P.] vn|heled, defouleþ hure hed: for it is al on as þouȝ he [it P.] were balled. [verse 6] For ȝif a womman be noȝt y-kefered, be heo y-dodded: & ȝif it be foul for a womman to ben y-dodded oþer balled, wrye heo hure hed. [verse 7] But a man ne schal noȝt wrye his hed, for he is þe ymage & þe ioye of God: & þe womman is þe ioye of a man. [verse 8] For þe man ne is noȝt of [verse 9] womman, bote þe womman is of man: for man ne [P folio 50b] is noȝt [verse 10] y-mad for þe womman, bote þe womman for þe man: & þerfore þe womman schal haue an [S folio 44] helyng on hure hed, for angeles. [verse 11] Naþeles nouþer man wiþ-oute womman, ne womman

Page 65

Scan of Page  65
View Page 65

wiþ-outen man in oure Lord. [verse 12] For riȝt as womman is man, riȝt so man is þorowȝ womman; & alle þei beþ of God. [verse 13] Deme ȝe ȝow-selfe: wheþer it byseme a womman vnkefered to preyen to God? [verse 14] Þe kynde of hem techeþ ȝow: & ȝif [verse 15] a man norsche his her, it is schenschype to hym; bote ȝif a womman norsche hure her, it is worschupe for hure: for heres beþ y-ȝeuen to hure for hure keferynge. [verse 16] And ȝif þer be any of ȝow a stryfer, we ne hafeþ no suche custom, ne Goddes churche nouþer. [verse 17] & þese þinges y bydde ȝow, noȝt preysynge [in pr. P.] , þat ȝe comeþ to-gedere in þe churche. [verse 18] Ich heere þat þer be dissensyones a-mong ȝow, and a party y trowe it. [verse 19] For it byhofeþ þat þer ben heresyes a-mong ȝow, þat þilke þat beþ apprefed men a-mong ȝow ben openlyche y-schewed. [verse 20] And þerfore whan ȝe comeþ to-gedere in-to on, now it falleþ [verse 21] noȝt for ȝow to eten oure Lordes soper [sakerment added in the margin, 1st corr. S.] : for eferich man takeþ byfore his soper for-to eten; & on is an-hungred, & an|oþer [om. P.] is dronken. [verse 22] Wheþer ȝe ne hafeþ none houses to eten in & drynken in [& P.] ? oþer ȝe dispiseþ Godes churche, & schendeþ þilke þat haueþ none houses? What schal [P folio 51] ich seye to ȝow? Ich preyse ȝow, bote in þis ich preyse ȝow noȝt. [verse 23] And ich hafe vnderfongen of oure Lord þat ich hafe y-take to ȝow: for oure Lord Iesus in þat nyȝt þat he was y-take [nota in the margin; ] [S folio 44b] toke bred; [verse 24] & dude þankynges to God, & brake it, & seyde, Take ȝe, & ete ȝe: þis is my body þat schal be take for ȝou: makeþ þis in mynde of me. [verse 25] Also aftur þat he had souped [y souped P.] he toke þe cuppe, & seyde, Þis cuppe is a newe testament in my blod: makeþ þis, as ofte as ȝe drynkeþ, in mynde of me. [verse 26] For as ofte syþes as ȝe eteþ þis bred, & drynkeþ þis cuppe, ȝe schulen schewen þe deþ of oure Lord forto [tyl P.] þat he come. [verse 27] & so who-euere þat eteþ þis bred or drynkeþ þe cuppe of oure Lord vnworþylyche [vn inserted above the line, S.] , he schal be gulty of oure Lordes body & his blood. [verse 28] And þerfore prefe a man hym-selfe, & so ete he of þis bred, & drynke he of þis cuppe. [verse 29] For he [om. P.] þat eteþ & drynkeþ vnworþiliche, eteþ & drynkeþ dom to hym|selfe, noȝt demynge oure Lordes body. [verse 30] & among ȝow þer

Page 66

Scan of Page  66
View Page 66

beþ many seke & many febel, & many beþ aslepe. [verse 31] & ȝif we demen ous-selfe, þanne ne schulde we noȝt ben y-demed. [verse 32] But whyles þat we beþ y-demed of oure Lord [P folio 51b] , we beþ a-mendyd, þat we ne be noȝt y-dampned wiþ þis world. [verse 33] And þerfore, breþeren, whan ȝe comeþ for-to eten, abyde ȝe to|gydere eferichone oþer. [verse 34] & ȝif þat any man be an-hungred, ete he at home, þat ȝe ne come noȝt to-gedere in-to dom. Oþer þinges y wole ordeyne whanne þat y come my-selfen.

[verse 1] Of spirytual þinges, my breþeren, y ne wole noȝt þat ȝe ben vnknowynge. [verse 2] For ȝe wyteþ wel þat whylys ȝe weren mysbyleued, as ȝee weren y-lad, ȝe wenten to dombe maw|metes. [verse 3] And [S folio 45] þerfore y certefye ȝow, þat no man spekynge in þe spiryt of God seiþ, A-cursed Iesu; & no man may seye, Oure Lord Iesus, bote it be in þe Holy Spiryt. [verse 4] And þer ben dyuerse graces, bote it is al on Spiryt. [verse 5] And þer ben dyuerse seruynges, bote it is al on Lord. [verse 6] And þer ben dyuerse manere werchynges, bote it is on God, þat worcheþ alle þinges in alle þinges. [verse 7] & to eferich man þer is y-graunted a schewynge of þe spiryt to profyte. [verse 8] To on man [to on man repeated in the margin, 1st corr. Below it peuyte in a XVIth century hand, S.] þer is y-graunted speche of wysdom þoroȝ þe Spiryt; to anoþer man [verse 9] speche of kunnynge þoroȝ þe same Spiryt; to anoþer man feiþ in þe same Spiryt; to an-oþer man [P folio 52] grace of helynge [verse 10] men; to an-oþer man werchynge of vertues; to an-oþer pro|phecye; to an-oþer discrecyoun of spirytes: to an-oþer dyuerse [verse 11] kyndes of langages; to an-oþer interpretacyoun of wordis: and alle þese þinges wercheþ on Spiryt, departynge to dyuerse men as he wole hym-self. [verse 12] And ryȝt as þe body is on, & haþ many membres, & þouȝ þe membres ben many, ȝit þei beþ alle on body; riȝt so Crist. [verse 13] For in on spiryt alle we beþ y-baptyzed into on body, boþe Iewes & oþer Gentyles, and serfauntes & freo men: & alle we haueþ y-drunke of on Spiryt. [verse 14] & þe body ne is noȝt for on membre, bote many membres. [verse 15] & ȝif þe fot seiþ, Y ne am noȝt þe hond, y ne am noȝt of þe body; ȝet he is ner-þe-latere of þe body. [verse 16] & ȝif þe ere seiþ, For y ne am noȝt þe yȝe, y ne am noȝt of þe body; he ne is nefer-þe|latere of þe body. [verse 17] Ȝef al þe body were yȝe [S folio 45b] , where were þe

Page 67

Scan of Page  67
View Page 67

herynge? & ȝif al were herynge, where were smellynge? [verse 18] Bote now God haþ y-set þe membres eferychone of hem in þe body, as he wole hym-selfen. [verse 19] & ȝif alle þe membres weren on membre, where were þe body? [verse 20] Bote now þe membres beþ many, bote þe body ne is but on. [verse 21] And þe yȝe ne may not seye to þe hond, Me nedeþ noȝt þyne workus [P folio 52b] : ne þe hed to þe feet, Ȝe ne beþ noȝt nedeful to me. [verse 22] Bote þilke membres of [verse 23] þe body þat semeþ most febel, þei [þat P.] beþ most nedful: & þilke membres þat semeþ us most vnnobel of þe body, aboute hem we doþ most worschupe; & þilke membres þat beþ most in|honest, [verse 24] to hem we doþ most honestee; for oure honeste membres ne haueþ nede of no þing: bote God haþ y-tempred þe body, ȝefynge to hym þat fayled ouȝt þe more worschupe; [verse 25] þat þer be no debate in þe body, bote þat [om. P.] alle þe membres ben bysy eferichone for oþer. [verse 26] And ȝif any membre suffre any þing, suffren alle þe membres to-gedere; oþer ȝif on membre ioye, ioyen alle þe membres to-gedere. [verse 27] & ȝe beþ Cristis body, & membres of a membre. [verse 28] And God haþ y-put in his churche, furst sum men aposteles, in þe secunde place prophetes, in [& in P.] þe þridde techeres, seþþe vertues, seþþe graces of helynge men, helpynges, gouernynges, dyuerse kyndes of langages, interpre|tacyons of wordys. [verse 29] Wheþer [S folio 46] alle ben aposteles? oþer alle [verse 30] prophetes? oþer alle techeres? oþer alle vertues? wheþer alle men han grace to hele men? wheþer alle men speken dyuerse [P folio 53] langages? wheþer alle men maken interpretacyoun of wordys? Folewe ȝe þe betre ȝiftes of grace. [verse 31] & ȝit y wole schewe ȝow a more excellent weye.

[verse 1] Ȝef [The rubric in P is a Z.] þat y speke wiþ mennes tunges oþer wiþ aungeles tunges, & y ne hafe noȝt charyte [charyte repeated in the margin, 1st corr. S.] , y am y-mad as bras þat souneþ, oþer a cymbal þat souneþ. [verse 2] & ȝef y haue eueriche prophecye, and knowe alle pryuetees, & ȝif y haue euery cunnynge & euery feiþ, so þat y mowe mefen hulles from hure places, ȝif y ne hafe no charite, y ne am noȝt. [verse 3] And ȝif y dele al my catel in-to pore mennes lyflode, & ȝefe my body to brenne, & y ne hafe no charite, it profyteþ me no þing.

Page 68

Scan of Page  68
View Page 68

[verse 4] Charite is pacyent & benygne; charite ne hateþ no man, [verse 5] ne doþ not wykkedlyche, ne is not y-blowe wiþ pruyde; he ne [om. P.] is not coueytous, he ne secheþ noȝt his owne þinges, he ne [verse 6] is noȝt y-wraþþed, he ne þenkeþ non yuel, ne ioyeþ noȝt up-on [verse 7] wykkednesse, bote ioyeþ to trewþe; alle þinges he suffreþ, alle þinges he byleueþ, alle þinges he hopeþ, alle þinges he abydeþ. [verse 8] Charite ne falleþ nefer a-wey: wheþer þat pro|phecyes schuleþ ben voydyd a-wey [S folio 46b] , oþer langages schulen [P folio 53b] cessen, oþer cunnynge schal be destroyed. [verse 9] For a party we knoweþ, & a party we prophecyeþ. [verse 10] Bote whanne þat comeþ þat is parfyt, þanne it schal ben voyded þat þinge þat ne is bote a party. [verse 11] Whan y was a lytel chylde, I spak as a lytel chyld, & y þouȝte as a lytel child, & y safered as a lytel chyld: bote whenne y was man, y voyded a-wey þilke þinges þat weren of childhode. [verse 12] We seþ now þorowȝ a myrour in derk|nesse, bote þanne we schulen sen facé to face. Now y knowe a partye, bote þanne y schal knowe ryȝt as y am y-knowe my-selfe. [verse 13] & now dwelleþ þes þinges, feiþ, hope, & charite; bote þe grettest of þese is charyte.

Do you have questions about this content? Need to report a problem? Please contact us.