Middle English Dictionary Entry
ǒuten adj.
Entry Info
Forms | ǒuten adj. Also uten. |
Etymology | From adv. |
Definitions (Senses and Subsenses)
1.
(a) Foreign, alien, strange; ~ ladde, a foreign soldier; ~ strete, a byway, an unfrequented road; (b) of food or provisions: exhausted, used up.
Associated quotations
a
- (c1300) Havelok (LdMisc 108)2153 : He was birkabeynes sone..þat was hem wone Wel to yeme, and wel were Ageynes uten-laddes here.
- (c1300) Havelok (LdMisc 108)2580 : Lokes hware here at grimesbi Hise uten-laddes here comen.
- a1325(c1250) Gen.& Ex.(Corp-C 444)1741 : Laban ferde..Fro caram in-to vten stede.
- a1400 NVPsalter (Vsp D.7)17.49 : Outen [L alieni] sones to me lighed þai, Outen sones elded er þai.
- a1400 NVPsalter (Vsp D.7)136.5 : Hou sal we singe sange..Ofe lauerd in outen [L aliena] land?
- a1425(?c1375) NHom.(3) Leg.(Hrl 4196)155/259 : Þai went þam till ane owten-strete, For þai wald noght saint Martyn mete.
- a1425 Proph.6 Kings (Glb E.9)181 : Vnderlout sall he mak ilk outen land To be at his will.
- ?a1425(?a1350) Castleford Chron.(Göt Hist 740)23910 : Dampnede paighiens..in help of þe traitor comes Fra outen landes and oþer kyngdomes.
b
- (c1300) Havelok (LdMisc 108)842 : I wene that we deye mone For hunger, þis dere is so strong, And hure mete is uten long.