Selections from early Middle English, 1130-1250 [extracts]

About this Item

Title
Selections from early Middle English, 1130-1250 [extracts]
Author
Hall, Joseph, 1854-1927.
Publication
Oxford,: The Clarendon press,
1920.
Rights/Permissions

The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact dlps-help@umich.edu. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact libraryit-info@umich.edu .

DPLA Rights Statement: No Copyright - United States

Subject terms
English language -- Middle English, 1100-1500 -- Readers.
Cite this Item
"Selections from early Middle English, 1130-1250 [extracts]." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/CME00035. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed May 12, 2024.

Pages

A. THE SEVEN DEADLY SINS

[Þ]us mine leoue frend iþe wildernesse þat ge [p. 127] gat in wid godes folc toward ierusalemes londe þat [p. 126] is þe riche of heouene{punctel} beod þuliche bestes þulliche wurmes · Ne nat ich nan sunne þat ne mai beon ilad · oþer to an of ham seoluen oþer to hare streones · vnstaþelfast bi leaue · agein hali lare · nis hit of [ 5] prude inobedience? Herto falled sigaldren · false teolunges · Lefunge o nore. o swefne & alle wicchecraftes. Neominge of husel in ei heaued sunne · oþer ai oþer sacrement · nis hit spece of prude{punctel} þat ich cleopede presumpciun · gif me wat hwat sunne hit is. Gif me hit nat naut{punctel} þenne is hit gemeles vnder accidie · þat ich slouþe cleopede. [ 10] þe þat ne warned oþer of his uuel · oþer of his bigete · nis hit slaþ gemeles oþer attri onde? To thehewen mis · et halden cwude · fundes oþer lane · nis þis giscunge{punctel} þeofþe. at halden oþeres hure ouer his richte terme · nis hit strong reflac. þat is under gissunge{punctel} gif me gemed wurse ai þing [p. 128] ilened · oþer bitahted te witene þen [ 15] he wene þat hit ah · nis oþer tricherie · oþer gemeles of slauþe. Alswa is dusi hest · oþer folliche iplicht trouþe Longe beon un bisch∣bed · falsliche gan to schrifte · oþer to longe abiden · Ne teachen god child pater noster · Ne Credo · þeos & alle þulliche · beod ilad to slauþe · þat is þe feorþe moder of þe seoue sunnen · þeo dronc druch [ 20] oþer ai þing dude hwer þurh na child ne shulde beon on hire istreoned · oþer þat istreonede shulde for wurþen{punctel} Nis þis strong monslaht of galnasse awakened{punctel} Alle sunnen sunderliche bi hare nomeliche nome ne mahte na mon rikenen. Ah iþeo þat ich habbe iseid{punctel} alle oþere beod bilokene. An nis ich wene namon þat ne mai [ 25] under stonden him of his sunnen nomeliche wnder summe of þe ilke þat imene{punctel} þe beod þer i writene.

[O]f þeos sewe beastes & of hare strenes iwildernesse of anlich lif is iseid hiderto [p. 129] þe alle þe forfarinde fondet te fordonne. þe Leon of prude slead alle þe prude. Alle þat beod [ 30]

Page 57

hehe & for hehe iheorted. þe aetri neddre{punctel} þe ond fule. & þe luþere iþonked. wredfule þe unicorne. Al swa of þen oþer areawe. to god ha beod isleine · Ah ha libbed to þe feond & beod alle in is hird · & serued him in his curt · Euch of þe mester þet him to falleð.

[Þ]E prude beod his bemeres · Drahed wind inward · of worldlich [ 35] hereword · & eft wid idel ige'l'p puffed hit utward · as þe bemares dod. Makied noise & lud drem to shawen hare prude. Ah gif ha uel þothten · of godes bemeres of þe englene bemen · þat shulen afour half þe word · bi fore þe grurefule dom grisliche blawen · Arised deade arised · Cumed to drichtines domes for to beon idemed · þer na prud [ 40] bemere ne shal beon iboregen · Gif ha þohten wel þis · ha walden inoh raþe iþe deoueles seruise dimluker bemen. Of þeose bemeres sei'd' [p. 130] Jeremie · Onager solitarius in desiderio suo attraxit uentum amoris sui · Of þe wind drahinde in for luue of hereword{punctel} seid as ich seide. [ 45]

[S]umme iugelurs beod þe ne cunen seruin of nan oþer gleo buten maken cheres · wrenchen þe mud mis shuli wid þe ehnen. of þis mester seruid þe unseli eon'd'fule iþe deoueles curt · to bringen a lahtre hare on'd'fule leouerð. gef ei ded wel oþer seid wel{punctel} ne mahen ha nanes weis liki þiderwarð wid richt ehe of god heorte · Ah [ 50] winked o þet half & bi halded a luft gif þer is out to et wite oþer{punctel} ladliche þiderward shuled mid eiþer. hwen ha ihered þat god skletteð þe earen adun · Ah þe lust a gein þet uuel is ea wid opene. þenne wrenched þe mud mis{punctel} hwen he turned þet god to uuel · & gef hit is [p. 131] sumdel uuel{punctel} þurh more lastunge wrenched hit to [ 55] wurse. þeos beod for quiddares hare ahne prophetes. þeos bodied biuoren hu þe ateliche deouelen shulen get agastan ham wid hare grennunge · & hu ha shulen ham seolf grennen & niwelen · & makien sur semblant · for þe muchele angoise iþe pine of helle. Ah forþi ha beod þe lesse te meanen · þat ha bi foren hont leorned ha meoster te [ 60] makien grim chere.

[Þ]E wreadfule biuoren þe feond skirmed mid kniwes · is his knif warpare · & pleied mid sweordes · bered ham bi þe sharpe ord

Page 59

open his tunge. swerd & knif eiþer beod sherpe & keorwinde: word þat he warped from him & skirmed toward oþere. And he boded hu [ 65] þe deouelen shulen pleien wid him · mid hare sharpe eawles · Skirmin wid him abuten · & dusten as a pilche [p. 132] clut · Euch toward oþere · & wid helle sweordes asnesen þurh ut þat beod kene & eateliche keorwinde pinen.

[Þ]E slauwe lid & sleped oþe deoules barm as his deore deorling · & [ 70] þe deouel leid his tutel dun to his earen · & tutelid him al þat he eawer uule. for swa hit is sikerliche to hwam se is idel of god · Meaþeled þe feond georne. & þe idele underweng luueliche his lare · Idel & gemeles is þes deoueles bernes slep · Ah he shal a domes dai grimliche abreiden · wid þe dredfule drem of þe englene bemen · & in [ 75] helle wondrede etheliche wakien · Surgite mortui qui jacetis in sepulcris · surgite & venite ad Judicium saluatoris.

[Þ]E gissere is his eskebah · fared abuten esken · & bisiliche stured him te rukelen te gederes · muchele & monie ruken · blawed þer [p. 133] in · & blend him seolf · paþered & maked þer in figures of [ 80] augrim · As þeos rich'k'eneres dod þat habbed muche te rikenen. þis is þes kanges blisse · & þe feond bi hald þis gomen · & lahed þat he bersteð. wel under stonde þis euch mon · þat gold ba & seoluer · & euch worldlich ahte · nis buten eorðe & esken þat ablent euchmon þat in ham blaweð · þat is þat þat bolehed ham þurh ham in heorte [ 85] prude. And al þat he rukeled & gedered to gedere · & ethalt of ani þing þat nis buten esken mare þen hit neodeð{punctel} shal in helle wurden him tadden & neddren · & ba as ysaie seið shulen beon of wurmes his cuuertur & his 'þ'witel þat neolden war wið neodfule feden & shruden. Subter te sternetur tinea & operimentum tụum [ 90] uermis.

[Þ]E giuere glutun is þes deoules manciple · Ah he stiked eauer iceler oþer icuche [p. 134] ne · his heorte is iþe dishes · his þoht al iþe nappes · his lif iþe tunne · his saule iþe crohhe · kimed bi woren his lauert bi smudded & bi smured · A dich in his an hond · A scale in [ 95] his oþer · Meadeled mis wordes wigeled as for drunken · mon þat haued mint to fallen · bi halt his greate wombe. & þe deouel lahheð. Þeos þreated þus god þurh ysaie · Serui mei commedent & uos esurietis

Page 61

&c'. Mine men shulen eoten · & ow shal eawer hungren · & ge shulen beon feondes fode world buten ende. Quantum gl[ori]fi∣cauit [ 100] se & in deliciis fuit{punctel} tantum date illi tormentum & luctum · Apocalipsis · Contra unum quod miscuit date illi duo · gef þen kelche cuppe wallinde bras te drinken · geot in his wide þrote · þat he swelte in wið. agein gef him twa. þullich is godes dom agein giwere & druncwile iþe apocalipse. [ 105]

Notes

Do you have questions about this content? Need to report a problem? Please contact us.