Selections from early Middle English, 1130-1250 [extracts]

About this Item

Title
Selections from early Middle English, 1130-1250 [extracts]
Author
Hall, Joseph, 1854-1927.
Publication
Oxford,: The Clarendon press,
1920.
Rights/Permissions

The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact dlps-help@umich.edu. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact libraryit-info@umich.edu .

DPLA Rights Statement: No Copyright - United States

Subject terms
English language -- Middle English, 1100-1500 -- Readers.
Cite this Item
"Selections from early Middle English, 1130-1250 [extracts]." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/CME00035. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed May 23, 2024.

Pages

IX. ANCRENE WISSE (CORPUS MS.)
B. THE OUTER RULE

Ȝe mine leoue sustren bute ȝef neod ow driue & ower [f. 112 v] meistre hit reade · ne schulen habbe na beast bute cat ane. Ancre þe haueð ahte · þuncheð bet husewif ase Marthe wes · ne lihtliche ne mei ha nawt beo Marie marthe suster wið griðfullnesse [f. 113 r] of heorte. for þenne mot ha þenchen of þe kues foddre · of heorde [ 5] monne hure · Olhnin þe heiward · wearien hwen he punt hire · & ȝelden þah þe hearmes. ladlich þing is hit wat crist hwen me makeð i tune man of ancre ahte. Nu þenne ȝef eani mot nedlunge habben hit · loki {that} hit namon ne eili ne ne hearmi · ne {that} hire þoht ne beo nawiht þron ifestnet. ancre ne ah to habben na þing {that} utward drahe hire [ 10] heorte. Na chaffere ne driue ȝe · ancre {that} is chepilt · {that} is · buð forte sullen efter biȝete · ha chepeð hire sawle þe chapmon of helle. þing þah {that} ha wurcheð ha mei þurh hire meistres read{punctel} for hire neode sullen · hali men sumhwile liueden bi hare honden.

Nawt deore dehtren ne wite ȝe in ower hus of oðer monne [ 15] þinges · ne ahte ne claðes · ne boistes · ne chartres · Scoren ne cyrograffes · ne þe chirch uestemenz · ne þe calices · bute neode oðer strengðe hit makie{punctel} oðer muchel eie. Of swuch witunge is muchel vuel ilumpen ofte siðen. IN wið ower wanes ne leote ȝe namon slepeN ·

Page 62

ȝef muchel neod mid alle makeð breoken ower hus · hwil hit eauer is [ 20] ibroken · habbeð þrinne wið ow a wummon of cleane lif deies ant nihteS. FOR þi {that} wepmen ne seoð ow ne ȝe ham · wel mei don of ower clað beo hit hwit beo hit blac bute hit beo unorne · warm & wel iwraht · felles wel itawet · & habbeð ase monie as ow to neodeð to bedde & to rugge. [ 25]

Nest flesch ne schal nan werien linnene clað bute hit beo of hearde & of greate heorden. Stamin habbe hwa se wule · hwa se wule beo buten. Ȝe schulen in an hetter ant igurd liggen · swa leoðeliche þah {that} ȝe mahen honden put [f. 113 v] ten þer under. Nest lich nan ne gurde hire wið na cunne gurdles: bute þurh schriftes leaue. Ne [ 30] beore nan irn ne here · ne ilespiles felles · ne ne beate hire þer wið{punctel} ne wið scurge i leadet · wið holin ne wið breres · ne biblodgi hire seolf{punctel} wið ute schriftes leaue · nohwer ne binetli hire · ne ne beate bi uoren · ne na keoruunge ne keorue · ne ne neome ed eanes to luðere disceplines · temptaciuns forte acwenchen · ne for na bote [ 35] aȝein cundeliche secnesses · nan uncundelich lechecreft ne leue ȝe ne ne fondin · wið uten ower meistres read{punctel} leste ow stonde wurse. Ower schon i winter beon meoke · greate & warme. I sumer ȝe habbeð leaue bearuot gan & sitten & lihte scheos werieN · Hosen wið ute vampez{punctel} ligge in hwa se likeð · Ischeoed ne slepe ȝe nawt · ne [ 40] noh wer bute i bedde. Sum wummon inohreaðe wereð þe brech of here ful wel icnottet · þe streapeles dun to þe vet ilacet ful feaste · ah eauer is best þe swete & te swote heorte. Me is leouere {that} ȝe þolien wel an heard word{punctel} þen an heard here. Ȝef ȝe muhen beo wimpelles & ȝe wel wullen{punctel} beoð bi warme cappen · & þer uppon hwite oðer blake veiles. [ 45] Ancren summe sungið in hare wimplunge{punctel} na leasse þen leafdis. Ah þah seið sum {that} hit limpeð to euch wummon cundeliche forte werien wimpel · Nai · wimpel ne heaued clað nowðer ne nempneð hali writ{punctel} ah wriheles ane · Ad corinthios · Mulier uelet caput suum · Wummon seið þe apostle schal wreon hire heaued. wrihen he seið [ 50] nawt wimpliN. wrihen ha schal hire scheome · as eue sunfule dohteR · i mungunge of þe sunne {that} schende us on earst alle · ant nawt drahe þe wriheles to tiffunge & to prude · Eft wule [f. 114 r]

Page 64

þe apostle {that} wummon wreo i chirche hire neb ȝetten · leste uuel þoht arise þurh hire onsihðe · Et hoc est propter angelos. hwi þenne [ 55] þu chirch ancre iwimplet openest þi neb to wepmonnes ehe{punctel} toȝeines þe sist men{punctel} spekeð þe apostle · ȝef þu þe ne hudest. ah ȝef {that} ei þing wriheð þi neb from monnes ehe · beo hit wah beo hit clað · i wel i rund windowe · wel mei duhen ancre of oðer wimplunge. Toȝeines þe þe þus ne dest{punctel} spekeð þe apostle nawt toȝeines oþre · {that} [ 60] hare ahne wah wriheð wið euch monnes sihðe. þer awakenið ofte wake þohtes of · & werkes oðerhwileS. Hwa se wule beon isehen{punctel} þah ha atiffi hire nis nawt muche wunder{punctel} ah to godes ehnen ha is lufsumre{punctel} þe is for þe luue of him{punctel} untiffet wið uteN. Ring ne broche ne habbe ȝe · ne gurdel imembret · ne glouen ne nan swuch [ 65] þing {that} ow ne deh to habben. A meoke surpliz ȝe mahen in hat sumer werien. Eauer me is leouere se ȝe doð greattre werkes. Ne makie ȝe nane purses forte freondin ow wið · bute to þeo {that} ower meistre ȝeueð ow his leaue · ne huue ne blod binde of seolc · ne laz buten leaue · Ah schapieð & seowið & mendið chirche claðes · & poure monne hettren. [ 70] na swuch þing ne schule ȝe ȝeouen wið uteN schriftes leaue · namare þen neomen · {that} ȝe ne seggen him fore{punctel} as of oðre þinges · kun oðer cuððe · hu ofte ȝe under uengen · hulonge ȝe edheolden. tendre of cunne limpeð nawt ancre beonne. A mon wes of religiun · & com to him efter help his fleschliche broðer · & he tahte him to his þridde [ 75] breðer · þe wes dead biburiet. Þe ondswerede wundrinde · Nai quoð he nis he dead? ant ich quoð þe hali mon [f. 114 v] am dead gaste∣liche. Na fleschlich freond ne easki me fleschlich froure. Amices & parures · worldliche leafdis mahen inoh wurchen · ant ȝef ȝe ham makieð{punctel} ne makie ȝe þrof na mustreisun · veine gloire attreð alle [ 80] gode þeawes · & alle gode werkes. Criblin ne schal nan of ow for luue ne for hure. Taueles ne forbeode ich nawt. Ȝef sum riueð surpliz oðeR measse kemese{punctel} oþre riuunges ne riue ha nawt nome∣liche oueregede · bute for muche neode. Helpeð ow wið ower ahne swinc se forð se ȝe eauer mahen to schriden ow seoluen & feden ȝef [ 85] neod is · & þeo þe ow seruið. As sein Jerome leareð · ne beo ȝe neauer longe ne lihtliche of sum þing allunges idel · for anan rihtes þe feond beot hire his werc þe i godes werc ne swinkeð · & tuteleð anan toward hire. foR hwil he sið hire bisi{punctel} he þencheð þus · for nawt ich schulde nu cume neh hire{punctel} ne mei ha nawt iȝemen to lustni [ 90]

Page 66

mi lare. Of idelnesse awakeneð muchel flesches fondunge. Ini∣quitas Sodome{punctel} saturitas panis & ocium · {that} is · SodomeS cwedschipe com of idelnesse & of ful wombe. Irn {that} lið stille gedereð sone rust · weater þe ne stureð nawt{punctel} readliche stinkeð.

Ancre ne schal nawt forwurðe scolmeistre · ne turnen ancre hus to [ 95] childrene scole · hire meiden mei learen sum oðer meiden · {that} were pliht of to leornin amonge wepmen · oðer bimong gromes. ah ancre ne ah to ȝemen bute godd ane · þah bi hire meistres read ha mei sum rihten & helpen to learen. Ȝe ne schulen senden leattres · ne underuon leattres · ne writen bute leaue. Ȝe schulen beon i doddet · [ 100] oðer ȝef ȝe wulleð ischauen fowr siðen i þe ȝer · to lihtin ower heaued · beo bi þe her ieueset{punctel} [f. 115 r] hwa se swa is leouere · ant as ofte ileten blod & ȝef neod iS{punctel} oftre · Þe mei beo þer buten{punctel} ich hit mei wel þolien. Hwen ȝe beoð ilete blod{punctel} ȝe ne schule don na þing þe þreo dahes {that} ow greueð · ah talkið to ower [ 105] meidnes · & wið þeawfule talen schurteð ow to gederes. Ȝe maheN swa don ofte hwen ow þuncheð heuie{punctel} oðer beoð for sum worltlich þing sare oðer seke · þah euch worltlich froure is unwurðe to ancre. Swa wisliche witeð ow in ower blodletunge{punctel} & haldeð ow i swuch reste{punctel} {that} ȝe longe þrefter mahen i godes seruise þe monluker swinken · [ 110] ant alswa hwen ȝe feleð eani secnesse. Muchel sotschipe hit is leosen for an dei{punctel} tene oðer tweolue. Vesscheð ow hwer se neod is as ofte as ȝe wulleð · & ower oþre þinges. Nes neauer fulðe godd leof · þah pouerte & unorneschipe beon him licwurðe. VNder∣stondeð eauer of alle þeose þinges · {that} nan nis heast ne forbod {that} [ 115] beoð of þe uttre riwle · þet is lute strengðe of. for hwon {that} te inre beo wel iwist as ich seide i þe frumðe · þeos mei beon ichanget hwer se eani neod oðer eani skile hit easkeð · efter {that} ha best mei þe leafdi riwle seruin as hire eadmode þuften · ah sikerliche wið uten hire þe leafdi feareð to wundre. Ancre þe naueð nawt neh [ 120] honde hire fode{punctel} beoð bisie twa wummen. An eauer þe leaue ed hame{punctel} an oþer þe wende ut · hwenne driueð neod · & þeo beo ful

Page 68

unorne wiðuten euch tiffunge · oðer a lutel þuftene{punctel} oðer of feier ealde. Bi þe wei as ha geað{punctel} ga singinde hire beoden · ne ne halde na tale wið mon ne wið wummon · ne sitte ne ne stonde · bute {that} [ 125] leaste þet ha eauer mei ear þen ha ham cume. Nohwider elles ne ga [f. 115 v] heo bute þider as me send hire · wið ute leaue · ne ne eote ha ne ne drinke ute · Þe oþer beo eauer inne · ne wið ute þe ȝeten: ne ga wið ute leaue. Ba beon obedient to hare dame in alle þing · bute i sunne ane · na þing nabben þet heo hit nute · ne underuo na [ 130] þing · ne ne ȝeoue nowðer{punctel} wið uten hire leaue. Na mon ne leote ȝe in · ne þe ȝungre ne speoke wið namon bute leaue · ne ga ha nawt ut of tune: wið uten siker fere · ȝef hit swa mei beon{punctel} ne ne ligge ute. ȝef heo ne con oboke{punctel} segge bi pater nostres · ant bi auez hire ures · & wurche {that} me hat hire wið ute gruchunge. habbe eauer hire [ 135] earen opene toward hire dame. Nowðer of ȝe wummen ne beore from hare dame · ne ne bringe to hire nane idele talen{punctel} ne neowe tidinges · ne bitweonen ham seolf{punctel} ne singen ne ne speoken na ne worldliche spechen · ne lahhen swa ne pleien{punctel} þet ei mon {that} hit sehe {punctel} mahte hit to uuel turnen. Ouer alle þinges leasunges & luðere wordes [ 140] heatien. hare her beo icoruen · hare heaued clað sitte lahe · eiðer ligge ane. Hare cop beo hehe isticchet · & bute broche. na mon ne seo ham unleppet ne open heaued. lah locunge habben. Heo ne schulen cussen na mon · ne cuðmon ne cunnes mon · ne for na cuððe cluppen · ne weschen hare heaued · ne lokin feaste o na mon{punctel} ne toggin [ 145] wið ne pleien. Hare weden beon of swuch schape · & al hare aturn swuch{punctel} þet hit beo edscene hwerto ha beoðiturnde. Hare lates lokin warliche · {that} nan ne mahe edwiten ham{punctel} in hus ne ut of hus. On

Page 70

alle wise forbeoren to wreaðen hare dame · & as ofte as heo hit doð{punctel} ear ha drinken oþer eoten{punctel} makien [f. 116 r] hare venie · o cneon [ 150] dun biuoren hire & seggen · mea culpa · & underuon þe penitence {that} ha leið up on hire lutinde hire lahe. Þe ancre þrefter neauer mare {that} ilke gult ne upbreide for na wreaððe · bute ȝef ha eft sone falle i {that} ilke · ah do hit allunge ut of hire heorte. Ȝef ei strif ariseð bitweone þe wummen{punctel} þe ancre makie eiðer to makien oþer venie o cneon to þer [ 155] eorðe · & eiðer rihte up oþer{punctel} & cussen on ende · ant te ancre legge on eiðer{punctel} sum penitence · mare up o þe ilke þe greatluker gulte. Þis is a þing witen ha wel {that} is gode leouest{punctel} Sahtnesse & some · & te feond laðest · for þi he is eauer umben to arearen sum leaððe. Nu sið þe sweoke wel · {that} hwen fur is wel o brune{punctel} & me wule {that} hit aga{punctel} [ 160] me sundreð þe brondes · & he deð nond {that} ilke. luue is ihesu cristes fur · {that} he wule {that} bleasie aa i þin heorte · ant te deouel blaweð forte puffen hit ut. Hwen his blawunge ne geineð nawt · he bringeð up sum uuel word · oðer sum oþer nohtunge · hwer þurh ha to hurten eiðer frommard oþer · & te hali gastes fuR cwencheð hwen þe [ 165] brondes þurh wreaððe beoð isundret. for þi halden ham i luue feaste to gederes · Ant ne beo ham nawt of hwen þe feond blawe · nomeliche ȝef monie beon iueietsomet{punctel} & wel wið luue ontende. Þah þe ancre on hire meidnes for openliche gultes legge penitence{punctel} to þe preost noðe∣leater schriuen ham hwen neod is · ah eauer þah wið leaue. Ȝef ha [ 170] ne cunnen nawt þe mete graceS · seggen in hare stude{punctel} pater noster biuoren{punctel} & aue Maria · & efter mete alswa · ant a Credo mare · & segge þus on ende · feader · Sune · hali gast al mihti godd · ȝeoue ure dame his grace · [f. 116 v] se lengre se mare · & leue hire & us ba neomen god ende · for ȝelde alle þe us god doð · & milci hare sawle þe us god [ 175] idon habbeð · hare sawle & alle cristene sawleS.

Page 72

Bitweone mel ne gruchesi ȝe nawt · nowðer frut ne oðerhwet{punctel} ne drinken bute leaue . & te leaue beo liht in al {that} nis sunne. Ed te mete na word · oðer lut{punctel} & teo stille. Alswa efter þe ancre complie · aþet prime · ne don na þing ne seggen{punctel} hweR þurh hire silence mahe [ 180] beon isturbet. Nan ancre seruant ne ahte bi rihte to easkin iset hure · bute mete & hure {that} ha mei flutte bi{punctel} ant godes milce. Ne mis leue nan godd{punctel} hwet se tide of þe ancre · {that} he hire trukie. þe meidnes wið uten ȝef ha seruið þe ancre alswa as ha ahen · hare hure schal beon þe hehe blisse of heouene. Hwa se haueð ehe of hope toward [ 185] se heh bure{punctel} gleadliche wule ha seruui & lihtliche alle wa · & alle teone þolien. wið eise & wið este ne buð me nawt bliSSe.

Ȝe ancres ahen þis leaste stucche reden to ower wummen euche wike eanes · aþet ha hit cunnen. Ant muche neod is {that} ȝe neomen to ham muche ȝeme · for ȝe mahen muchel beon þurh ham i godet · & [ 190] iwurset. On oðer half ȝef þet ha sungið þurh ower ȝemeles{punctel} ȝe schule beo bicleopet þrof biuore þe hehe deme · & for þi as ow is muche neod · & ham ȝet mare{punctel} ȝeornliche leareð ham to halden hare riwle · ba for ow & for ham seolf{punctel} liðeliche & luueliche · for swuch ah wummone lare to beonne · luuelich & liðe · & selthwenne sturne. Ba is riht {that} ha [ 195] ow dreden & luuien · ant þah {that} ter beo eauer mare of luue{punctel} þen of drede · þenne schal hit wel fearen · Me schal healden eoli & win ba i wunden efter godes lare · ah mare of softe eoli{punctel} þen of [f. 117 r] bitinde win . {that} is Mare of liðe wordes{punctel} þen of suhinde · for þer of kimeð þinge best{punctel} {that} is luue eie. lihtliche & sweteliche foRȝeoued [ 200] ham hare gultes · hwen ha ham icnaweð & bihateð bote. Ase forð

Page 74

as ȝe mahen of mete & of claðes · & of oþre þinges þet neode of flesch easkeð{punctel} beoð large toward ham{punctel} þah ȝe nearowe beon & hearde to ow seoluen. Swa deð þe wel blaweð{punctel} went te nearewe of þe horn to his ahne muð{punctel} ant utward {that} wide. Ant ȝe don alswa as ȝe wulleð {that} [ 205] ower beoden bemin wel & dremen{punctel} i drihtines earen · nawt ane to ower ahnes{punctel} ah to alle folkes heale · as ure lauerd leue þurh þe grace of him seolf {that} hit swa mote ameN. Hwen ower sustres meidnes cumeð to ow to froure{punctel} cumeð to ham to þe þurl{punctel} earunder & ouer-under · eanes oðer twien · & gað aȝein sone{punctel} to ower note gastelich [ 210] ne biuore Complie ne sitte ȝe nawt for ham ouer riht time · swa {that} hare cume beo na lure of ower religiun{punctel} ah gastelich biȝete. ȝef þer is eani word iseid {that} mahte hurten heorte{punctel} ne beo hit nawt iboren ut{punctel} ne ibroht to oþer ancre{punctel} {that} is eð hurte. To him hit schal beon iseid{punctel} þe lokeð ham alle. Twa niht is inoh {that} ei beo edhalden · ant {that} beo [ 215] ful seldene · ne for heom ne breoke silence ed te mete{punctel} ne for blod∣letunge · bute ȝef sum muche god oðer neod hit makie. Þe ancre ne hire meiden ne plohien 'nane' worldliche gomenes ed te þurle · ne ne ticki to gederes · foR ase seið seint Beornard. vnwurðe þing is to euch gastelich mon · & nomeliche to ancre{punctel} euch swuċh fleschlich [ 220] froure · & hit binimeð gastelich {that} is wið ute met utnume murhðe · & {that} is uuel change as is iseid þruppe.

Of þis boc redeð hwen ȝe beoð eise euche dei{punctel} leasse oðer mare. Jch hopie {that} hit [f. 117 v] schal beon ow ȝef ȝe hit redeð ofte{punctel} swiðe biheue{punctel} þurh godes muchele grace · elles ich hefde uuele bitohe [ 225] mi muchele hwile. Me were leouere godd hit wite do me toward rome{punctel} þen forte biginnen hit eft forte donne. Ȝef ȝe findeð {that} ȝe doð alswa as ȝe redeð{punctel} þonckið godd ȝeorne · ȝef ȝe ne doð nawt{punctel} biddeð godes are · & beoð umben þeronuuen {that} ȝe hit bet halden efter ower mihte. [ 230]

Feader · Sune · hali gast · an almihti godd wite ow in hiS warde · he gleadie ow & frouri ow mine leoue sustren · ant for al {that} ȝe for him dreheð & dreaieð · ne ȝeoue ow neauer leasse · þen al to gedere him seoluen · Beo he aa iheiet from world in to worlde aa on ecnesse · AMeN. Ase ofte aS ȝe habbeð ired eawiht her on{punctel} greteð þe leafdi [ 235] wið aN aue{punctel} for him {that} swonc her abuten · Jnoh meaðful ich am þe bidde se lutel · ¶ Explicit · Jþench o þi writere i þine beoden sum chearre{punctel} ne beo hit ne se lutel. Hit turneð þe to gode{punctel} {that} tu bidest for oþre.

Notes

Do you have questions about this content? Need to report a problem? Please contact us.