Die Winteney-Version der Regula S. Benedicti Lateinische und Englisch mit Einleitung, Anmerkungen, Glossar und einem Facsimile zum erstenmale

About this Item

Title
Die Winteney-Version der Regula S. Benedicti Lateinische und Englisch mit Einleitung, Anmerkungen, Glossar und einem Facsimile zum erstenmale
Author
Benedict, Saint, Abbot of Monte Cassino.
Publication
Halle,: M. Niemeyer,
1888.
Rights/Permissions

The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact mec-info@umich.edu. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact libraryit-info@umich.edu.

DPLA Rights Statement: No Copyright - United States

Subject terms
Monasticism and religious orders -- Rules
Link to this Item
http://name.umdl.umich.edu/AGV8488.0001.001
Cite this Item
"Die Winteney-Version der Regula S. Benedicti Lateinische und Englisch mit Einleitung, Anmerkungen, Glossar und einem Facsimile zum erstenmale." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/AGV8488.0001.001. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed June 17, 2024.

Pages

Page [3]

Scan of Page  [3]
View Page [3]
[O 1,1-2,7]

(PROLOG.) HER ONȜYNÐ URES HALIES FÆDER REȜOLAN SANCTES BENEDICTES. [SANCTES BENEDICTES] scs Benedict' Hs.]

Ȝehur ðu min bearn beboda þines lareowes & onhyld [folio 52a] þinre hurte eare, & þines arfæstan fæder mynaȝunȝa lustlice underfoh & coflice ȝefyll, þ̱ þu mid þire hyrsumnysse ȝeswince to Gode ȝecyrre, þe þu ær fram buge mid aswindunge þinre unȝehirsumnesse. Eornestlice nu ic sende mine spece to ælc þare mannum, ðe hir aȝenum lustes ascunað & mid þam stren|gastum & þam beorhtestum hyrsumnysse wepnum drihtene Criste, soðum kincȝe hyrsumian wile, ærest ðinga swa hwylc god [ærest] Aerest Hs.] swa þu beginst, þ̱ hit ðurh drihten to fulfremedum ænde cuman mote, mid singalum gebede geornfullice gewilna.

Þat ure heofonlica fæder, ðe us him to bearnum telð, næfre ðurh ure yfelan deda ne geunrotsie, him is on ælcne timan to hirsumienne mid þan godum ðe he us geunnen hafð, þilæs þe he us ahwæs benæme, þ̱ is fram his eadignysse ascyrige, swo swo fader deþ his bearn, ðonne he hum gram byð for heora gyltum & his æhte heon ne an, ne þ̱ an, þat he [heon ne an] von späterer Hd. zu he onne am corr.] us æhte bedæle, ac þat he us, ðe him to wuldre fylian nellað, [ac, c auf Ras., worunter n.] swa swa eȝeful lehauerd mid urum yfelum dedum gegremed [folio 52b] to eceum wite ne sylle. [sylle, y aus u corr.]

Uton eornestlice on sumne timan arisan þurh haligæs gewrites munegunge, þe þus cweð: "Nu is time, þat we of slepæ arisan", þ̱ is, þat we synnan ȝeswcan & on [on ü. d. Z.] godum wor|cum

Page 5

Scan of Page  5
View Page 5

[O 2,7-3,17] wacole syn; mid openre gymene godcundes andgyttes we eac gehyran wat dægwamlice seo godcunde stefne mynegað [wat] hat, h oben anradiert Hs.] & clypað þus cweðende: "Gif ge todæg Godes steemne gehire, [Godes] gode Hs.] nelle ge elcyende aheardian eowre heortan"; & eft þus cwyð: "Se þe habbe earen to hlystenne, gehyre hwæt se halige gast to ealle þan, þe to Godes rice gelaðede synde þus cweð: Cu|með ye, mine biernes, ȝehyreð me; Godes eye ic eow tece; [ye]ye oder we, das y od. w rad. ‖ ȝehyreð] ehyreð, davor Ras. 1. B. (y? w?)] yrnad ofstelice, þa wile þe ye lifes leoht habbet, þilæs þe [ofstelice] opstel. Hs. ‖ ye] we Hs.] deaðes þystre eow gelæccen".

And drihten on mycelre mænige smeað & scrudnað, hwæt [mænige, i üb. d. Z.hwæt] hw Hs.] þa feawa syndon, þe his willen wyrcen wyllen, & þus axiende cwyð: "Hwa is manna, þe liues wylnie & gode dages ysun wylle?" Gyf þu þis gehyrende andswarest: ic eom se þe þes wilnað, God almichtin þus to þe cwyð: "Gyf þu abben wylle soð lif and ece, heald þine tunge fram yfelre spece & þine [lif fehlt Hs.] lippe noþing focenlices ne specen; abuh fram ywele and do god; sech sibbe and folge hyre. þo ye þus doð, mine eagen [ye] ȝe þe Hs. ȝeþ- auf R. v. spätrer Hd.; unter ȝ scheint þ, unter þ vielleicht w gestanden zu haben.] buð ofer eow & mine eare æt eower gebedu, & ær ge me [eow auf R. v. spätr. Hd. ‖ eower] eoþer Hs.] to clupian, i cweðe: Efne nu ic eom gearue to eower nude". [folio 53a] [i cweðe] Zwischen w und e üb. d. Z. ein c eingeschoben v. spätr. Hd. ‖ gearue] geaure Hs.] Hwet is lustlicor, leofe swustre, to gehyrenne, þonne þeos la|þiende Godes stefene? Efne nu drihten þurh his mildhertnesse us liues wegas ætyweð. We eornestlice mid clennesse modes & lichaman & mid geleafan & godre werce bigenge & mid ha|ligra mægene heuene his wegas geornlice faren & geernian, þ̱ we hine, þe us to þan wege gelaðode, on his riche geseon mote. Natoþæshwon his rices eardung byð gefaren bute mid gymene & gehealdsumnesse goddere deda; ofst & hradung godre weorce is to þan rice weges fereld.

Ac uten oxien urne drihten þurh þes witegan muneginge þus cweðende: "Drihten, hwa mot wunian on þinre eardung|stowe [mot] mod Hs.] & hwam is rest geunne on þinre holie dune?" We ge|hyreð æfter þissere æscen drihten andswariende & þone wei his eardunge þus techende: "Se on rihtne wei ferð to mine

Page 7

Scan of Page  7
View Page 7

[O 3,18-5,4] riche, þe bute leahtre besmitenesse wunad & rihtwise weorc begeð, & se þe soð on his hurte þeng & facenlices nan þing on his muðe ne clypeð, & se þe his nyhstan nan þing yfeles ne dyde, & se hosp & edwt on his nixten ne setten, & se þe [edwt] edyt Hs.] þane awrgede dufel, ælches uweles lareow fram his hurten awrpð mid ealre his lare & for naht hine telð & ealle his ge|þohtes [awrpð] ayrpð Hs.] and hopan on God besett, & þo þe God ondredað & hi [besett] besect Hs.] þurh hyre godan deda ne anhebbeð, ac drihten, þe þa god on [folio 53b] heom woruhte, weorðiað & mærsiað, þus mid þan wtgen cly|piende: [wtgen] Zw. w und t üb. d. Z. i von spätr. Hd.] "Na us, drihten, na us, ac þine nama syle þu wuldor"; swa eac Paulus þurh his mere bodunge him sylfe nanes lofes [his] auf d. Rande v. spätr. Hd.] ne tilode, ac eal þat lof Gode betæhte, þe him snoternesse & [ne üb. d. Z. ‖ betæhte, das 1. t ü. d. Z.] wisdom sealde, þus cweðende: "Ðurh Godes gyfe ic eom þ̱ ic eom"; eft se sylfe Paulus cwyð: "Se þe wuldrige, wldrige on God [þe üb. d. Z. ‖ wldrige auf dem Rande nachgetragen.] almihtige and no on hine silfne". Be þam ylcan andgyte se [no on] no auf d. Rande v. spätr. Hd., on aus non rad.] helend cwyð on þan haligen godspelle, þus clypiende: "Se þe gehurd þas mine word & mid werce hi gefylð, ic hine lete wisne man gelicne, þe ofer fasten stone bytlode; flodes coman [bytlode] bylode Hs.] & windes blowan & þ̱ hus swyðlice gespurnan, & hit ne afell, forþi þe hit gestaðelod wæs ofer fæstum stane."

Ealle god wyrcende & on his halgen gefillende & trymi|gende drihten anbidað, hwæðer we mid wercum his lare gefillen willan. For bote ure synna þyses lifes dagas us to fyrste [bote] bete, das 1. e oben anradiert.] gelætene synd, swa cwyð se apostel: "Nast þu, þ̱ Godes ge|þyld [swa] Sya Hs.] þe lætt to dædbote?" Soðlice, mildheort drihten þus cwyð: "Ne wilnige ic þæs synfullan deaðes, ac þæt he gecurre & lif age". Þo we eornestlice drihten axoden be þam wuni|unge his eardingstowe, we gehyrdan, hwæt þa bebodu synd, þe we þa eardungstowe mid geearnian sculon; mid gefylled|nesse godre þenunge we weorðað heofene rices yrfeardes. [folio 54a] [heofene rices] -ne ri- auf R.]

We forði heortan & ealne lichaman to ȝecampe ȝeȝearwian & to hyrsumnesse haliȝere ȝeboda. þ̱ we þurh tyddernesse mænsces ȝecyndes þurhteon ne maȝon, we urne drihten ȝerlice [we fehlt Hs.]

Page 9

Scan of Page  9
View Page 9

[O 5,4-6,3] biddan, þat he us þurh his ȝyfe ȝefultumiȝe to ȝelaste his beboden. And ȝuf we hellewites biternesse forbuȝan willað [we hellewites] we, darauf Rasur von lle, danach wites; auf dem Rande v. spätr. Hd. helle.] & to ecum life becuman, þa wile þe we moten & on þysum licaman wuniad & ealle þas forspecenan þinȝ þurh liues lih|tinȝe ȝefyllan maȝon, is to radienne & to efstenne þ̱ us on ecnesse to life gefurdrie.

Toþi þonne ic eornoslice settan wille bysena & biȝenȝas [settan] sectan Hs.] þyses drihtenlican þeodomes. Þeah ic hwæt teartlices, hwæt|hweȝe stidlices on þyse reȝule, þe is ures færeldes latteow to Criste, ȝesette & ȝeteæce for ȝesceades rihtinȝe & for synne bote & soðre sibbe ȝehealdsumnesse, ne beo þu forði aforht ne afered, ne þurh yrhðe þinre hæle weȝ ne forlæt; ðæs weȝes anȝin, þe to Criste let, ne mæȝ beon beȝunnen on fruman buten sumre anȝsumnesse, ac þa ȝeþinȝðe halinȝre mæȝene, [anȝsumn., das 1. s üb. d. Z.] & se ȝewuna þyssere haliȝen drohtnunȝe, þe ȝedeð leafluht & [ȝedeð] ȝeðeð Hs.] eaþe, þat þe earueþe & anȝsumlic þuhte; se wei is rum & forð|heald, þe to deaðe and to hellewite let, & se is nearu & sticol, þe to life & to heofena rice læt; he is us þeah to ȝefarenne mid rumheorte mode & mid ȝode & ȝlæde ȝeþance & mid ȝewyllednesse Ȝodes bebode, swa þ̱ we on munstre þurhwunien [folio 54b] on Cristes lare & tæcinȝe, þat we him ȝeefenlæcende mid ȝeþylde [ȝeefenlæcende] ȝeefenlæcen Hs.] earfodnesse & ehtnesse þolian, þat we his riches ȝemenesse [ȝemenesse] ȝem-nesse, dazwischen Zeilenschluss und an den Rand nach ȝem- von moderner Hd. e.] & his blisse ȝefean mid him aȝen mote.

Page 13

Scan of Page  13
View Page 13
[A 9,1-10,6]

I. HER SEIÐ URE HLAFORD SANCTE BENEDIHT HU FELE [sce Benedihc Hs.] MYNECENA KYNN SYNDAN. [folio 55a]

Feower cynne mynecene beod. Þat forme minecene cin is mynsterlice, þ̱ wunoð inne mynstre & healdeð gastlic ȝewn [ȝewn aus ȝeun corrig.] under reȝele wissunge oððo under abdesse tecunge. Þet oðor mynecene cyn is ancræne, þat is westensetlena, næng þare þe mid radlicære hyȝunge þ̱ westen ȝesecæd, ac þare þe þurh langsumere fandunge munstrelicere drohnunge habboð ȝeleornod, þat hi onstondende mit Godes fultume þurh swustren ȝetrym|nysse [Godes] goder Hs.] onȝean þane deofol & heoræs fleascæs leahtres & heore [yfele] ȝefele oder ȝefæle, das mittlere e undeutlich.] yfele ȝeþanc winnan cunnan.

Ðridde mynecene cyn is mid ealre atelucest, þo beod sylf|demen ȝeclyped, þo ne buþ nodor na þurh reules wissunge, na [buþ] buh Hs. ‖ þurh, r auf Ras. (worunter h?).] þurh lareowe tæcunge afondede swa swa gold on heorðe, ac [folio 55b] æfter leades ȝecynde on costnunge ȝemyltað, ȝyt mid heore [leades] leader Hs.] werce þare worolde trywða hælð & leoȝað God ælmihtiȝe mid mynecene hywunge; þa wuniað twam & dreom togedere & wilon [twam f. Hs. ‖ togedere] togodere Hs.] ænlypie na on Godes heorde belocene, ac on aȝene lustum [Godes] goder, r anrad. Hs.] beswikene; heomon is for æ heore idelre wilnunge lust; swa hwilc idel swa heomon to ȝeþonce yrnð & heomon ȝecoren byð, þ̱ hi taliað haliȝ, & swa hwet swa heomon oflicað, þeah hit haliȝ sy, hi hit lætæð unalifod. Þal feorðe mynecene cynn is þ̱ is widscriðel ȝenemned, þa ealle heore liflade ȝeond mis|sendlice ðeode faroð & twam & þreom daȝum ȝeond missen|licare mannæ husum wuniað, æfre unstaþolfæste & woriȝende, [husū, vor s ein r rad. ‖ woriȝende, ȝ auf Ras.] æȝenum lustum & heore ȝitsunge unalyfodlicæ fyliað & hyr|sumiad; on eallum þingum hi synd wyrsan þenne ða seolf|deman, ðe on anre wuneȝunge stilnysse healdað; be heore ealre earme drohnunge selre is to swiȝenne, þonne embe to [swiȝenne, ȝ auf Ras.] specenne.

We ða forþi forlæten & to þam strengustum mynstercynne mynecæna ȝecyrran & mid Godes fultume heore drohtnunge ȝeendebyrden.

Page 15

Scan of Page  15
View Page 15
[A 10,7-11,20]

II. HWYLC SCEAL SEO ABBODESSE BEON. [SEO ABBOD. BEON fehlt Hs.]

Þeo abbodesse, þe þæs wyrðe sy, þat heo þæs munster [folio 58a] wealde, heo sceal a ȝemunan, hwet heo ȝecweden is & þæs ealderscypes naman mid dedum ȝefyllan. Cristes ȝespelia heo is & on þan mynstra Cristes stede healt & forþy his aȝenum [on üb. d. Z.] naman ȝeciȝed is, swa swa se apostel seȝð þus cweðonde: "Ge onfengan þane gast bearne ȝewisinȝe, on þan we clypioð abba, þat is fæder, abbodesse, þat is modor ȝenemned."

Hit forði næfre ne ȝewurðe, þat abbodesse enȝ þing lære odðe [odðe] odðo Hs.] ȝesette, odðe [odðe] odðo Hs.] hate, buton Godes bebode; ac hyre hæs & lare, þesme godcundre rihwisnysse, on hyre underdyddra modum beo ȝestrydð; sy heo æfre ȝemyndiȝ, þat mycel smeaȝunge [sy auf Ras. (?) ‖ ȝemyndiȝ, d auf Ras. (eines t?).] byð on þan eȝefullan Godes dome, æȝðer ȝe embe hyre lare, ȝe embe hyre underðydre hyrsumnysse. Wyte hyre to soþe, [underdyðre Hs.] þ̱ heo byð ȝewitnod swa swa ȝemelæs heorde, ȝif þes hiredes ealdor, þ̱ is drihten, to litle note & nytwyrðnisse on his hurde onȝyte. Heo eft on þam dome sicar bið & sacles, ȝef heo mid ealre ȝemene þa unȝehursume heorde ȝeheold & heora seocum, þat is synfulle dædum ealle lacnunge ȝeȝearewude, þus mid þam witeȝa cweðende: "Þine rihtwisnysse, drihten, ic on minre heorte ne bediȝlode, þine sodfæstnesse & þine halwendnysse ic sæde, hi þeah forhoiȝende me forsawon"; ðurh þi þonne [folio 58b] wite & deð rixað on þa unȝehyrsum hyrde hire ȝymenne. [for|hoiȝende, davor Ras. v. 1-2 B.]

Eornestlice, þeo þe þone meren naman habbodesse under|feheð, heo sceal mid twifealde lare þa wyldan & tyn, þe hyre underþeodde synd, þet is, þet heo ealle gode þing & haliȝe|nesse mid godum dædum swyðor tæce, þonne mid wordum lære, þat þa andȝetfullan mid worda lare to Godes willan ȝe|myneȝod syn & þa unandȝytfullan mit godum dedum ȝetrymede [unandȝytf.] unadȝ. Hs.] syn & gelærede. Ealle þo þing, þe heo hire underþyddan for|beode, sceawȝe mid hyre dede, þat hi ne beon to donde; gif hu þonne wel lærð & yfele mid weorce bysnað, heo byð for|þearlice aworpen, & drihton durh his witeȝa to hyre synfulan [witeȝa] davor Ras. 1 B. ‖ synfulan] sylfre Hs.]

Page 17

Scan of Page  17
View Page 17

[A 11,20-13,14] þus clypað: "Forwi atelst þu mine rihtwysnesse & nimst mine bebode on þine muðe? Þu soðlice hatodest rihte lore & wurpe mine word bæfte þe". "Ðu ȝesawe þat streow on þinre swuster [Ðu] Ð Hs.] eaȝe & ne ȝeseaȝe þone beam on þine aȝene eaȝe." Þat is on andȝyte: þu ascunedust þa læstan ȝyltas on þirum ȝinȝrum & þa mæstan noldest on þe sylfan.

Ne sy na fram abodesse hada toȝescead on mynstre ȝe|heldan, þat is, ne sy nan fram hyre ȝewyrðod for ȝebirdum, [ȝewyrdod Hs.] odðe for ylde, odðe for æniȝum oþrum þingum, buten for Godes eȝe anum & for soðes wisdomes ȝesceade. Ne sceal heo nane [folio 59a] swyðor lufian, þenne oðre, buton þe heo on godum dedum & [þe heo] þeo Hs.] on hyrsumnysse beteran onȝyte; ne sceal heo þa æþelborene settan beforan þare ðeowborena, ȝef seo þeuborene ær on þan [settan, set- auf Ras. ‖ seo] se Hs.] mynstre was, buton heo for hwilcum ȝescade hit do, þ̱ is, ȝyf þeo æþelborene mid godcundum crefte þu unæðelborena ofor|ðyhð, sy heo ȝemedemod furður be hyre ȝeearnunge þonne þeo unæþelborena; na be ȝebyrdum anum þis is to healdenne, [þeo, þ unten anradiert oder verwaschen. ‖ is fehlt Hs.] eac be eallæs mynstres ændebyrdnysse, þæt þeo beo furðor ȝeleten on stalle & on setle, þeo þu furður on ȝeearnunge sy tofore Ȝode; sy hycere ȝebyrde odðe ȝecyrrednesse swyce heo [Ȝode] ȝede Hs. ‖ swyce] syyce Hs.] sy, buten hwylc þonne oðre mid ȝeearnunge oferþeon, beon hi on stede & on setle, swa swa hyre ȝecyrrednesse bið, forðam ȝe þeow ȝe friȝ, ealle we synd on Criste an & under anum Gode ȝelicne þeudom we underfenȝen, forþan þe mid Gode nis [forþan, f aus þ corrig.] anfanȝenesse nanre hade, þat is nanes riceteres, ne ylde, buten [anfanȝ. üb. d. 1. a ein o üb. d. Z.] ȝeearnunȝe anre. Ealle heo sceal ȝelice lufian hyre under|þeoddan & heom ealle sceal beon an steor & an lar æfter heore [heore auf dem Rande nachgetr.] earnunge andefne.

Abbodesse sceal æfre healde on hyre lare sanctes Paules cwyde, þes apostles, on þan he cwyd: "þrea & witne & halsne [cwyd, danach ein e rad.] & cid"; heo sceal menȝen reðnesse wið þo liðnesse, heo sceal ȝedon, þ̱ hyre rednesse ætteowye moderlice & ærfeste lufe, þ̱ [folio 59b] is þa unstillan & þa heardhurtan heo sceal þreaȝian & tæle, & þa ȝehyrsumen & þa myldan & þa ȝeþyldian heo sceal wit|nian [wicnian Hs.] & halsyan, þat hy bet & bet don & þa ȝemelease & þa

Page 19

Scan of Page  19
View Page 19

[A 13,15-14,17] oferhogiendan heo sceal æȝðer ȝe mid wordum ȝe mid dedum swngan. Ne sceall heo na yldian & hiwian, swylce hit hyre uncuð sy, ac sona swa heo hwæt unrihtes onȝyte, heo hit sceal sone mid ealle grundlunde towerpe & fordon; heo sceal [heo] He Hs.] ȝeþencan þæs preostes freccednesse Heli of Sylo. Ða ȝode, ȝyf hwæt misdoð, æt þam forme gylte & æt þam oðre, styre [hwæt] hyæt Hs.] mid wordum; þa þe wiðe beod & hearde & prute & unȝehur|sume, anan swa hiȝ misdoð, heo sceal mid swingunge oððo [heo sceal fehlt Hs.] mid sume odre licamlice clensunge stiran, & witon þat hit is ȝewriton: "þam dyseȝum ne mei man mid worde sturien, & eft þat ȝewrit seiȝð: "Smit þin bearn mid þare ȝyrd, & swa þu [seiȝð] reiȝð Hs.] miht ahredde his saule fram deaþe". [ahredde] das 1. e üb. d. Z.]

Æfre seo abbodesse mot beon ȝemyndiȝ, þat heo is abbo|desse, [Æfre, Æ die Initiale E, dannach ein halbes a mit dem folgenden f verbunden.] æfre beon ȝemyndiȝ hwet heo ȝeclypod sy, & wite þ̱ [æfre] æfne Hs.] þare, þe mare is bæteht, more me wyle habbon of hyre. Heo [mare is bæteht, more] -re is b. mo- auf d. Rande nachgetr. v. 1. Corr.] hah to understonden, hu ærfodlic & hu grislic þing heo under|fangon hafod, þ̱ heo nyme ȝieme of oðre mannum saule & fele cynne mod mot hyran & abuȝan, suman mid olecunge & suman mid þrætunge & suman mid wissungum; & æfter ælcære ȝewne [folio 60a] & ȝewitta he mot hyre sylua swa to heom eallum hywian and dihtan, þ̱ heo na ȝeþolia þe heorde, þe is hire beateht, litlia [hire] þire Hs.] oððo losia, ac þat heo mage blissian on hyre goddere heorda wexunga.

Beforen weallum þingum, þat heo ne beo recceleas, ne litel ne telle of þare saule hælþe, þ̱ hyre beoþ beotehte, & ni [hælþe] hælpe Hs. ‖ beoþ] beoht Hs.] mon mare gyeme of eorðlice þingum, þe agað & atfeallað, ac æfre ȝeþence, þat he underfeng saule to gyemenne, for hwam hu sceal ȝewistale upaȝifen. Þeh hit ȝelimpe, þat heo lytle æhte habbe, ne beo heo þas dryri, ac ȝemune, þ̱ hit ȝwryton [ȝemune] ȝemne Hs.] is: "Ærest seced Godes rice & his rihwisnesse & eallu þos [eallu] eallū Hs.] þing scullen beon yþȝeatæ" & eft þ̱ ȝewrit seȝeð: "Næng ne ateorede þan, þe of Gode beoð ofdræð". Wite eac se abbo|desse, þat heo þe saulan haueþ underfangan to witienne, ȝeare|wiȝe [haueþ] haueht Hs.] hi seolfe to ȝifonne andsware for heom, & wyte hu eac

Page 21

Scan of Page  21
View Page 21

[A 14,17-16,6] to soðe, þ̱ for hure ealre sawlan, þe buð under hyre anwealde, on domesdæȝ heo sceal hi bitellen & ryht aȝylden for heom eallum & eac þar to eacen wiðuton ealcum twynunȝe for hire aȝenre sawle. And on þas wise æfre hu hyre ondrede, swa swa se hyrde deð, þenne he is sceap his hlaforde sceal beteace; þæ wile þe he is cari, þæt oþre ne misdon, he becumð þe werrer of him sylfe, & þenne he þurh his teacungen oþren heol|pod, [oþren] auf d. Rand dies. Hd. nachgetr.] himsylfe is ȝemacod cleane on þeawen.

III. HWENNE ME SCEALL LAÐIAN ÞA ȜESWUSTREN [folio 61a] [hrenne Hs. ‖ ȝeswustwen Hs.] TO REDE.

Swa oft swa æniȝe micela þing synd to donne on þan mynstre, se abbodesse ȝelaðiȝe togedere eall þone ȝeferscyepe & segge hyreself, hwæt þar beo to donne. And ȝehyre þonne hyre sustre rædd & smeaȝe bæ hyre sylfro, and don la hwet [hyre] byre Hs. ‖ & fehlt Hs.] hyre þince betst. Ðarfore we habboð ȝesæd, þ̱ ealle beon ȝe|clypod [betst] becst oder beest, doch eher das erstere. Hs.] to reade, forþan þe oft God þare ȝingeste ȝeswytoloð, þat selest is to donne.

Swa deh ȝifon þa sustran red mid ealre underðydnysse & eadmodnesse, þat nan ne dyrstlæcæ mid anwilnesse to heal|dene hwet, swa heom þince, ac swyþost hit ga æfter þare [swyþost] swyþorst Hs. ‖ æfter] after æft Hs.] abbadesse wille, & þat þ̱ hyre betst licie to donne, ealle hyre [betst] becst Hs.] beon ȝehyrsume. Ac swa swa hit ȝerysað, þat þa ȝingran þam yldrum hyran, swa eac bycumð, þat se abbodesse wærlice and mid ryhte readeȝige ealle þing.

On eallum þingum ealle fylie þes reȝules wissunge, ne nan ne beo swa ðriste, þat fram hym abuȝe; nan on þam mynstre hire aȝenre heorte will fylia. Ne nan beo swa ðriste, þ̱ heo [fylia] fȝlia Hs.] onȝean þa abbodasse wiðinne mynstre odðe widuton wiðorlice flite; gif hit ani deð, hu ah þarfore þolian þa reȝullice wrecæ. Wite se abbodesse þeah, eal þ̱ heo do, þat heo hit do mid

Page 23

Scan of Page  23
View Page 23

[A 16,6-17,20] Godes eȝe & þes regoles healtrumnysse, forþam þe buton tweon, heo sceal ealre hire dome riht aȝyldon beforan þan rihwisan [folio 61b] deman on domesdæȝ.

Gyf þonne æniȝe læsse þing sy to donne on þes mynstres neodan, don bi þare hildestren swustrene rede, swa swa hit is ȝewritan: "Ealle þing do mid rede, & æfter þære dæde ne reo|weð hit þe nefre."

IV. HER HIT SPECÐ HWYLCE SCEOLON BEON ÞA TOOL TO GODE WEORCA. [folio 62b]

Erest man sceal lufian ure hlaford God ælmihti mid æalre heorte, mid ealre saule, mid eallum mæȝne, & þaræfter ure nyhstan swa swa us sylfen.

Ðaræfter ne slean man; ne unriht hæme; ne stele; ne fylie yfoles lustas; ne bere lease ȝewitnesse; wyrðian eallum men, & þat heo nelle, þat man do hire, ne don oðre. Widsacæ swa hi sulfa, þæt hu fylȝa Crist; wyldon hire lichame; softnissan næng beocleoppe; fæsten lufian. Earman wreccan hyþegian, [Earman] earmman Hs.] nacodum scride, unhalne neosie, deadne byrian, ȝeswænctum helpan, þæne sarienne frefrian. [sarienne] sarien Hs. ‖ frefrian auf Rasur.]

Fram þyssare woroldum dædum macian hine uncuð. Na þing [folio 63a] beforan Cristes lufe setten. Wræððe næng fulfille, on þes time ne ȝeþence, ne healde faken on herte, ne ȝife lease sibbe, ne soðe lufe forlæten. Ne sceal non swerie, læste hyre ȝelympe, [folæten Hs.] þat hu forswerie; soð of heorte & of muðe forþringan. Næng ȝelde yfol for yfele; ne don teone, & ȝef heo buð hyre ȝedon, þildelicen forberan; hire fynd lufian; þa þa hi wergiað, næng cursian aȝean, ac þe swyðor bletsyan; ehtnysse for rihtwis|nysse [for] danach Ras. eines r.] þolian. Næng beon ofermodȝ, ne druncenȝeorn, ne ofer|æte, ne slaw, ne slapȝeorn, ne gneornende, ne teolende. Hire tohopan heo sceal habbon on God; þænne heo hwæt godes ȝeseicð on hire, ȝecnawe hit of Gode & næng of hyre sylfre; þat yfol þat heo deð, æfre wite, þat heo hiresylf hit macuð & hire sylfre hu hit wite. Of domesdaȝ beon ofdrad and of

Page 25

Scan of Page  25
View Page 25

[A 17,20-19,5] hellewite agrisan; þ̱ ecean lif mid ealre gastlicere ȝyrnfulnisse ȝyrnan; deað ealce deȝ habbon orwene beforan hyre eȝan. [deȝ, das ȝ radiert. ‖ eȝan, das a aus einem e corrig. oder um|gekehrt.] Hyre lifes dedan ȝeman on elce tyde; on ælce stede wytan ȝewis þ̱ God hy ȝesycð; þo yfole ȝeþanc, þe cumeð to hyre hurte, anan an Crist toslean & hyre gastlice lareowe hiȝ ope|nian. [an fehlt Hs. ‖ hiȝ] im, davor Ras. cines B. (h?) Hs.] Hire muð fram yfolre & fram unwrestere spece healdon; [un|wrestere] unwrost., o anradiert, sodass es zu c ward, also unwrcstere Hs.] fele specen nang lufie, ydele word & becomelice to leahtre [specen, das 1. e ü. d. Z.] næng specen; michelne hleahter oððo cinkinde næng lufyen. Haliȝe rædinge bliþelice ȝehyran; on ȝebeden beon ȝelome; [folio 63b] [ȝehyran] ehyran, davor Ras. eines þ, auch h auf Ras. Hs.] hyre misdædum, þe heo ȝedon hafod, mid tearan oððo mid bereofunge elche deȝ on hyre ȝebeden andættian ure drihte, & hiȝ sylue þarwið æfreft ȝescylde.

Hyres fleaches lustas næng ȝefullan; hyre aȝen ȝewill hatian; on ælle þingum þare abbodesse hæse beon ȝehyrsum, [hæse, s aus r rad.] þeh heo hyresylf do hoðerlicer, sy þat heo ne mote, þenne heo lære; beon ȝemundi þare drihtanliccan hese, þe þus is ȝecwede: [drihtanliccan] -ccar, danach Ras. von 1-2 Buchstaben Hs.] "Doð þat ih ȝeou seggað, ac þ̱ þ̱ hiȝ heomsylf doð, ne wilniȝe [ih ȝeou] ihȝ dann Ras. 1 B., darauf eou Hs.] ȝe to donne." Nang wilniȝe þ̱ me hiȝ telle hali, ær hieo hali sy, ac erer beon hali þ̱ hit syðnes maȝe þe seðlicer beon [syðnes maȝe] dazwischen Ras. v. 2-3 B. ‖ þe seðl.] þe seðlices, dazwischen Ras. v. 1-2 B. Hs.] ȝesed; Godes beboden ælce dei mid wercen heo sceal ȝefellan, & clænnesse lufian; nane man hatian; ande & nuð nang hab|bon; [nane] das 1. n aus m rad.; über dem a ein (Zeichen für n), das aber wieder getilgt ist; -e auf Ras.] ne ȝeflit lufian; upahefodnysse forfleon; hwyrðian hure [lufian] lfian Hs.] uldran; hyre ȝingran lufian on Cristes lufe; for hyre fynd ȝebiddon; wið þa wrangsehtan, ær sunne go to glade, fre|ondscipe macian; & be Godes mildcsa næfre ofertriwian.

Efne nu þis synd þes gaslices tol & ȝebytle; ȝif hiȝ þurh [ofertriwian, das 2. i ü. d. Z.] us dæȝes & nihtes unȝeswicenlice wurðoð nu ȝefillede & on domesdæȝe us eft betehte, þeo mede at ure drihtene us ðonne [betehte bis at auf d. Rande nachgetragen vom 1. Cor|rector.]

Page 27

Scan of Page  27
View Page 27

[A 19,6-20,13] byð ȝegoldon, þe he himsilf behet, þat is: "Þat mannes eȝe [eȝe, davor ein ȝ rad.] ne ȝeseh, ne eare ȝehyr(de), ne on mannes hyrte ne astah, [ȝehyrde] ȝehyr, r anradiert, danach Ras. von 2 Buchst., wie cs scheint ȝe.] þe drihte hafod ȝeȝeared þan þe hine lufieð. Þa stowwen [ȝeȝeared] zu ȝeȝearewed corrigiert vom 1. Corr. þe üb. d. Z. nachgetr. v. 1. Corr.] hwar we ealle þos þing maȝe sycerlice wyrcæn, beod þes [lufied] lfiedHs.] mynstres claustren ænd myd stedefestnesse on ðare ȝefer|reddene. [folio 64a]

V. BE GEHYRSUMNESSE. [folio 64b]

Se forme æadmodnysse stæpe is hyrsumnysse wiðuton [stæpe] sccepe Hs.] ælcunȝe. Þeos ȝeðafnað heom, þe na þing lewfre heom ne læ|toð [lewfre wie es scheint aus leofre corrig. v. 1. Corrector.] þonne Crist, for þam haliȝe þeowdome, þe hiȝ habbod be|hate, odðo for hellewite ofdrædædnysse, odðo for þæs ecean lifes wuldre. Sona swa heom æni þing fram heore ealdre beboden byd, hi þæt buton elcunge mid weorce ȝefremmað, swylce hit fram Gode sylfe ȝeboden sy. Be swilcum drihten [folio 65a] þus cwyð: "Of eares hlyste hiȝ hyrsumede me"; eft he seȝð [þus aus þur rad. Hs. ‖ cwyð] cþyð Hs.] to þam lareowum: "Þe þe eow ȝehyrð, he ȝehirð me, & þe þe eow ascunoð, he ascunod me". [ascunod] danach ein e rad. Hs.]

Eornestlice, þa þe swylce synd, sona swa heom beboden byð, heore aȝene willan aweorpað & swa hwilce dædan, swa hiȝ on hande habboð, unfullworhte lætað & mid hwatum hyr|sumnysse fet þæ beodenden stefne mid weorce ȝefolȝiad, & swilce on anre handhwile seo forsæde dæs lareowes hæs & þa fulfremede þes leorningmannes weorc mid Godes eȝes cafscipe ȝemænelice buta þa þing beod ȝefillede.

On swilcum wunad seo lufu þæs færeldes to ecum life, forþi þonne hiȝ þone ancgsuman weiȝ ȝeceorad, be þam se hælend cwyd: "Angsum & nearu is se wei, þe to life let", [Angsum] zwischen g und s Ras. eines Buchst. (wahrscheinl. c).] þat is, þat hiȝ be heore aȝenum dome ne libbe, ne heore aȝenum lustum ne ȝehyrsumian, ac be frendum mode & hæse [hæse, s aus r rad. Hs.] donde sy, on mynstre wuniende, þæt abbodesse heom wealde

Page 29

Scan of Page  29
View Page 29

[A 20,13-22,2] & tæce a ȝewilniad. Buton tweon, þa þe þyllice beod, hiȝ ȝeefenlæcced þone cwyde, þe drihten be him sylfe þus cwæd: [ȝeefenlæcced] aus ȝeefonl. rad. Hs. andsware] andware Hs.] "Ne com ic to donde myne aȝenum willan, ac þas þe me sende". Þos sylue hirsumnysse bid Gode andfenge & mannum luftyme, ȝif þæt ȝebodene byd ȝefremed unforhtlice, unsleaplice & unasolcenlice & buton ceorunge & butan nellendre andsware; [folio 65b] seo hyrsumnisse to sode, þe bid þam ealdrum ȝeȝearewod, heo byd Gode ȝedon; he sodlice þus sylf cwed: "Se þe eow ȝe|hirde, he ȝehyrde me". And mid gode mode & gledum ȝeþonce [mid] mud Hs.] da underdiddan leornestran heore ealdrum hyran scullan, for|þam "þeo glæde ȝefestre God lufad"; witodlice, þeah hwilc leornestra hyres ealdres hæse mid weorcum ȝefylle & þ̱ mid [hæse] aus hære rad. Hs.] mude beceorad odde mid mode besorȝaþ, ne byd hit Gode andfenge, þe ælces mannes heortan þurhsyhd, ænd for swylcere [andfenge, d. üb. d. Z.] dæde hu nane mede æt Gode ne onfehd, ac ȝyt ma on ecum wite mid þam murcnerum, & gnorniende, þe Gode mishyrdon, beod ȝeset, buton heo mid fulre dædbote hit ȝebete.

VI. HER HIT SPECÐ EMBE SWIȜE þAT IS EMBE SILENCE. [folio 66a]

Vtan don swa swa þe witeȝa myneȝad, þus cwedende: "Ic sede, ic wille healde mine wegas, þat ic ne gylte þurh mine tungan; ic sette mine mude weardunge, ic adumbode & becom eadmod & swigede goddere spæce." Mid þisum wordum [þisum aus þirum radiert.] þe haliȝe witeȝa ȝeswutelad, þæt we scullan ydele worda for synnne wite ȝswigian: þanne he for swiȝunge mæȝne oft god|dere spæce ȝeswac, eornestlice man sceal idelre worde ȝeswican.

Þeah fulfremedan leornustran for swiȝunga ȝehealtsumnysse [fulfreme — Zeilenschluss — medan Hs.] seldhwænne leafe ȝeseald sy to specene embe haliȝe spece & gode & fremfulle, forþi þe hit is ȝewritan: "On mycelre spece þu næ forflihst synna"; & eft is awriten: "Dead & lif is on [Dead, initiales D oder Ð.] þare tungan handen". Forþan þe spece & tæce þare maȝstre ȝedafnad, swiȝie & ȝehyre þare leornestre ȝerist. And forþi [folio 66b] ȝyf hwet to axsyenne sy, þat beo þonne ȝeaxsod of þare ealdre

Page 31

Scan of Page  31
View Page 31

[A 22,2-23,14] mid ealre eadmodnysse & underþidnisse & mycelre arwyrþnysse, læste heo mare spæce, þenne hit fremye. Gabbunge oddo idele worde & þa, þe leahter aræred, mid ecæne loce on ælcen steden we fordyttod, & to swilcere spæce we ne alyfod, þ̱ þeo [Das zweite we aus þe radiert.] leornestre hyre mud undo.

VII. BE EADMODNUSSE. [folio 67a]

Þæt godcunde ȝewrit, swustre, us to eadmodnysse myne|gad, þus clypiende: "Ælc þe hi ahefd, sceal beon ȝeniþerod, & þeo þe hi ȝenyþerod, sceal beon ȝeheȝod". Þurh þas cly|punge [Nach hi Rasur eines Striches oder Buchstaben.] is ȝeswutelod, þat ælc upahafenesse aspringad of mo|dinesse cynne; wid þone unþeaw hine bewerode þe witeȝa, [unþeaw aus unþeaþ radiert. ‖ witeȝa, das w wegradiert Hs.] þus cweþende: "Drihten, nis min heorte onhefd, ne myne eaȝen upabrodene; ne ic ne ferde on michele þinga, ne ic of wunder|lican [on] om Hs.] þingan me ne bestag. Ac hwæt, gif ic eadmodlice ne lett of me sylue, ac mine sawle aheof? swa swa þæt suceling, [lett] lect Hs.] þe his moder hafod forworpan, forfærd & forweornad, ell swylc edlean on mine sawle becume".

Forþi, leofen sustren, ȝif we þæne hrof þare heahlican eadmodnysse aræcen willat & to þere heofonlican anhefednysse, þe mid þises andwearden lifes eadmodnysse byd ȝestiȝan [folio 67b] caflyce cuman þeanced, seo hledre is mid urum dedum to ræ|renne, [caflyce, das a radiert.] þe Jacob on sweuene weard onywed, þurh þa hym weron ȝeswotelede æȝþer ȝe upstiȝende englas ȝe nuderstiȝende. Nis buton tweon to understondenne se upstiȝe & se nuþerstiȝe [understondenne aus understondonne radiert.] on nan oþre wisan, butæn þet heofona rices upstiȝe mid ead|modnysse ȝeernod byd & mid ofermodnysse forworht. Seo aræræde lhedre tacnad ure lif on þissere worelde, þæt mid eadmodere heortan þurh urne hlaford aræred is to hefene; þare hlæddre twa sydan tacniad urne lycame & ure sawle; on þan sydum mystlicæ stæpas of æadmodnysse & of þeawfæstnysse seo godcunde laþunge to stiȝende upp mid hafod ȝefæstnod. [laþunge, zw. þ und u ein i radiert.]

Page 33

Scan of Page  33
View Page 33
[A 23,15-25,7]

VIIb. BE ÞAN TWELF STEEPEN OF EADMODNESSE; ÞIS IS ÞE FORMA STÆPE.

Se forma eadmodnysse stæpe is, þæt ȝehwa Godes eȝe [folio 68b] [stæpe] sȝepe Hs.] habbe & ætforan his eaȝena ȝesyhþe æfre sette & ne sy for|ȝyttel ac ȝemyndi ealre þare þinga, þe ure drihten bebead, & on hwylce wise þa, þe God forseod, for heore synne reosed into helle; & þat ece lif, þe heom is ȝeȝærewed, þe beod of Gode ofdred, æfre mid hyre mode behealde & ȝeþence.

And þus smeȝende ȝehealdan hiȝ on elce tyman fram [And] f., dafür Ras. v. 1-2 Buchst. Hs.] hyre synnum & leahtrum æȝþer ȝe ȝeþohta, ȝe spæce, ȝe ȝe|syþa, [folio 69a] & fram ealle yfelum dædum, & eac heora fleasclican lustes caflice forwurpe; wite manne ȝehwilc, þat he bid æfre [zwischen æfre und ȝesewen Rasur eines a.] ȝesewen fram drihtne on heofonum on ælcne tyman; on ælcere stowe his dæde bed ȝesawene fram godcundre ȝesyhde & on [ȝesawene, s aus r radiert.] ælcene tyman fram englum bebodede; þat God on ure ȝeþoh|tum andweard is, se witeȝa ȝeswutelad þus cweþende: "God asmead æȝþer ȝe manne heortan & eac heore æddre"; eft he cwyd: "God wat mannum þencunge, þat hiȝ beod wace"; [wat] aus þat radiert.] eft he cwed: "Drihten, þu onȝeate mine ȝeþohtes feorrene", & "Mannes ȝeþonc þe ȝeandet". Toþi þæt heo carefull sy ymbe hyre þweoran ȝeþohtas, æfre sy nytwyrda swuster þus mid hyre heortan clypie: þonne ic beo unawemmud beforan Gode ȝyf ic me ȝehealde fram mynre unrihtwisnesse.

Vre aȝen willa us is forboden, þonne halȝe ȝewrit þus [halȝe] hal danach Ras. eines ȝ, danach Zeilenschluss Hs.] clypad: "Gecyr fram þinum lustum"; eft: on ȝebede we hel|siad [we aus þe radiert.] urne drihten, þat is willa on us beo ȝemacod. Ernestlice, we synd ȝelerede be ȝewyrhton, þæt we urne aȝene willan ne weorcean, þonne we þæt forbuȝad, þ̱ þ̱ halȝe ȝewrit us seiȝþ, þus cweþende: "Sume weȝas syndon, þe mannum synd rihte ȝeþuhte, þare ænde þeah besencd on helle grunde"; & eft we [folio 69b] sculen forbuȝæ þ̱ þ̱ is ȝesed beo þam ȝemelease: "Hi synd ȝewemmode & andsæte ȝewordene an hyre aȝen luste".

Page 35

Scan of Page  35
View Page 35

[A 25,8-27,1]

Wite we eac to soþen, þ̱ drichten æfre byd anweald on [we aus þe radiert.Zwischen æfre und byd ein a radiert.] urum flæsclicum lustum, & hym ures anȝynnes nan þing diȝle beod; þat ȝeswutelod se wyteȝa, þus to Gode clypienda: "Be|foran þe, drihten, is eal min willnung". Toscuniende is forþi yfel wyllung, forþan þe dead is ȝeset biside lustes infære; her of þat halȝ ȝewrit spæcd, þus cweþende: "Ne far þu æfter þinum lustum".

Nu þonne ȝif Godes eaȝan behealded þa godan & swa yfelen, & ure drihten of heofene locad uppe mannum bearn, þet he ȝeseo, hweþer hera ænȝ andȝyttol sy & God secende, [þet] þ̱ et Hs. ‖ ænȝ, das ȝ rad. Hs.] & fram þam englum, þe ofer us beod ȝeset, ure dædan daȝes and nihtes God ælmihtin, ure scyppendum, beod ȝecudde — on ælce tyma is to warienne, swa swa þe witeȝa seȝd on þan sealme, þ̱ we ne buhȝende into yfele & unfremfulle ȝemacod [we aus þe radiert.] on suman timan beon of Gode ȝesewe, & us þeah on þisne [þisne] þirne Hs.] tyman aryȝe, forþam þe he milde is & abidad, þæt we to beteran ȝecyrran, segge to us eft on þare odre worolde: "þas þing ȝe dyden, & ic swiȝode".

Oder.

Þe oder eadmodnesse stæpe is, þæt ȝehwa his aȝene wil|lan [folio 70a] ne lufie, ne hyre aȝene lustes ȝefylle, ac mid dedum ures drihtenes stefne ȝeefenlæce, þe þus be him silfe cwed; "Ic ne com to donde myne oȝene willan, ac þæs þe me sende". Eft þæt ȝewrit seyd: "Gewill hafed wite, & neade wuldorbeah ȝeȝearwad", þat is, þ̱ ȝehwa hi sylfe to Ȝode nyde & hyre aȝene lustes aweorpe.

Þridde.

Þe þridde eadmodinesse stæpe is, þæt ȝewilc for Godes lufan mid ealre ȝehyrsumnysse hyre ealdrum abuȝe, fyliende urne drihte, be hwam þe apostel þus cwed: "He becom ȝehyr|sum anan to deaþe". [Zwischen to und deaþe Rasur von þan.]

Feorþe.

Þe feorþe eadmodnysse stæpe is, ȝif heo on þare sylfan [folio 70b] hyrsumnesse on heardum & on wyþerweardum þingum & on

Page 37

Scan of Page  37
View Page 37

[A 27,1-28,17] ȝehwilcum teonrednum ȝeþyld lufian & ne awaciæ, na ne hyre [folio 71a] staþel ne forlæte, ne aweȝ ne ȝewite fram Gode, swa swa [staþel] stþel Hs.] þæt ȝewrit seiȝþ: "Se þe þurhwunod od ænde, he beod ȝeheal|dæn"; eft is ȝecweden on halȝe ȝewrite: "Sy ȝestrangod þin heorte & forþyldiȝa þinna drihten" þ̱ is, þole eal, þat God be þe ȝeþafod. And eft is onywed, þat þe ȝetrywfullan for Godes [ȝetrywf., t auf Rasur.] eȝe ealle liues wiþerweardnesse þoliȝan scule, swa swa þæt [scule aus reule radiert.] ȝewrit be heore þolemodnysse þus cwed: "For þe, drihten, we synd ealne deeȝ to deaþe ȝewæhte; we synd to deaþe ȝetealde swa swa þa snidsceapp"; hi þeah sicera be þam tohopan [be] beo Hs.] þes godcundes edleanes, þus æfterfilyendlice mid blysse cly|piad: "Ac on eallum þis þingum we oforswiþdon þurh þane, [we aus þe radiert.] þe us lufede", þat is drihton; eft bi þare ylcan þolemodnesse on halȝe ȝewrite is þus ȝecweden: "Drihten, þu us afondedest, [ȝecweden] ȝecwenden Hs. þu] þa Hs.] þu us ameredest mid fyre, swa swa seolfer byd amered; þu us belæddest on grin, þu ȝesettest ȝedrefednesse on urne rigge"; [ȝedrefedn.] ȝerfednesse, darüber ein Kreuz, das über vielen Correcturen steht und hier unbeachtet geblieben ist.] eft þæt ylce haliȝe ȝewrit fordan ȝeswutelode, þ̱ we under ealdre ȝymene beon sculon, þus cweþende: "þu settest menn ofor hyre heafde". Ge eac Godes bebeod on earfoþlican þingan & on [heafde] heaheafde Hs.Zwischen on und earfoþl. über der Zeile von spätrer Hand ein zweites on.] teonfullen þurh þolebyrdnysse ȝefyllod, ȝif hi beod ȝesmitan on þ̱ an hleor, wend ford þæt oþer; þam þe þæne cyrtel be|nymd, læted to þæne mentel; ȝyf hi beod ȝenidd to gande [folio 71b] [þam aus þann radiert.] forberd & ehtnesse þolad for rihtwisnysse & þa, þe hi cursiȝod, bletsiad.

Fifta.

Þe fifta eadmodnyssa stape is, ȝif þeo mynecena þurh eadmodre andetnesse hyre abbodysse ne diȝlad ealle þa yfole ȝeþanc, þe comed to hyre heorte, & þa yfele dædan, þe heo dæd odde diȝellicen hafod ȝedon. Be þam halie ȝewrite us [halie aus halȝe corrigirt.] myneȝad, þus cweþende: "Vnwreoh God ealmihtye þinne wey, [myneȝad aus mynȝad corrigirt. ‖ wey aus weȝ corrig.] þat is, þine dæde & hiht an hine; & eft hit cwyd: "Andettad

Page 39

Scan of Page  39
View Page 39

[A 28,17-30,6] to ure drihten, forþam þe he is god, forþam þe is miltsa is on ecnesse"; & eft cwed se witeȝa: "Minne gylt ic cydde þe, & myne unrihwisnysse ic ne hydde; ic cwæd, ic wylle bodiȝe [folio 72a] toȝenes me myne unrihtwisnessen min drihten, & þu me foryefe [drihten auf Rasur. ‖ foryefe] forwefe, das w anradiert] mynre heorten arleasnesse.

Syxte.

Þe syxte eadmodnysse steepe is, ȝyf þare mynecene byd ȝecweme, þ̱ heo unwyrdost & lætemæst beo ȝeteald, & to eallum þam þingum, þe hyre beod betæht to donde, tellan hy syluen yfolne wrihtan & unwyrdna & þus mid þam witeȝan clypie: [wite|ȝan, e über der Zeile, Hs.] "To nane þinge ic eam bycuman, & ic hit nyste; swa swa þat nyten ic eom ȝeworden toȝeanes þe, & æfre ic eom myd þe.

Seofaþe.

Þe seofaþe eadmodnysse stæpe ys, ȝif þeo mynecena hi [folio 72b] sylue uttran & unweorþest telle, na þ̱ an mid hyre mude secge and ec mid hyre heorte fæstlice ȝelife, hy sylue ȝeadmede & [and] an Hs. ‖ ec aus ȝec radiert.] þus mid þan witeȝan cwede: "Ic eam ȝewis wyrm & næng man, manenen edwit & folces æwyrp". "Anhafen ic eam & [edwit auf Rasur, wovon der 1. Buchst. ein w.] ȝenydered & ȝescænd"; & eft se witeȝa seȝd: "God is me, drihten þ̱ þu me ȝenyþeradest, þat ic maȝe leornie þine beboda".

Eahteþa. [mynenecena Hs. ‖ þing] þng Hs.]

Þe eahteþa eadmodnysse stæpe is, ȝif þeo mynecena nan þing ne deþ, buten þat se ȝemæne mynsterreȝol tæcd, oddo þat þare heahþungenra forbisena lærad. [heahþungenra] heahþunge ura Hs.]

Nyȝede.

Þe nyȝede eadmodnysse stæpe is, ȝef þeo mynecena hyre tunga forwyrnod to specende & habbon swiȝunga & ne spæce, [folio 73a] ær he beo ȝeahsod, forþan þat haliȝe ȝewrit swutelod, þ̱ on maniefealde spece ne byd syn forboȝen, & forþi þe se fæle talyende man uppon eorþe ne ȝeþihd. [ȝeþihd] ȝe dann ein anradiertes f, dann ein radiertes i (?) hierauf hd. Hs.]

Page 41

Scan of Page  41
View Page 41
[A 30,7-32,6]
Teoda.

Þe teoda eadmodnysse stæpe is, ȝif þeo mynecena ne beo galsmere & ræd on hleahtre, forþi þe hit is ȝewritan: "Se gi|die [þe] he, das h etwas anradiert Hs.] on his hleæhtre his stefene onhefd".

Endlyfta.

Þe endlyfta eadmodnyssa stæpe is, ȝif þe mynechena, þenne heo spece, lyþelice, buton hleahtre, eadmodlice mid þeaufulre hefynesse feawe word & ȝerædelice speca, & ne beo oferlud on hire stefene, swa swa hit awriten is: "Se þe wis is, mid fæwum wordum he hit swutelad".

Twelftæ.

Þe twelfta eadmodnysse stæpe is, ȝif þe mynecena na þat [folio 73b] an mid hyre heorte, ac eac mid hyre lycame eadmodnysse eallum þam, þe hyre onlociad, æfre sceawiȝe, þæt is on weorce, [folio 74a] on ȝebedhuse, on mynstre, on wyrtearde, on weȝe, on felde, oddo swa hwar swa heo sy sittende, standende, oddo gangende, æfre beo hniwiende mid hyre heafede, hyre ȝesihda adun on [hniwiende] hnipiende Hs.] eorþan besette. And tellan hy sylfe scyldiȝ on ælcene timan [tellan, e auf Ras. (eines i?).] for hyre synnan, & hoȝien æfre, swylce hu to þan eȝfulle Godes dome þeryhte ȝeled sculle beon; æfre on hyre herte segge to hyre sylfre, þ̱ þ̱ se manfulle on þam godspelle besettum eaȝum [besettum] besectum Hs.] on þa eorþan cwed: "Drihten, ic sunfulle ne eom weorþe, þat ic mine eaȝan to heofonum ahebbe"; & æft mit þam wytaȝe: "Ic eom ȝebiȝed æȝhwar & ȝeniþerod".

Syddan þeo mynecene eallan þas eadmodnysse upstæpes ȝestihd, heo cymd sone to þare sodan Godes lufe, þe eȝe utan drifd; þurh þa lufe ealle þa þing, þe heo ær heold næng wid|uton [26-27. utan drifd] ut anrifd Hs.] [heold] heod Hs.] ofdrædædnesse, ac buton ænȝe ȝeswynce swilce ȝecun|delice for þare ȝewunsumnysse heo beȝynd to healdenne, na for hellewites eȝe, ac for Cristes lufe & for þare sylfre goddere ȝewunsumnesse & þæwæne licunge. Þe ure drihte on his wyrhte, [his aus þis radiert.] sone swo he byd clæne of unþæawon & of synnum, bliþelice swutelod.

Page 43

Scan of Page  43
View Page 43
[A 32,7-33,15]

VIII. BE CRISTES ÞENUNGE ON NIHT. [folio 74b]

On wintres tyman, þæt is fræm þan anȝinne þæs monþes, [is fehlt Hs.] þe is nouember ȝehaten, fort eastron, æfter ȝescæades fore|sceawunge on þare eahtaþan tide þare nihte is to arisenne, þæt þa mynecene sum del mare reston þanne healfe þe niht, þæt seo dæȝes þiȝen tofered sy on þare nihtlican reste & seo hæte þere þiȝene ofersleȝen & se maȝe ȝelyht & swa arysen. [ȝelyht, ht auf Rasur von etwas spätrer Hand.] Þæt þære nihte to lafe sy after þam utsange, þæt sy ȝenoted [utsange] unstrange, über un von späterer Hand ut, Hs.] mid sealmsonge & mid leornunge gastlycere cræfte butan slæpe.

Fram eastron odd þa foresædan kalendes nouembris swa sy ȝemetoȝod þæs uhtsanges time, þæt a litol wile þæræfter [æfter] ælter Hs.] beo ȝehealden, þat þa sustren maȝie gan ut to ȝecyndrelicere neode, & fylie anan þone dæȝrædsang, se is to aȝynnenne, þonne [folio 75a] þæs dæȝes lyht aȝynd.

IX. HU FELE SEALMAS SYND TO SECȜENDE ON [folio 75b] NIHTLICERE TIDE.

On wyntres timen is se utsang þus to bæȝynnenne; ærest beo ȝeredd þis fers: "Deus in adiutorium meum intende"; þonne þaræfter ist o seggenne þriwwe: "Domine labia mea aperies, et os meum annuntiabit laudem tuam"; heræfter scel beon ȝesed se þridde sealm: "Domine quid multiplicati sunt", mid "Gloria patri", þonne "Uenite exultemus domino" mid antæfne oddo abuton antæfne is to singenne; fylyȝe þonne se ambro|sianisce [is] if Hs.] ymne, þonne six sealmes mid heore antæfnen. Æfter þan sealmun beo þonne ȝesed þat uerss & þare abbodesse bletsunge, & sitten þonne ealle on heore stolum; rædon þonne [sitten] rihten, r unten anrad. Hs.] þa swustre embestunde on þare boc on uppen þan bocscæmele þreo reddingan & singan þryȝ repsæs. Æfter þare þriddan ræ|dunge

Page 45

Scan of Page  45
View Page 45

[A 33,16-35,8] þeo, þe synga, segge þane gloria; sonæ swa þeo singestre þane gloria aȝynnæd, anan ealle þa swustren arisen of heore sæte for arwyrþnesse þare haliȝe þreomnesse. Æfter þan ut|sangan reden mæn þa becc godcundre lare æȝþor ȝe of þare ealdon æ, ȝe of þare nywe, & eac heore trahtes, þe namcuþe [folio 76a] [ȝe] ȝec Hs.] fæderes & ryhtbelyuedum larþeawes ȝeworht habbod. Æfter þis þreom ræddungen mid heore repsan fyliȝan oþre syx sealmes, þa syn ȝesungen mid "Alleluia"; æfter þam filye þæt captel of þare apostele lare, þat beo ȝesed buten bocc, & þ̱ ferss, & þeo healsungȝebun, þat is "Kyrieleyson", & þus sy ȝeen|dod [þeo] þreo Hs.] se nihtlice uhtsang.

X. HU ME SCEALL SINGE VHTSANG ON SUMERLICHE TIME.

Fram eastron od kalendas nouembris sy at uhtsange ȝe|heoldon [at] þat Hs.] æalle þes sealmesanges mycelnisse, þe we her before [þe we] þe þe Hs.] ȝecwedon, buton þam anum þat on nanre boc ne beo rædinge ȝered, for þam scortum nihtum, æc for þam þreom ræddingan an redinge sy ȝeræd buten boc of þare ealden ȝecydnisse, þare rædinge fyliȝe an scort reps; & ealle þo odre þing sy [folio 76b] ȝefyllod swa þe ȝesæd is: þæt sy swa, þæt næfre læs sealme [þe] we Hs.] ne sy ȝesungen æt uhtsange þonne twelf, wiþuton: "Domine quid multiplicati sunt" & "Venite exultemus Domino".

XI. BE SUNNAN DEGES VHTSANGE AND HU ME SCEALL [folio 77a] ARISEN ON ÞA NEHT.

On þan sunnendaȝe man sceal raþor arison to uhtsange. On þam uhtsange man sceal healdon þæt ylca ȝemet, þe we er bufan ȝecwedon, þæt is be twelf sealme; syngan man ærest syx sealmes & þæt fers, æfter þam, heom eallum endebyrdlice

Page 47

Scan of Page  47
View Page 47

[A 35,8-37,2] sittende, beon ȝeræd feower readinge mid feower repsum; æfter þam feorþe ræpse, þenne man synge "Gloria patri", anan arisan ealle mid arwyrþnesse, & syngan oþre syx sealmes mid þreom æntæfne & þæt fers. Þæræfter beon ȝered efsona odræ feower rædinge mid heore repsan on þa ylce endebyrdnesse, [endebyrdn.] endeþyrdn. Hs.] þe we bufon cwedon. Þaræfter þri canticles beon ȝæsæd of þare witeȝen bocan, swilce þy abbodesse hafod ȝesette, þa beon [folio 77b] mid "Alleluia" ȝesungena. And syddon þæt fers & ȝeseald þare abbodesse bletsunge, beon ȝeræd oþere feower rædunge of þare niwe cydnesse þare ænbyrdnesse, þe we before cwedon. Æfter þam ferþa repsa beȝinn þeo abbedesse þane lofsang: "Te deum laudamus"; þonne he beo ȝeendod, ræde se preost þæt godspell mid arwirdnysse & mid godcunden eȝe, heom eallum standende; æt þæs godspelles endunge andswarie ealle "Amen", ænd þaræfter beȝinne se preost: "Te decet laus", & æfter þare bletsunge sy aȝunne se dæȝredsang.

Seo endbyrdnesse sunnendaȝene uhtsanges sy ȝelice ȝheal|den [uhtsanges aus utsanges corrig.] on ælcne tymen, ȝe on wintre ȝe on sumere, buton hit færlice swa ȝelimpe, þæt man læter arise, þonne hit ȝebyriȝe, & man bædæle rædinȝe odde repsas ȝescyrte, þat ne ȝewurþe, þat þyllic ȝymelest ȝelimpe. Sy ȝeorne bewarnod, þæt hit ne [ȝeorne, -orne auf Ras., ursprüngl. scheint ȝerne gestanden zu haben.] ȝesele; þæt ȝif hit ȝelimpe, dædbete heo onȝen God on þan ȝebedehuse, þurh hwylcere ȝyemelyste hit ȝelamp.

XII. BE SUNNANDEGES DEGREDSANGE. [folio 78a]

On þam dæȝrædsange on sunnendæȝe ærest man sceal singen þæne syxandsyxtiȝeþan sealm wiþuton anteafne for|þrihte; æfter þam beo ȝesed se fiftuȝeþe mid "Alleluia"; æfter þam beo ȝesæd se hundsyfenteoþe & se twaandsyxtuȝeþa, þær|æfter þe bletsungen & se lofsealm, þonne an redinge of apo|calypsi buten boc, þonne reps, ymne, fers, se sang of þan gode|spelle, hælsunge, & swa beod ȝefellod.

Page 49

Scan of Page  49
View Page 49
[A 37,3-38,16]

XIII. BE WURUCDAEȝEN DÆȝRÆDSANGE. [folio 78b]

On weorcdaȝum dæȝredsanges weordung is þus to heal|denne, þæt is þat se syxansyxtuȝeþe sealm, þat is "Deus mi|sereatur nostri" sy ȝecwedon buton antiefne, sumdæl draȝende, ealswa on sunnendaȝen, þæt ealle maȝen coman to þan fiftu|ȝedan sealme, þe is mid antefne to beȝeonnenne, þat is "Mise|rere [folio 79a] mei Deus". Æfter þan odre tweȝene sealmes beon ȝesed æfter ȝewunelicum þeaweum, þat is on monandæȝe se fifte sealm & se fifandþrituȝeþa, þat is "Uerba mea", & "Dixit iniustus"; [fifandþrituȝeþa] fifandfiftuȝeþa Hs.] on þan þridde daȝe se twaandfeortuȝeþe sealm & se syxand|fiftuȝeþa, þat is "Judica me Deus", & "Miserere mei Deus, mi|serere mei"; on þan feorþe dæȝe, se þreoandsyxtuȝeþa & feor|andsyxtuȝeþa, þat is "Exaudi Deus orationem meam cum deprecor" & "Te decet ympnus"; on þan fiften dæȝe se syfene|andhundeahtatiȝeþa & se niȝenandhundeahtatiȝeþa, þat is "Domine [15.-16. syfeneandhundeah|teteþa] -hundseofenteþa Hs. -hundeahtatiȝeþa] -hundneoȝontiȝeþa Hs.] Deus salutis mee", & "Domine refugium"; on þan syxte dæȝe se fifandhundseofentuȝeþa & se anendhundniȝenteoþa, þat is "Notus in Judea Deus", & "Bonum est confiteri Domino"; on þan seterdæȝe se hundredeþeandtwaandfeortuȝeþa, þat is "Do|mine [hundred.] hudr. Hs.] exaudi orationem meam auribus percipe", & se canticle deutronomio, þat is "Audite celi", se sy todælud on tweȝen glorian. Elles odrum dæȝum on þare wucum sy ȝesungan an canticle of þare wteȝan boc, þe to þam dæȝe belympd, swa [wteȝan, das e aus o radirt. ‖ belympd] belimpd aus belȝmpd corrigirt Hs.] swa hit þeo romanisce cyrce healde, þat is on monandæȝe "Confitebor", on tiwesdæȝe "Ego dixi", on wodnesdæȝe "Exul|tauit", [tiwersdæȝe Hs.] on þunresdæȝe "Cantemus", on fridæȝe "Domine audiui". Ææfter þam ælce dæȝ þæne lofsealme, þ̱ is "Laudate dominum [folio 79b] de celis", syþon an ræding of þare apostole lare ȝemendlice [of] on Hs.] buten boc ȝecweþon, se reps, hymne, fers, se canticle of þam godspelle, þæt is "Benedictus", þe helsunge, þæt is "Kyrieleison" & hit beod ȝefyllod.

Ne sy na ȝeendod naþer ne dæȝredsang ne æfensang an nane wise, buton þ̱ drihtelice ȝebedd, þat is "Pater noster", [33-34. an nane] anane Hs.] [drihtelice] drhtel. Hs.]

Page 51

Scan of Page  51
View Page 51

[A 38,16-40,5] beo ȝesed of þare abbodesse, þ̱ ealle ȝehyran for þan dornan of unþeawan, þe beod ȝewunod to aspringænne, þæt hiȝ beon ȝenydd þurh þæs ylcæs ȝebedes behæse, þe hiȝ sægged: "Drihten, [ȝebedes] ȝebes Hs.] forȝif us ure synnan, swa swa we forȝifod þan, þe wid us habbod agylt", clensye hi sylfon of þillican unþeowon. Æt ælcan odrum tidum þæs ylcæs ȝebedes lætemeste dæl beo ȝesed, þ̱ fram eallum sy ȝeandswerod: "Sed libera nos a malo". [þ̱ f. Hs.]

XIV. HU MAN SCEALL SINGAN ON HALȝENAN MESSEDAȝUN.

On Godes halȝena freolstydum & on æalcan odrum masse|dæȝum, swa swa we habbod ȝesed, þat man sceal don on þan [folio 80a] sunnendaȝe, eallswa beo þonne ȝedon; wiþutan þan þ̱ þe sealmes & anteofenes & rædingan, þe ȝerysod to þan dæȝe, beon ȝesæd, æc þat ylca ȝemett, þæt her bufon awriton is, hit beo ȝeheldon.

XV. ON HWYLCE TIME MAN SCEALL SECȝAN "ALLELUIA".

Fram eastron forte pentecosten sy "Alleluia" buton todæled|nesse ȝesungon, æȝþor ȝe on sealmum ȝe on repsum. Fram [Das 2. ȝe] we Hs.] pentecosten od lenctenes anȝynne, ælce niht æt uhtsange sy "Alleluia" ȝesungon mid þan syx æftresealmum; ælcan sunnan|niht wiþuton lenctane þa canticlas & dæȝrædsang, primsang, undernsang, middæȝsang, nonsang mid "Alleluia" si ȝesunge; æfensang beo ȝesed mid antiefene; þe repses næfre ne sy ȝe|sungone mid "Alleluia", buton fram eastron od pentecosten. [folio 80b] [alle|leua Hs. ‖ buton] huton Hs.]

XVI. HU ME SCEALL ON DAȝ GODES WEORC WYRCEAN.

Vte we don swa swa se wyteȝa cwed: "Seofensydum on dæȝ ic þe, drihten, herode & þin lof sæde". Þæt hæliȝe seofen|fealde

Page 53

Scan of Page  53
View Page 53

[A 40,5-41,13] ȝetell byd þus þurh us ȝefillod, ȝif dæȝredsang, prim|sang, undernsang, middæȝsang, nonsang, æfensang, nihtsang [1-2. primsang, g aus einem m corrig. und rad.] [undernsant Hs.] beod ȝefillod þurh ures deowdomes þenunge; fordi bi þan tydum se wtega sede: "Seofontydum on þan dæȝe hic, drichten, þe herode"; eac se ylca witeȝa be þan uhtweccum þus seȝd: "To middere nihte ic aras, drihten, þe to andettene". Eornestlice, on þisum tyman herian we urne scyppand for þan doman of [folio 81a] [þisum] þirum Hs.] his rihtwisnesse, þat is on þan dæȝrede, on prime, on under|nen, on myddeȝi, on none, on efene, on nihtsange, þat is compli; & on þare niht arise we & drihtene we [we] ȝe Hs.] andȝiettan.

XVII. HU FELAN SEALMAS MAN SCEALL TO ÞAN DAȝTIDEN [folio 81b] SECȝEN.

Nv we habbad ȝefadod þa endebyrnysse þes sealmsanges, þe to uhtsange odde dæȝredsange ȝebyred; ute nu behawian be þam odrum tydum. To primsange syn þri sealmes ȝe|cwedene ælc on sundran & na under anum "Gloria"; ær man þe sealmes beȝynne, sy ymne ȝesungen, þe to þere tyde be|limpe, [ȝesunsungen Hs.] æfter þam ferse: "Deus in adiutorium meum intende". Æfter ȝeendunȝe þære þreore sealme sy an captel ȝecweden & þat fers & "kyrieleison", & þo beon mid ȝebedon ȝeendode. On undern & on mideȝi & on non þat ylce ȝebed þæra ylcan endebyrdnysse sy ȝewurdod, þat is mid ferse & mid ymne þæra tyda, mid þreom sealmum, mid rædinge & mid ferse & mid "kyrieleison", & swo mid ȝebede beon ȝeendode. Gyf it mycel ȝeferæden is, sy hi mid antiefene, & ȝyf seo ȝeferedden lytel byd, syn hi forþricte buton antȝefena ȝesungena. Ðes [for|hricte Hs.] æfensanges lof sy mid feor sealmum ȝeendod mid heora anteo|fenum, [feor] feorþe Hs.] & syddan sy anes capteles reding ȝecweden, & syddan [ȝecweden] ȝecheden Hs.] reps & se ambrosien, þ̱ is se ymne, & þat fers & se lofsang on þan godspelle, þat is: "Magnificat", halsunȝ, þat is: "Kyrieleison", [folio 82a]

Page 55

Scan of Page  55
View Page 55

[A 41,13-42,25] & drihtenlic ȝebed, þat is: "Pater noster", & sy swa mid ȝebede ȝeendod. Nihtsang, þat is cumplie, si mid þrim sealmen ȝeen|dod; þe sealmes syn ȝesungene forþrihte butan antiefene, & sydan ymen, þe to þære tyde belimpe, & anes capteles ræding & fers & "kyrieleison" & seo bletsunȝ, & swa beo hit ȝeendot.

XVIII. BE HWYLCERE FADUNȝE MAN SCEALL ÞA [folio 83b] [HWYLCERE] hwylecwe Hs.] SEALMES SINȝON.

Syn æfre þa dæȝlican tida on frumen beȝunnenne mid ferse: "Deus in adiutorium meum intende", and mid "Gloria patri"; & æfter þam ymen, þe to þære tyde belimpe. Æfter þam feower capitles, þat is feower todala anȝin þæs hundtweon|tiȝedanandeahteteþan [hundtweontiȝedanandeahte|teþan] hundtwentiȝedan Hs.] sealmes, þ̱ is: "Beati inmaculati" od: "legem pone"; on þam odrum tidum, þ̱ is on undern & on mid|deȝi & on non þri capitles syn ȝesungene of þam forseadan sealme, þat is on undern fram "legem pone" od "portio mea", [od] dd Hs.] fram "portio mea" od "defecit", fram "defecit" od "lucerna". On monendæȝe to prinsonge syn ȝesunȝene þri sealmes, þ̱ is se forma & se oder & se syxte, þæt is "Beatus uir", "Quare fremuerunt" & "Domine, ne in furore"; & swa odrum dæȝum on þære wucan syn fordon þry sealmes ȝesunȝen od þone nyȝontuþe sealm, swa þonne þ̱ se nyȝede sealm & se seofentude syn todeoled on tweȝen glorian, þæt is "Confitebor" & "Diligam te". And swo syn ȝefadod, þat uhtsanȝ sy beȝunnen on sunnannihtum fram þam twentiȝeþan sealme, þat is "Domine, in uirtute".

On monandæȝe to undernsanȝe & to middæȝessange & to [folio 84a] nonsange syn to ælcan þisse tide þry capitles ȝesungene of þam nyȝan capitelum, þe to lafe synd of þam hundtweontiȝedan|andeahteteþan [to lafe] to f. Hs.] sealme, þat is "lucerna pedibus" od "ad Dominum cum tribularer". Sy þonne þus ȝeendod se hundtweontiȝeda|&-se-eahteteoþa sealm on twam daȝum, þat is on sunnedaȝe & [twam] þam Hs.] on monendæȝe, on tywesdæȝe on undern & on myddey & on non syn þri sealmes to ealcen þære tyde ȝesunȝene of þysum nyȝon sealmum, þat is fram þam hundtweontuȝeþeandniȝeon|teoda

Page 57

Scan of Page  57
View Page 57

[A 42,25-44,8] sealmum od þone hundtweontiȝean-&-þan-seofanandtweon|tiȝeþon; þa niyon sealmes syn dæȝhanlice ȝeedlæhte ofer ealle [niyon] niwon Hs.] wucan ȝeond þa sylfa tida od þone sunnendæȝ, þ̱ is "ad Do|minum cum tribularer" od "sepe expugnauerunt"; ymnes and capitle, readinge and fers & halsunȝa syn anum ȝemete ȝe|healdene eallum dæȝum, be þam þe we ær cwedon, & swa efre eft beȝunne on þone sunnedæȝ fram þam undtweontiȝedan-&|tane-eahtetuþe sealma, þat is "Beati inmaculati".

Se æfensang sy deȝhamlice ȝeendod mid feower sealme dreame. Þæs sealmes beȝinnan fram þam hundtwentiȝeþon|&-þam-nyȝeþan; od þone hundtweontiȝeþan-&-þane-seofenand|feowertiȝeþan, þat is fram "Dixit Dominus" od "laudate Domi|num de celis", buton þam, þe þær betweox ascyrede synd to [folio 84b] odrem tydsanȝum, þat is fram þam hundtweontiȝeþonand|seofeontiȝeþon od þone hundtwentiȝeþenandseofenandtwentiȝedon, [-seofeontiȝeþon] -seofeortiȝeþon Hs.] þat is fram "Confitemini" od "Sepe expugnauerunt", & buten [fram] über der Zeile nachgetragen.] þam hundtwentuȝeþanandþreoandþrittiȝeþan & þan hundtwenti|ȝeþanandtwaandfeortuȝeþan, þ̱ is "Ecce nunc" & "Domine exaudi orationem meam", elles ealle þa odre syn to þam æfendreame ȝesungene. Forþan þe þæs sealmȝetales is elles to lit, þa þri meste sealmes sceolen beo todeolede on tweien glorian, þat is se hundtweontiȝeþe-&-se-eahteandþrittiȝeþa & se hundtwenti|ȝeþe-&-se-þreoandfeortiȝeþe [is fehlt Hs.] & se hundtwentiȝeþeandfeorandfeor|tyȝeþe, þat is "Domine probasti me" & "Benedictus" & "Exaltabo te domine"; se hundtwentiȝeþa-&-se-syxtiȝeþa, forþam he litel is, he sceal beon ȝeþed þam hundteontiȝeþan-&-þam-fifteoþan & [ȝeþed] ȝesed Hs. ‖ hundteontiȝ.] hundfeortiȝ. Hs.] þa tweȝen to anum sealme ȝesungene, þat is "Credidi" & "Lau|tweȝen] [ twȝeȝen Hs.] date dominum omnes gentes". To eacan þære endebyrdnysse þæra sealma þæs æfensanges syn odre þinȝ ȝefyllede, swa ic bufan ȝewissode, þat is redinge, repses, ymne, fers, canticles, þat is "Magnificat".

To nihtsange man sceal þa sylfan sealmes ælce niht ȝeed|læcan, þat is þone feorþan & þone hundnyȝeteoþe & þone hundtweontiȝedanandþriandþrittiȝodan, þ̱ is "Cum inuocarem", [folio 85a] [-andþri-] & þri zweimal geschrieben.] "Qui habitat", "Ecce nunc".

Page 59

Scan of Page  59
View Page 59

[A 44,9-45,12]

Ðus ȝefadodre endbyrdnisse þes dæȝhamlican sealmsanges, ealle þa oddre sealmes, þe þær to lafe synd, syn ȝelice todæ|lede to þam seofen uhtsangum þære wucan, swa þat þa mestan [uhtsang.] uths. Hs.] syn todælede on tweien glorian, þat synd "Noli emulari", "Exur|gat Deus", "Saluum me fac", "Attendite" "Misericordias domini", "Benedic anima", "Confitemini domino et inuocate", "Confitemini" se oþer, "Confitemini" se þridde, & swo to ælcen uhtsange syn tweolf sealmes ȝesungenne. We þæs heahlice myneȝad, ȝyf [tweolf] teolf Hs.Nach ȝesungenne ein neuer Absatz und das Folgende wie ein neues Capitel behandelt, wozu vom Rubricator die Ueberschrift: Seid ure hlaford sancle bene|dihit. ‖ We] þe Hs.] hwam þises sealmessanges fadunȝ & endebyrdness mislicad, fadiȝe he sel & endebyrde, ȝyf him swa þince; swa þeh þat he þas ȝyme, þ̱ þ̱ hundredandfiftiȝ þæs sæalteres sealma syn [þ̱ þ̱] þ̱ he þ̱ Hs.] on ælcere wucan ealle to þam tydsangum todælede & ȝesungene, forþi hit is elles to slac mynecene þeoudom & heore hyrsum|nesse, ȝyf hi læsse sinȝad on þare wucan þonne þone saltere eallne mid ȝewunelican cantica; wæ ræded, þat þa ealdan [wæ] danach Rasur 1 Buchst.] fæderes on anum dæȝe þæt [þæt] þæt þ̱ Hs.] stidlice ȝefyllen, þæt wylle Crist, þat we asolcene & awacede on anre wucan ȝelesten.

XIX. HU MAN SCEALL SINȜON TOFOREN UREN DRIHTEN. [folio 85b]

Yȝhwar we ȝelyfad, þ̱ Godes andwyrdnys sy & ȝesyhd, & his eaȝan behaldad æȝder ȝe þa godan ȝe þa yfelan; þeah swydest we þæs buton ælcere tweonunge ȝelyfan, þonne we [tweonunge zweimal geschrieben.] æt Godes weorce wuniad. Fordi þonne syn we a ȝemyndiȝe, þes þe se wyteȝa þus cwed: "Ðeowiad eowran drihtne mid eȝe"; and eft: "Synȝad wislice", &: "On engla ȝesyhde ic sinȝe þe". Eornestlice, uton besceawian, hu we wunian on Godes ȝesyhþe & on his engla; & þonne swa standan æt [& bis engla auf Ras.] þan sealmsange, þat ure mod ȝeþwærlæce mid þæs mudes clypiunge.

Page 61

Scan of Page  61
View Page 61
[A 45,13-46,21]

XX. [folio 86a] BE WURÐNESSE ȜEBEDENE, ODÐE HU MAN SCEAL ȜOD BEDDAN. [BEDDAN scheint aus beodan corrig.]

Ȝyf we mid rican mannan hwæt embe ure neode manian wyllad, þæt we ne ȝedyrstlæcad buton mid micelre eadmod|nysse; micele swidor is to halsienne ealra ȝesceafta drihten mid ealre eadmodnysse & mid ealre underþeodnesse & modes hlutternesse! We na ne wanan, þat we na þurh þa manifeald|nesse ura ȝebeda syn ȝehyrede, ac mid ure heortan hlutter|nesse & mid teara onbryrdnesse ura ȝebeda beod anfonge. Fordi [onbyrdn. Hs.] þonne þat ȝebed sceal beon scort & hlutter, buton hwa mid godcundre onbrirdnesse ȝemanod sy, þat heo hyre ȝebed ȝelenge; an metincȝe þeah þæs ȝeferes sy þ̱ ȝebed ȝescyrt, & ȝeworh|tum beacna fram þam ealdre ealle endemes arisan.

XXI. BE MYNSTRES TEODINȜEALDRUM. [folio 86b] [Yyf] Wyf Hs.]

Yyf seo ȝeferæden mycel sy, syn ȝecorene of dan sylue ȝesustre, þa þe godes ȝewitnesse syn & halȝre drohnunȝe, & syn ȝesette teodinȝealdre, þa syn embhidiȝe and cariende embe hyre ealderscipes on eallum þingum æfter Godes beobodum & heore abbodesse hese. Syn þa ealdres swilce ȝecorene, þat se abbodesse hyre byrdena on hi todælen maȝe; ne syn hi ȝecorene be nanre endebyrdnesse, ac be lifes ȝeearnunge & [wisdomes, -es aus -os corrig.] wisdomes lare. Gyf heora hwilc þurh þane truwan hyre eal|derscipes [onhefd] onhefhd Hs.] ferinȝa toþint & hiȝ on modiȝnesse onhefd, & heo on þam leahtre byd onfunden to fornimende, sy hyre æne ȝestyred [folio 87a] & eft & þriddan syde; gyf heo þanne swa ne bete & rihlice, sy heo of dam ealderscipe aworpen, & oder sy on ȝesett, þe [ealderscipe] ealdelsc. Hs.] þæs weorde sy. And þæt sylfe we settad & tæcead be þere priore.

Page 63

Scan of Page  63
View Page 63
[A 47,1-48,12]

XXII. HU MYNECENE SLAPAN LIGGEN.

Anlipiȝe mynecena ȝeond ænlypiȝe bedd restan. Hiȝ bed|reaf [folio 87b] onfon æfter heora drohtnunȝe ȝemete & æfter heora abbod|esse dihte. Gyf hit beon mæȝe, hiȝ ealle on anan hus ræstan; gyf seo ferreden to þam mycel sy, þat hiȝ ne mæȝon, tynum odde tweontiȝum on anum inne ætȝædere restan mid heora ealdra, þe embe hiȝ carian. Leoht on þan sylfum inne singallice ofer ealle niht byrne od leohtne morȝen. Hiȝ ȝe|weddode & beȝyrde reston & nane seax be heora sydan nabban, þe læste hy on slæpe ȝewundede weorþan, ac þat hiȝ æfere [hiȝ] is Hs.] ȝearwe syn, & ȝeworhtum beacne hiȝ buton elcunge arysende caflice ȝewilc odre foresteppe & to þam Godas weorce efste — [efste] epste Hs.] þat þonne sy mid michelre stædþinesse & ȝemedfestnesse. Seo ȝeoȝad na ȝetanȝ licȝe, ac seo yld þa ȝeoȝode to licȝe. To þam Godes werce arisende, heore ælc odre myneȝye, þat þa slapele nane beladunȝe nabban.

XXIII. BE AMANSUMUNȜE ȜYLTE. [folio 88a] [ȜYLTE] ȝylce Hs.]

Gyf hwylc swuster onȝyten byd toþunden, odde unȝehir|sum, odde modȝ, odde ceoriende, odde on æniȝum þinȝum wydeward wunienda þam halȝum reȝule, & heora yldrena be|boda oferhoȝiend: þas þyllice æfter Godes bebode syn diȝollice mid wordum æne & odre syde ȝemineȝod fram heora yldrenum. Gyf heo swa ne bete & hy sylfe ne ȝerihte, heo sy ȝeþread openlice beforan eallum. Gyf heo þonne swa ȝit hi sylfe ne ȝerihte, ȝif heo onȝyt, hu hefitime wite hit is, heo amansumunge underhniȝe; gyf heo þaonne ȝyt widerræde byd, heo licamlice wrace mid swinȝelle þoliȝe.

Page 65

Scan of Page  65
View Page 65
[A 48,13-50,6]

XXIV. BE ÞAM ȜEMETE HU SCEAL BEON ȜELENȜED ÞEO [folio 88b] [þAM ȜEMETE HU] fehlt, dafür Ras. von etwa 10 Buchst. Hs. ‖ ȜELENȜED aus ȝelenȝend rad. ‖ þEO, das o über der Zeile nach|getragen.] AMANSUMUNȜA. [amansummaȝa Hs.]

Efter þes geltes ȝemete sceal beon ȝelæncȝet þære aman|sumunge ȝemet odde þære stere: standa þæra ȝylta ȝemete|ȝung on þara abbodesse dome.

Þeahhwedere ȝyf hwilc swuster on litlum gyltum byd on|funden, sy heo ascired fram beodes ȝemennesse. Þis is mid ȝesceade to healdenne þam þe ascyrede syn fram þam ȝemænen reorde, þ̱ is þ̱ hi on chircan ne beȝinnan naþer ne sealm ne [beȝinnan] beȝnnan Hs.] antiefene, ne redinge ne ræden od fulre dedbote; heora ȝererdes [od] of Hs.] þiȝene heo anan underfo, æfter þæra sustrene ȝererde — swilce [ȝererde] ȝererdre Hs.] ic þus cwede: gyf þo ȝesustre on myddei, heo on non, gyf þa [on non] on fehlt Hs.] swustra on non, heo on efen — oddæt heo mid þesȝelicere diedbote foryfennesse æt Gode beȝit.

XXV. BE SWYÐE HEFITEME ȜYLTE. [folio 89a]

Seo swuster, þeo þe mid swæra ȝylte heofene byd ȝedered & on hefytimum ȝyltum byd arasod, sy heo ascyred fram ȝe|menre mysan þiȝena & eac swa fram þam inganȝe þære halȝen cyrican. Nan swuster nabbe to hyre nane ȝeþeodredenne, ne on spece ne on nane odre ȝemanan; sy heo ana wuniende on [ȝemana|nan Hs.] betæhtre note mid dedbote, & heo beo on wope & on fullre bereowsunge, understande eac þæne eȝfullen cwede, þe se apostol be swa forȝyltum cwid: Sy þus ȝerad mann sceôccan betæht for flæsces forwirde, toþi þ̱ se gast on Godes dome ȝe|healden sy. Heora metes ȝereord heo ana underfo, þam ȝemete & on þære tide, þe seo abbodesse understande, þæt heore ȝe|byriȝe. Ne heo ne sy ȝebletsod fram nanum þara, þe hiȝ ȝe|mete, [nanum aus manum radirt.] ne se mete þe ma, þe hyre ȝeseald byd.

Page 67

Scan of Page  67
View Page 67
[A 50,7-51,18]

XXVI. BE ÐAM ÞE WIÐUTEN ÞARE ABBODESSE LEAFE NEAHLIEHT ÞAM AMANSUMODAM.

Gyf hwilc swuster butan heore abbodesse hæse ȝedyrst|læcd, [folio 89b] [heo] danach ein zweites heo rad. Hs.] þæt heo on æni wisan æniȝe ȝeþeodrædene nyme wid þa amansumedan, odde þurh æniȝe spæce odde þurh æniȝes odres mannes ærendunȝe, sy heo ȝelice ȝelimpe amansumod & on ȝelicre wrace dedbete. [dedbete] dedbote Hs.]

XXVII. HU GLEAW AND CARAFULL SCEALL BEON SEO ABBO|DESSE ABUTEN ÞA AMANSUMADAN. [folio 90a]

Þeo abbodesse mid ealre embehydnisse cariȝe enba þo ȝyltenda swustra, fordi þa halan læces ne lacnunge ne biho|fiad, ac þa untruman. Fordi on eallum ȝemete hiȝ scullon læce þeawa on here heordrædenne notian; hiȝ scullan oft dihlice [heordræd.] d in heord über der Z. nachgetragen u. zw. irrtümlich zwischen r und æ.] ealde witan & ȝestæddiȝe, þæt syn stadolfeste swustre sændan, [ȝestæddiȝe] ȝescæddiȝe Hs.] þ̱ þa unstadolfeste & þa tweonienda swuster to dædbote & to [& þa tweon.] & fehlt Hs.] heore agenre þearfa maniȝean & hy swa frefrian, þat heo þurh micele gnornunȝe ne sy on lyre forswolȝen; si on þære synni|ȝan swuster seo sode lufe ȝekyd & ȝefestnod, & ealle ȝeswustre ȝebidde for hyre.

Þearle swide þeo abbodesse scæl ȝyman & mid eallan gleawscipe hogian, þat nan sceap on þære heorde ne losiȝe, þe hyre betæht is. Wite heo, þat heo þa ȝemenne þære heorde untrumra sawla to rihtra lacnunge underfenȝ & na for rictere, þe heo ofer da habbe, þe hale syndon; heo eac ondrede þa [folio 90b] þeowrace, þe dryhten þurh his witeȝan þywd, þus cwedenda: [witeȝan, e über d. Z.] "Ðæt þ̱ ȝe fætt ȝesawan, þ̱ ȝe curan & þ̱ wanhal wæs & alæfed, þæt ȝe awurpon"; ac seo abbodesse ȝeefenlece þa bysene þes arfæsten & þes mildheorten hyrdes, þe uppan þare dune forlæt

Page 69

Scan of Page  69
View Page 69

[A 51,18-53,9] nyȝenandhundnyȝenti sceapa, & an, þæ þær losede & dwellode, ȝeornlice sohte & funde, & þas sceapas untrumnesse him to þam swyde ofreaw, þ̱ he hit ofer his eaxla læde & eft upp to heorde bær.

XXVIII. BEE ÞAM ÞE OFT RÆDLICE BYÐ ȜEÞREAD AND NA NE [folio 91a] [ȜEþREAD, r üb. d. Z.] BETEÐ FOR HEARDHYRTNESSE.

Gyf hwylc swuster oftlice ȝeþread for hwylcum ȝilte byd, ne heo furdon for amansuminȝe ȝebetan nellan, ne hyre þeawas [amansumiȝe Hs.] ȝeritlecen, hi mæn þreaȝe mid teartran styre, þat is hyre syȝe on swinȝælla wraca.

Gyf heo þonne þurh þa swinȝelan ne byd ȝeriht, ac on modinesse wuniende mid uphafednesse hyre yfele dedan mid leasum talum bewerian wile, þæt neofre ne ȝewurþe, do þonne þeo abbodesse swa swa wis lacnystre: gyf heo sweþunȝe ȝe|ȝearwode, & godcundra myneȝunga sealfunȝa, halȝra ȝewrita lacnunga, & æt nyhstan amansumunȝe bærnet & swinȝella wita þurhteah — & onȝyt, þæt ealle hyre hoȝu & gleauscipe naht ne fremed, heo þonne ȝeȝearwye þ̱ þ̱ mæst is, hyre aȝen ȝebed & ealra þæra ȝeswustra for hy, þat drihten, þe ealle þing mæȝ & ealra þing wealt, ȝehæle þa untrumæn & þa leahter|fullan [folio 91b] [untrunæn Hs.] swuster.

Gyf heo furdor þurh þa ȝebeda ȝeheled ne byd, notiȝe þonne þeo abbodesse cyrfes, & mid isene þa uncode aceorfe & fram þære hæle ascyriȝe, þurh þes apostles myneȝunge, þe [& fram] & fehlt Hs.] þus cweð: [cweð] cheð Hs.] "Afyrsiod þa yfelan fram eow"; & eft he cweð: "Gyf þeo ȝetreowleasa ȝewite, heo ȝewite, þelæste an adliȝ sceap ealle heorde besmite".

XXIX. GYF MAN SCEALL EFT UNDERFON ÞO SWUSTRE ÞA ȜEWENDET UT OF MUNSTRE.

Þeo swuster, þe for hyre aȝenum leahtre odde unþeawe of mynstre ferd odde adreofod byd, ȝyf heo eft ȝecyran wile,

Page 71

Scan of Page  71
View Page 71

[A 53,9-54,15] behate erest bote & ȝeswicnesse ealra þæra unþeowa, þe hu fore utadræfod was, & heo swa sy onfanȝen on uteweordre endebyrdnisse, þ̱ heo þurh þat seo afonded, hweder heo mid eadmodnesse ȝecyrre.

Gyf heo þonne eft for hyre unþæawum utferd, odde adre|fed [folio 92a] [adrefed] ariefed Hs.] byd, heo þæah sy underfangen od done þriddan syde; wyte heo þonne, ofer þ̱ þ̱ hora ælces inferes forwirned byd & [forwirned aus forþirned radirt.] heo nefre eft to þam mynstre ȝecyrran ne þearf.

XXX. BE ȜEONȜE CILDE AND STYÐE MÆDENE HU MAN HIȜ [CILDE] eilde Hs. ‖ And fehlt Hs. ‖ MÆDENE] medene, unter dem 1. e ein Tilgungs|punkt, über dem e ein æ üb. d. Z.] SCEALL ÞREAN.

Elc ylde & andyit scullon habbon on stere aȝene ȝemet; [andyit] andwit Hs.] fordi þonne ȝeonȝe cild & stide mædene odde þa, þe hwonlice understanden maȝe, hu micel wite is & hu hefityme, þæt man on mansunȝe sy, þas þyllice, þonne hi aȝyltad, hy man styre odde mid swidlicum fæstenum, odde mid teartrum swinȝellum hi ȝewilde, þæt hiȝ ȝehælede syn.

XXXI. BE MYNSTRES HORDESTRE HWYLC HEO BON SCEALL. [folio 93a] [HORDE|STRE] hordestres Hs. ‖ HWYLC] hwyle Hs.]

Se mynstres heordestre sy ȝecoren of þære ȝesamnunȝe, [mynstres] mystres Hs.] wis, ȝeripedum þæawum, syfre & na oferetol, ne drefend, ne teonful, ne lofȝeorn, ac God ondrædende; sy heo ealre þære ȝeferedenne swa swa moder.

Heo hoȝie embe ealle þing; ne do heo na þing buton þære abbodesse hæse; heolden þat heora beboda sy. Heo hyre swustre ne ȝeunrotsiȝe; gyf hwylc swuster unȝescedlice hwæs bidde, heo þeah mid forsæwennesse hiȝ ne unrotsiȝe, ac ȝe|sceadwislice mid eadmodnysse hyre yfele bene forwirne. Ge|healde

Page 73

Scan of Page  73
View Page 73

[A 54,16-56,4] heo a heore ȝeþanc, þ̱ heo mid goden mode þeniȝe, & sy ȝemindyȝ þæs, þe se apostel þus cwid: "Seo þe wel þenad, [folio 93b] heo godne wyrdscipe hyre sylfen ȝestrynd". Habbe heo care [ȝestrynd] ȝestryd Hs.] & ȝemene untrumra mannan mid ealra embehydiȝnesse & eac swa cildra & cumena & þearfena, witen heo buten tweon, þet [witen buten heo tweon Hs., doch durch striche das heo an seine richtige stelle verwiesen.] heo æt Godes dome be heom eallum ȝescead aȝyldan sceal. Ealle mynstres fata & spede heo sceal beoseon, swilce þa ȝe|halgodan [spede] swede Hs. ‖ 9. beȝanȝa] befanȝa Hs.] fata þæs weofodes; ne leote heo nan þing to ȝeme|leste; ne heo uncyste ne beȝanȝa, ne heo lofȝeorn ne sy, ne mynstres æhta ne utiȝe, ne na myrre, eac ealle þing ȝemætlice do & after þære abbodesse hese.

Habbe heo eadmodnesse tofore eallum þingum, þam þe [Habbe] Habbo Hs.] heo nabbe æhta to syllenne, sylle gode andswara, forþan þe hit is ȝewriten, þat þe gode andsware sy ofor þa selesten [and|sware] andware Hs.] syllene. Habbe heo under hyre ȝemene eal, þat se abbodesse hyre bitece; & heo furdur ne ȝedristelice, þonne hyre beboden sy. Ða ȝesettan bileofene heore ȝeswustrum ȝebeode on riht|num tyman buton læate & gnornunge, þat hiȝ ne unrotsian, sy ȝemyndiȝ þære godcundan clypunge, þæt se ȝeȝearniȝe "þe ȝeæbylid ænne þære læstene, þe on God behicȝad".

Gyf seo ȝeferedden mycel sy, sy heore frofer & fultum ȝeseald, þæt heo mid heore fultume efne mode & gladum þe|nunȝa þa þinȝ, þe hyre befeste synd, lustbere ȝefulle. [lustbere bis ȝebedene von etwas späterer Hand auf dem untern Rande nachgetragen, lustbere ȝe auf Rasur und noch auf der ursprünglich letzten Zeile der Seite.]

On ȝedafenum tidum syn ȝesealde þa þing, þe to syllene sund, & syn ȝebedene, þa þe to biddenne synd, þat nan ne [folio 94a] [to über der Zeile von derselben spätren Hand.] sy ȝedrefod, ne ȝeunrotsie on Godes huse. [ȝeunrotsie] ȝeunrod sy Hs.]

XXXII. BE MYNSTRES TOLUM ODÐE OÐER KYNNES ÞYNȜES [OÐER KYNNES] kynnes Hs.] AND EHTE.

Mynstres æhte on tolum odde on reafum odde on odrum [on tolum] & tol. Hs.] ȝewilcum þingum syn betæhte to bewitenne þam ȝeswustrum,

Page 75

Scan of Page  75
View Page 75

[A 56,5-57,13] þe heora lif & þeawas gode ȝecorene syn & þære abbodesse orsorȝe, & hiȝ þa betæce þam, þe hyre notie scullon & hyre eft underfon. Habbe þeo abbodesse a mid hyra ȝewrit ȝelra þare ehte; þonne þeo notu on ȝesweostre ȝewrixle byd, sy þ̱ ȝewis [ȝewrixle] ȝewlixle Hs.] a mid þære abbodesse, þat heo wite, hwet betæht sy & hwet underfænȝen.

Gyf heora hwilc fulice odde ȝymeleaslice mynstres þinȝ behweorfe, sy hyre ȝestyred; gyf heo bete nelle, underfo heo [folio 94b] reȝolice þreale.

XXXIII. GYF MYNECENE SCULON HABBEN SYNDERLICHE ÆHTEN.

Heahlicost & swdest & deowast man sceal þone unþeaw of mynstre wanian & mid ealle awyrtwalian & fordo, þæt non ne ȝedyrstlæce, æniȝ þinȝ to syllenne odde to nymenne, buton þære abbodesse hese, ne hiȝ nan þinȝ syndriȝes ne agan, ne nan þinȝ eallunȝa, ne furdon booc, ne weaxbreda, ne ȝrefe, ne on eallum þingum nan þing; eornostlice, hwet sceal heo [folio 95a] [þing, i über der Zeile.] aȝan on sundran, þe furdon heore aȝenne lichaman ne hyre aȝen mod ne sceal aȝan on heora aȝenum ȝewealde? ealre neadþinȝa heo sceal hihtan & willian fram hyra mynstres moder. Ne heo nan þing nabbe buton þære abbodesse sylene & ȝeþafunȝa; sy heom ealle þing ȝemene, swo swo hit awriten is on þære apostole drohtnunge, be þan mynecene lif is ȝeby|senod; ne nan ne ȝedyrstlice, þ̱ heo æniȝ þinȝ syndries habbe odde furdon þ̱ word ȝecwede, þ̱ heo aȝen habbe.

Gyf hwa on þisan manfullan & forcuþestan unþeawe eni|ȝene lust habbe, sy heo ȝemineȝod fram heore ealdrene æne & eftsone; gyf heo bete nelle, hiȝ man mid swydlicum & licham|licum þrealum ȝewylde. [þrealum zweimal geschrieben.]

Page 77

Scan of Page  77
View Page 77
[A 57,14-59,2]

XXXIV. GYF EALLE SCULLEN VNDERFON BEHEF ON [folio 95b] ÞING ȜELICEN.

Syn ȝehwam behefe þinȝ & alyfede ȝesealde, be þam þe hit on þæra apostle drohnunge awriten is þisum wordum: "Ælcan anlipium wes ȝeseald be þam, þe he behofede". Ne onȝete [þe zu w rad. Hs.] we on þisse clypunȝe, þ̱ þære æniȝera hada andfænȝ wære, [we aus þe radirt Hs.] þ̱ is þ̱ æniȝ be lifes ricetere, ac elc be hyre neode & untrum|nesse [be (1.) fehlt Hs.] oncnawen were; deo þe on ȝeferredenne be litlum & be eaþum þingum beon maȝe, þanciȝe heo þæs Gode & heo ne [9-10. be eaþum] beaþum, þ aus ȝ corrig. Hs.] ȝeunrotsie, þeah man mare do odrum, þe furdor behofad; seo þe be maran þinȝan beon scule for hwylcere licamlicere tyd|dernesse, [be] beo Hs. ‖ scule] sculo Hs.] ȝeeadmede hiȝ for heora untrumnesse & heo na on|hebbe on þ̱, swylce hit for earnunȝum odde ȝeþinȝdum ȝedon sy, þat man for mildhertsumnesse dide: & swa ealla þa lima beod on sibbe.

Toforan eallum þinȝum we myneȝiad, þ̱ næfre nanre ceorunȝe yfelnes for æniȝum worde odde ȝetacnunȝe ȝeswute|lod [yfelnes] ȝefelnes Hs.] weorde; gyf hwa on þam unþæawe onfunden sy, hiȝ man [man aus mam radirt Hs.] mid stydrum þrelum ȝewilde.

XXXV. BE KICENAN ÞENYNȜSWUSTREN. [folio 96b]

Se swustre heom betweone ȝemenelice þenian, & nan ne sy beladod fram þære kycenan þenunȝe, buton hwa mid untrum|nesse odde mid odre byseȝum ofsett sy, þ̱ heo hit don ne [ofsett] ofsect Hs.] maȝe; durh þo ȝemænan þenunȝe þisse hyrsumnysse byd seo meste lufe Godes & manne ȝestrined. Beo fultume ȝeseald þam [ȝesead Hs.] wacmodum & þam unstranȝum, þ̱ hyȝ mid unrotnesse þa hyr|sumnysse [unrotnesse] unrodn. Hs.] ne don, ac habbe ealle fultum and frofer be þære ȝeferrædenne mycelnesse & be þære stowe stadole & ȝeset|nysse. Gyf þe ȝeferreden micel byd, sy þeo hordestre

Page 79

Scan of Page  79
View Page 79

[A 59,2-60,13] aspelad of þære cycene þenunȝe, & eac swa þa, þe mid myce|lum byseȝum ofsette syn; elles þa odre ealle heom ȝemune|lice [ofsette] Zwischen of und sette ein Buchst. radirt, wie es scheint t.] betweone on þisse þenunȝe þeowian.

Ðære cycenen wucedenestre on þone seternesdæȝ æȝder ȝe fatan þwean, ȝe wætercladas waxan, þe hy heore honde [þwean] þeawan Hs.] & fet mid wipodan; þwean on þam sylfan dæȝe ealre þære ȝeswustre fet, æȝder ȝe þære wucan wicdenestre, ȝe þere [folio 97a] [æȝder] æȝde Hs.] towerdan. Heora þeningfata clæne & hale þere hordæstre betecen; deo hordestre eft þære towerdan wucan wicdenum þa ylcan þænigfate bætece, & wite æȝder ȝe hwet heo underfon ȝe [underfon ȝe] under|fonge Hs.] hwæt heo betæce. Ða wicdenestre anre tide ær þam ȝemenum [wicdenestre] danach coces radirt.] ȝereorde ȝan to hlafe & sume ænlypiȝe sydde drincan, & þ̱ sy toforan ȝesettan biȝleofan, þæt hi þe gladlicor butan ȝe|dyrfe & mycele ȝeswince here ȝeswustra on ætes timan þenian [here] hero Hs.] mæȝe; deahhwædere freolstydum beon butan þam hlafganȝe & drence, oddæt hiȝ mæssan habban. Sunnadaȝum þa wuc|denestre, ȝe þære ærran wucan ȝe þære toweardan, sona æfter dæȝredsanȝe innan cyrican betyrnan hiȝ wid ealre ȝeferena cneowa, swa biddenda, þ̱ heom foreȝebeden sy. Ðeo þe þa ærran wicdenunȝa ȝeendod habbe, þonne heo ut of þære wuce|denunge [of f. Hs.] fare, cwede þis fers þus þanciende: "Gebletsod þu eart, drihten ælmihtiȝ, þe me on þissere þenunȝe ȝefultumedest & ȝefrefradest"; dis fers sy þriwa ȝecweden, & swa mid blet|sunȝe fara. Æfterfyliȝe þære toweardan wucan wicþen & þus cwede: "Beȝyn þu, God, me to fylste, efst þu, drihten, me to fultume"; & þæt sylfe fers sy ȝeedlæht þriwa fram ealre þære [folio 97b] ȝeferrædenne, & swa mid bletsunȝe heore wicdenunȝe beȝinne.

XXXVI. [SEOCEN] scocen Hs.] BE SEOCEN ȜESWUSTREN.

Untrumre manna ȝemen is to healdenne toforan eallum þingum & ofer eallum þingum, þ̱ heom swa ȝeþenat sy, swa [folio 98a] swa man Gode sylfan wolde, fordi þe he sylf cwed: "Untrum

Page 81

Scan of Page  81
View Page 81

[A 60,13-61,17] ic wæs, & ȝe ȝeneosedan me", & "þ̱ ȝe anum þam læstam dydan, [wæs aus þæs radirt. ‖ & þ̱] & Hs. ‖ dydan] aus dydam rad.] þe mine synd, þ̱ ȝe didon me". Witan eac þa sylfan untruman, [Witan aus þitan radirt.] þ̱ heom for Godes arwirdnesse ȝehyrsumod & ȝeþenod sy, & hiȝ mid hyre oferflowennesse ne ȝedrefen þa ȝeswustre, þe heom þeniad. Sy eornostlice seo meste hoȝu þære abbodesse, [Sy] S Hs.] þ̱ hiȝ foryymeleasode ne syn. [foryymeleasode] forsymel. Hs.]

Sy þam untruman ȝeswustre synderlice an hus ȝeset & to þan anum bæteht; se þenestre, þe þenad þam seoce, sy carful, [þe fehlt Hs.] God lufiende & ondredende. Badu notu þam untruman, swa oft swa hit fremiȝe, sy ȝeboden; halum & huru þam ȝeonȝum sy seldor & lator ȝetidod. Flæscæt þam untrumam & þam wanhalan for edstadelunȝe sy ȝeþafod; sona swa hiȝ ȝeedhwur|fede beod & ȝestrangode, þam flæscæte forhabban æfter ȝe|wunelicum þeawe.

Habbe þeo abbodesse mycelene ȝeomene, þ̱ þa untruman fram þare hordestre & þam þeningmannum ne syn forȝeme|leasode, fordi eall heo mot andstundian, swa hwet swa fram [mot] mod Hs.] hyre ȝingrum foryymeleasod byd. [foryymel.] forsymel. Hs.]

XXXVII. [folio 98b] BE SWYÐAN EALDAN MANNÆ AND BE ȜEONȜE CYLDEN. [EALDAN] eanldan Hs.]

Þeah hit ȝecundelic sy on mænniscum ȝewunan, þ̱ man mildheortnesse cyde þam oferealdan & þam ȝeonȝum cilde, [mildheortnesse, das t fehlt, doch zwischen heor und nesse Zeilenschluss.] þæahhwedere ne sculon hiȝ beon butan reoȝele, þat is lifes rihtinge. Sy æfre ȝesceawod on heom heora untrumnesse & nateswon þæs reoȝeles strece ȝehealdon on heora biȝleofan; & sy mildheortnes on heom acyded, & mid heore þiȝene forra|dian [mildheortnes, das t fehlt, doch zwischen heor und nes Zeilenschluss.] þa reȝollican tida.

Page 83

Scan of Page  83
View Page 83
[A 62,1-63,11]

XXXVIII. BE ÞÆRE WUKCE REDESTRE ÆT ÞAN METE. [folio 99a]

Geswustre ȝereord æt heora mysum ne sceal beon butan [ȝereord, -or auf Rasur, unter o scheint r gestanden zu haben.] haliȝre redinge. Ne nan ne ȝedyrstlece, þ̱ heo furlice boc ȝe|læcce & þær butan foresceawunge oȝynne to rædenne; ac þære wucan rædestre on þone sunnandæȝ mid bletsunge hit beȝinne. Seo þonne æfter messan & huselȝanȝe ȝewilniȝe, þ̱ hiȝ ealle [folio 99b] [Seo þonne, -eo þon- auf Rasur, nach s scheint ursprgl. y gestanden zu haben.] heore ȝebiddan, þ̱ God almihtiȝ upahafenesse gast fram hyre ado, & secȝe þis fers þriwa & ealla þa odra þ̱ ylce fers þriwa segge: "Drihten, ȝeopena þu mine lippe, & minne mud bodiȝe þin lof"; & þus mid bletsunȝe beȝinne to redenne.

Sy heahlic swie æt þam ȝereorde, þ̱ nanes mannes stefne [swie] zwischen i und e Rasur cines Buchstaben, es scheint d.] ne reorung þærinne ȝehyred ne sy, butan þære rædestre ane. [þærinne] þærmyne Hs.] Gyf hiȝ etende odde drincende hwylcra þinge behofian, þ̱ sy mid sumre ȝetacnunȝe ȝebeden & na mid mænniscre stefene; [mid, d über d. Z.] ne furdon heora nan ne ȝedyrstlæce, þ̱ heo be þære sylfan rædinȝe þærinne æniȝ þinȝ ahsiȝe, odde be æniȝum odrum þingum, þilæs þe æniȝ inca ȝeseald sy, butan hit þæt sy, þat [þilæs] þilces Hs.] seo ealdor wæt sceortlice of þære rædinȝe to hyra gastlican [wæt] hæt, das h oben radirt Hs.] ȝetymbrunȝe ȝereccan wylle.

Þære wucan rædestre ganȝe to hlafe & drince, ærdan þe [ærdan Hs.] heo beȝinne to rædenne, for dæs halȝan husles þiȝene & þ̱ heore to lanȝsum, ne to hefityme heore festen ne þynce to [hefityme bis festen auf Rasur.] þolienne; ete heo eft æfter heore redinge mid þam þeniȝ|mannum.

Ne rædan þa ȝeswustra na be nanre ændebyrdnisse, ac þa þe hit wel don cunnan & odre ȝetymbrian maȝon. [ȝetymbriam Hs.]

XXXIX. BE MÆLES ȜEMETEN. [folio 100a] [B. m. ȝ. danach in gleicher Weise vom Rubricator De la mesura de mangers.]

We ȝelifad, þ ȝenoh sy to dæiȝhwamlice ȝereorde, swa to midæȝe swa to nona, twa ȝesodene sufla for mystlicra manna

Page 85

Scan of Page  85
View Page 85

[A 63,11-64,20] untrumnesse; gyf hwa for wylcere cisnesse þæs anes brucan [folio 100b] [gyf] in der Hs. nur Gy u. zw. radirt. ‖ þæs anes zweimal ge|schrieben.] ne maȝe, brucu huru þes odres. Eornostlice, twa ysodene sufla [twa] wa u. zw. aus þa rad. Hs.] sy ȝenoh ealle þam ȝeswustre. Gyf man æple habbe odde hwylces odres cynnes eordwæstmas, sy þ̱ to þriddan sufle. Sy [sy, s über d. Z.] anes pundes ȝewicte hlaf to æallum dæȝe. Gyf hy on twa mæl etad, sy ȝehealden þæs pundmetan hlafes fræm þære hordestre swa þridda dæl to þam æfenȝyfle to ȝefenne. Gyf [æfenȝyfle auf Rasur.] hi mid weorces ȝeswince to þam swde ofersette beod, þæt hi [swde] syde Hs.] swilces eacan behofian, standa se eaca on þære abbodesse dome, þ̱ þonne swa sy foresceawod, swa þ̱ þær næfre oferfull ne fyliȝe, fordi nis cristenum mannum nan þinȝ swa wider|weardlice & hefityme swa swa oferfyll, be þam se helend sylf þus clypad: "Warniad, þ̱ eowere heortan ne syn ofersymede [þ̱ bis he- (von heortan) auf Ras.] mid oferfylle".

Geonȝe mæidene ne sy ȝeseald biȝleofa by þam ylcan [ȝeseald] ȝesead Hs.] ȝemete, ac lesse þonne þam maran, þ̱ forhefednes æȝder ȝe on ylde ȝe on ȝeoȝode æfre ȝehealden sy. [ȝe] se Hs.]

Ealle endemest fram flæscæte eallum ȝemete hi forhabben, [eallum] eallec Hs.] buton þam wanhalum & þam leȝerfæstum.

XL. BE DRENCES ȜEMETEN. [folio 101a]

Anra ȝehwylc hæfd syndrie ȝyfe fram Gode, sume furdor þone sume, & fordi þonne ic mid tweoninȝum odrum mannum biȝleofan ȝesette; we þeah manna untrumnesse & tyddernesse besceawiende ȝelyfad, þat ȝenoh sy ælcere mynechene to [besceawiende, e in — wien — über d. Z.] deȝes drence þæs wynes ȝemet, þe is emina ȝehaten. Wytan [folio 101b] þæah þa, þe mid ȝeþylde fram wine forhabbed, þ̱ hi æt Gode [wine aus þine radirt.] mycele & aȝene mede habbod. Gyf þone þære stowe neod odde ȝedeorf odde sumorhæte hwylces eacan behofiȝe, sy þ̱ on þære abbodesse dome, & þone eacan swa foresceawiȝe, swa þ̱ hiȝ næfre myd oferfylle undersmoȝene & beswicene ne weordan.

Page 87

Scan of Page  87
View Page 87

[A 64,21-66,10]

We þeah rædad, þæt mynecene eallunȝa to windrence naht ne belimpe, ac fordi þe þæt mynecene on urum tyman ȝelered beon ne mæȝ, we þa ȝeþafunȝe þes drences on þa wisan dod, [we aus þe radirt.] þæt] þær næfre seo fyll be fullum ne weorde, ac sy æfre on [be] beo Hs.] þære þiȝene forhæfodnes, þ̱ is þ̱ heo læsse nime þone hyre lyste, forþam win ȝeded, þ̱ furdon witan oft misfod & fram rihtum ȝeleafan buȝad. Ðær þe byd wana þurh þære stowe hæuenleaste, þ̱ man þ̱ fulle wynes ȝemet habban ne mei, ac mycele lesse odde eallunȝe nænne del, bletsian þa heora drihten, þe þer wunian, & hi na fordi ne ceorian, ne mid mode ne besarȝian; toforan eallum þingum we myneȝiat, þæt þe ȝeswustre syn butan ceorunȝe.

XLI. ON HWYLCE TIDE SCULON ȜESWUSTREN ETAN. [folio 102a]

Fram þam halȝan eastrum od pentecosten etan ȝeswustran on twa mæl, þ̱ is ærest on þære syxtan tyde & eft on æfen. Fram pentecosten ofer ealle sumer fæstun tweȝen daȝes on þere wucan, þ̱ is wodnesdæȝ & friȝedæȝ, butan hi ofermicel ȝeswinc habban, odde swydlic hæte þæs sumeres deriȝe; odrum dæȝum etan on twa mel, þ̱ is to middæiȝes & eft on [folio 102b] efen. Gyf hiȝ ut on æcere weorc habban, odde þæs sumeres [hiȝ, das ȝ radirt. ‖ sumeres das zweite S über der Zeile.] wylm to swyþlic beod, þæs middedæȝes ȝereord is singallice [swyþlic] swilic Hs.] to onletenne, þ̱ þonne sy on hyre abbodesse forescewunge. [forescew., das C auf Rasur (darunter W?).] Heo ealle þing swa ȝemeteȝiȝe & ȝedihte, þ̱ hure sawla ȝe|healde beo & þ̱ þ̱ ȝeswustre weorcean, wyrcean þ̱ buton ceorunge. Fram idus septembris od læntenes anȝinne hi on an mæl to nones ȝereordian. Ofer eall lænȝten od eastren hi od æfen fæsten. And se æfen beo swa ȝediht, þ̱ hi candeles leoctes æt þam ȝereorde ne behofian, ac ealle þing be dæiȝes leohte ȝefyllede beon. On ælcene timan swa beo ȝefadod, swahwæ|þær hit sy an mel swa twa, þ̱ ealle þing be dæȝes leohte ȝeen|doden syn.

Page 89

Scan of Page  89
View Page 89
[A 66,11-68,1]

XLII. ÞAT ÆFTER NIHTSANȜE NAN NE SPECE. [folio 103a]

On ælcne tyman mynecene swiȝan scullon beȝan, þeah [beȝan] beon Hs.] ealra swidest on niht. Sam hi fæsten, sam hi na ne festen, gyf þonne beo þeo tid æfenȝereordes, arisan hiȝ sona, swa hiȝ heore mete habben, & sittan hiȝ on anre stowe, & ræde an þa raca odde lif þære heahfadera, odde sum þinȝ, þe hi to Gode tihte. Ne ræde man heom nader ne Moyses boc, ne þære kynge, for dam unandȝytfulle þat gastlice andȝyt is ȝearfode to understandenne butan haliȝera manna trahtnunge; ræde man hiȝ þeah on odþre time; gyf hit þonne fæstandaȝes [folio 103b] [oðþre] oðwre Hs.] beon, sona embe litel þæs þe æfen ȝesunȝe sy, ȝanȝen hi eft & ȝehyran þa bufan ȝecwedenan rædinȝe, samniȝe eall ȝefere|den to þære rædinȝe; sy heom hwylc hyrsumnesse betæht, swylc heom sy, hi þa forletan & to þere rædinge mid ofste cuman, & feower leafum odde fifum odde swa micel, swa þæs dæȝes lyhtinȝ ȝeþafiȝe, of þære bec to redenne, ealle endemest [dæȝes, S über d. Z.] heora nihtsang singan & þa ȝebedu þes tidsanges anmode mid [tidsansanges Hs.] anbrirnesse ȝefyllan.

Æfter þam nihtsanȝe ne sy nanum alyfed, þ̱ heo æniȝ word cwede, butan hit swa ȝelympe, þ̱ hwilc cuma unmyndlice [word cweðe] forcweðe Hs.] coma & þeo abbodesse for þære neode wilcum hwet bebeode; þ̱ þænne sy diȝellice mid michelre ȝemetfestnesse & stædiȝnesse [stædiȝnesse] sceadiȝn. Hs.] ȝedon; gyf hwa þonne buton þissere neode sy swa dyrstȝ, þ̱ heo þises reoweles swiȝean abrece, sy heo ȝewitnod mid he|tolre & hefiȝre styre.

XLIII. BE ÞAN ÞE CUMEÐ TO LATA TO GODES ÞENUNȜE AND TO ÞAN BORDE. [folio 104b]

Sona swa þ̱ beacn þæs belhringes ȝehyred bid, þærrihte forlete æȝhwylc swa hwæt swa heo on handa hæfd, & mid

Page 91

Scan of Page  91
View Page 91

[A 68,1-69,8] ofste þone tidsanȝ þære godcundan þenunge ȝesece, onette þeah mid stæddiȝnesse [stæddiȝnesse] scæddiȝnesse Hs.] & na mid hiȝeleaste, ne yrne heo, þelæs þe heo mid þæs rynes edȝunȝe hwylcne wlettan & soȝedan on heore heortan astyriȝe. Ne sy nan þing ȝeset toforen þam Godes weorce, ne nan þing swa beosorh, þæt heo heore tid|sanȝ [heo f. Hs.] forlete.

Se þe to þes utsanȝes anȝynne ne cume, ær þæs feower|andhundnyȝontiȝodan sealmes glorian sy ȝesunȝan, þ̱ is "Uenite [folio 105a] exultemus domino", þone we eac fordi on þan sonȝe lænȝed, ne stande heo na on chore on hyre stede & endebyrnesse, ac stande heo ealre ytemest, odde on þam stede, þe þeo abbo|desse swa ȝymeleasum manum to stealle on sundrum bæteht hæfed, sa þ̱ heo sy ȝesewen fram þære abbodesse & fram [sa davor Rasur eines Buchstaben.] eallum hyre ȝeferum, & ȝeendedum tidsanȝe openlice hreosiende bete, þ̱ is astrecce hiȝ æt þæs tidsanges ende & mid þære ȝesewenlicen dedbote heora ȝemeleste eadmodlice ȝebete. We [ded|bobote Hs.] forþi tehton, þæt hi uteweardan odde on sundrum standan, [hi von spätrer Hand zu heo corrigirt, dsgl. über utew. ein on geschrieben.] þ̱ hi for þere sceame & for ȝewande þære, þe him onlokiad, [an hi ein o angesetzt von ders. spätern Hand. ‖ him] hyre Hs.] ȝebeterede syn & eft cafran to Godes þeoudome. Witodlice, [ȝebeterede] ȝebetere, dazu v. d. spätr. Hd. üb. d. Z. de.] ȝyf heo widuten þære cyrcan belifd for þære ȝemeleste, wen is, þæt sume odde sleaclice laȝon & slepon, odde sittende [odde (1.)] ddde Hs.] mid idelre spellunge deofle to micelre forwyrdes intinȝan ȝese|alde; ac heo ganȝe in, þ̱ hire se tidsang eallunȝe ne losiȝe, & þ̱ heo on þam anȝinne forȝemeleosode, ȝefylle & ȝebete· On þam dæȝlicum tidum, þeo þe to þam anȝinne þæs tidsanges ne cume, ær þam þe se gloria þæs forman sealmes sy ȝesungen, [ȝesungen, u üb. d. Z. zu i corrig.] stande uteweardan, [uteweardan] davor on von der spätern Hand a. d. Rande.] eallswa we ær cwedon; ne heo ne ȝedurst|leche, þat heo [ne ȝedurstl. þ̱ heo auf den Rand von der späteren Hand.] þam chore ȝeneahlæce, odde on heora ende|byrdnesse [ȝe|neahlæce, das ȝ auf Rasur, worunter n gestanden zu haben scheint.] stande, buton þeo abbodesse hyre ȝeþafunȝe mid leafa sylle; sy þeah þeo leafa on þa wisan, þæt þær þeo [folio 105b] foresæd bot fylye & hi mid þam eadmodlice scyldiȝe ȝes|wuteliȝe.

Page 93

Scan of Page  93
View Page 93

[A 69,9-70,16]

Seo þe to þam beodferse ne cume, ac for sumen undeawa odde ȝymeliste ȝemenelice mid ȝeswustre hyre drihten, þe is ealra ȝereorda ȝyfend, mid herunȝe ne þancad, sy hyra twuwa mid wordum ȝestyred. Gyf heo be þisse steore betan nelle, [wordum, w auf einem radirten f von ders. Hd.] ne sy heora ȝemæne þiȝen mid þam ȝeswustrum ȝeþafod, ac heo ana ȝereordie, ascyred fram hyre ȝeswustre, & beo heo wines bedæled & drince water, oddæt heo þæs ȝyltes ȝemeleste ȝebete. On þas ycan wisan þoliȝe and ȝebete þeo, þe æt þam ferse ne byd, þe man æfter ȝereorde cwyd. [cwyd] cyd Hs.]

Ne ȝedyrstlice nan, tofore ȝesettere tide ne æfter, nan þinȝ to þiȝene, ne on æte ne on wæte. Gyf hwam fram hyre [þinȝ to, þinȝ t- auf Rasur. ‖ on æte] on fehlt Hs.] ealdre æniȝ þinȝ ȝeboden sy to þiȝene, & heo hit mid ȝebelȝe [heo über d. Z.] forsace, ne sy hyre to ȝewilnedum mæle nanre odre þiȝene ȝetidod, buton þæs ylcan, þe heo ær forsoc, odþæt heo hit mid rihtre dædbote ȝebete.

XLIV. [þE f. Hs. ‖ DADBOTEN] daboten Hs.] BE ÞAN ÞE SYND AMONSUMOD HU HI SCULON DON [folio 106a] HYRA DADBOTEN.

Þa þe for swerum & hefitymum ȝylte fram cyrican & ȝe|menre [þa] Wa Hs.] beodes þiȝene ascyrede synd, æt ælces tidsanȝes ȝeen|dunge licȝan hiȝ ætforan þære cyrcan dure & forhtiȝe astrehte to þære ȝeswustre fotum, þe ut of cyrcen ȝad, nan þinȝ mid mude clypiende; & þ̱ swa lanȝe don, oddæt þære abbodesse þince, þ̱ hiȝ hit .fullbet habben. Syddan hyre æfter þære bote [folio 106b] ȝeboden byd, þ̱ heo to þære abbodesse cume, ȝefealle ærest þære abbodesse fet & sydan to ealra þære ȝeswustra & ead|modlice [ober þære (1.) von moderner Hd. to eingeschoben.] bidde, þ̱ hi ealle heom to Gode mid heore ȝebed|redenne þingian for hiȝ. Æfter þam, ȝyf þare abbodesse swa ȝeþince, seo heo onfanȝen on chore on swilcere endebyrdnesse, swylce þære abbodesse þince, swa þeah þ̱ heo nane þenunȝa on chyrcen onsundre ne beȝinne, ær eft þeo abbodesse beode. Ac æt ælces tidsanȝes endunȝe astrecce hiȝ eallum limum on [eallum, a üb. d. Z.]

Page 95

Scan of Page  95
View Page 95

[A 70,16-72,3] eordan on þam ylcam stede, þe heo standa. And swa on þas wisan mid reosunȝe dedbote, oddeæt hit þære abbodesse fulbet þince & hi ȝeswican hate.

Ða þe for litlum ȝylte fram ȝemenum ȝeswustra ȝereorde [ȝeswustrū Hs.] ascyrede beod, þa on cyrcan þæslice dedbetan & þæt fuldon on þare abbodesse hese, oddæt heo hi bletsciȝe & secȝe, hit is ȝenoh.

XLV. BE ÞAN ÞE ON MUNSTRE MYSSEÐ ODÐ MISFOÐ. [folio 107a] [MYSSEÐ] mysted Hs. ‖ MISFOÐ] miswod Hs.]

Gyf hwylc swustre myst odde misfehd on bodunȝe sealme, [hwylc] hwyl Hs.] odde repsa, odde antifena, odde redinȝe, buton heo þærrihte beforan eallum hiȝ dædbetende ȝeeadmede, heo stidran & tear|tran steore underfo & mid gode rihte, þa heo ær mid eadmod|nesse hyre ȝilt nolde hælan, þe heo mid ȝymeliste tobrec. Geonge menn for swa ȝeradum ȝylte swinȝelle þolian.

XLVI. BE ÞAN ÞE ON ÆNIȜUN ÞINȜUM AȜULTÆÐ. [ON fehlt Hs. ‖ AȜULTÆÐ] aus aȝulted corrig.]

Gyf æniȝ swuster on weorce, on hedderne, odde on mynstre, odde on bæchuse, odde on wyrttune, odde on æniȝum odre cræfte, þe heo mid licamlicum ȝeswince onȝehyrsumode, odde ȝyf heora on æniȝe stede æniȝ þing ȝelimpe, odde on æni þingum aȝilte, odde tobrece, odde forlyst æniȝe þinȝ, odde æni [folio 107b] þinȝ forȝytt, beo þær þe hit beo, & heo þerrihte ne cume toforen þere abbodesse, odde toforan eall þam yeferredenne [yeferred-] þe fer. das þ oben und unten anradirt Hs.] & ameldiȝe hiȝ selue & eowian hyre gilt: þonne hit beo þurh oderne mann ameldod & na þurh hiȝ sylue, heo maran & sti|dran wite underfo.

Page 97

Scan of Page  97
View Page 97

[A 72,4-73,10]

Gyf hit þonne hyra sawla ȝyltes beod, þe odre mannæ diȝele beod & hyre sylfre cud, mid hyre andeatnysse unwreo hiȝ hyre abbodesse odde sumre gastlicre swuster, þe holuast [holuast] zwischen hol- und uast Rasur eines Buchst., wie es scheint ȝ.] sy & hyra sawla wunde hælean cunne & odre manna, & na un|wreo [hælean] hælcan Hs.] odde widmersian. [widnersian Hs.]

XLVII. BE ÞAM ȜODCUNDAN TYDE HU CAREFUL SCEALL BEON ÞEO BELLRINȜESTRE þAT HIȜ BEON ARIHT ȜERINGDE. [ȜERINGDE] ȝerinde Hs.]

Sy þære abbodesse ȝyemen dæȝes & nihtes, þ̱ man ealle ȝetida þes godcundan þeoudomes on rihtne timan & ȝedafen|lice [folio 108a] hrinȝe, odde heo sylf ælce tide hringe, odde swylcere carefullan swuster þa ȝemene betæce, þe ælce tide on rihtne [rihne Hs.] time mid beacne ȝeswuteliȝe & nane tid þæs godcundan weorces [beacne, c über der Z. ‖ ȝeswuteliȝe] ȝeswu- Zeilenschluss -swuteliȝe Hs.] ne forȝymelesie.

Sealmes & antifenes be endebirdnesse æfter þære abbodesse beȝynne, þa þe hit ȝeboden byd. Ne ȝedyrstlæce hyre æniȝ þ̱ heo ador do, odde singe, odde rede, buton heo þa þenunge forþbringe mæȝe, swa þæt heo þa ȝetimbriȝe & naht ne ȝedrefe [forþbringe] forhbr. Hs.] þa þe hi ȝehired; & þæt beo ȝedon mid eadmodnesse & hoȝen & eiȝe, & þa hit don, þe þeo abbodesse hate.

XLVIII. BE ÆLCES DAȜES HANDȜEWEORCE.

Efre byd idelnes þære sawla fend, fordi þonne sculon þa [folio 109a] [sawla, das 1. a üb. d. Z. Hs.] ȝeswustre hwiltidum beon abyseȝode mid heora handȝeswince, hwiltidum mid haliȝre rædinȝe. We þonne fordi ȝelyfad, þ̱ [We aus þe radirt.] mid þissere fadunȝe æȝdres weorces tima mæȝe beon ȝeende|byrd: þ̱ fram eastran od kalendas octobris, þ̱ is exaltatio sancte crucis, sona swa hi fram primsange ȝanȝen, wyrcan hwæt þonne neod beo, od hit sy forneah an tid ofer undern; æfter [folio 109b]

Page 99

Scan of Page  99
View Page 99

[A 73,10-74,18] þan ræden heore beec oddet hit beo neah middeȝi. Æfter middæȝe, syddon hiȝ ȝeȝetene habben, gan to hire resta mid [middæȝe] midd- auf Ras. ‖ habben, das n theilwcise zu þ corrig. doch dies nicht vollendet, also n geblieben.] ealre stilnesse; gyf æniȝre þonne leofre sy, þ̱ heo ræde, þonne [2-3. mid ealre stiln.] mid bis st- auf Rasur.] heo ræste, ræde þonne swa, þat heo mid ȝehlyde þa odre ne drecce. Sy þe non ȝehradod & sy ȝerinȝod, þonne þeo eahtode tid byd healf agan; & wyrcan sydan, þ̱ neod sy, od æfen. [healf] heaf Hs.] Gyf þonne swa mycel þearf þære stowe beo, þ̱ hy silfe scullon heore corn & anlifene gaderian, & hi on þam abiseȝode beon, ne beo hiȝ þæah ȝeunrotsod, fordan þ̱ beod þonne riht myne|cene, [ȝeunrotsod] danach ein e radirt.] ȝyf hi libbad be þam ȝeswince heora aȝenra handa, swa swa ure fæderes & þa apostoles didon. Beo hit þæah eall mid ȝemette ȝedon for þam wacmodan.

TOD ÆLUNȜ. [folio 109b] [TOD ÆLUNȜ] to dælunȝ vom Rubricator.]

Fram kalendas octobris, þ̱ is fram þære haliȝe rode dæiȝe od lenten, rædan þa ȝeswustre heore becc, oddæt hit beon fullice an tid toforan undern. And þonne undern ȝesungen, wyrcan sydan od non le hwet me heom bitece. Sydon hi þone [hwet, h über d. Z.] forman cnyl to none ȝehyren, ȝan hi ealle fram heore weorce & don hi ȝearwe, þæt hi maȝon to cyrce gan, þonne man eft [ȝearwe] earwe Hs.] cnille. Ðonne eft æfter hire nonmete rædan hi eft on heore bec, odde syngon heore sealmes.

DIUISIO. [DIUISIO] Diuisio vom Rubri|cator.]

On lænctenfæsten ræden þa ȝeswustre heora bec, fram [folio 110a] ærne morȝen od heahne undern & wurcan sydan þæt neod|þearf beo ane tid ofer non. Underfo heora ælc on formelen|tenes deiȝe sume boc of þære bibliotecan, þ̱ is of þam almeriȝe, [almeriȝe] almriȝe Hs.] & ræde þa fram ende to odre. Beon ȝesette an odde twa ealde swustre, wise an(d) ripe, þe þ̱ mynster ȝeondȝanȝen & þas [an(d)] an Hs.] ȝyman, þæt þær nan swuster embe ydelnesse & unnitte spece [unnitte, -itte auf Rasur.] beo & ne beo ymbe yre redinge, þe wile þe þa odre redan; þeos ylce sodlice ne byd heo na þ̱ an hyre sylfe unnitte, ac [unnitte, -itte auf Rasur.]

Page 101

Scan of Page  101
View Page 101

[A 74,18-76,18] eac þa odra to þam tiht. Gyf þer þonne æniȝ byd ȝefunde þus donde, swa hit na ȝewurde, þonne styre man hyre æne and odre syde; gyf heo hit þonne ne ȝebete, underfo heo þære [and] an Hs.] reȝollicen styre, swa þeah, þ̱ þa odre þe maren eiȝe habben. [þ̱ fehlt Hs.] Ne nan swuster nabbe nane ȝeþeodrædene to odre, ne on tocnunȝe ne on spece on unrihtne time. Sunnumdæȝum ræden hi ealle haliȝe bec, butan ȝif wilc æniȝe wice hæfd.

Gyf þar þonne æniȝ swuster ȝefunde beo swa ȝemelas & swa asolce, þ̱ heo nelle, odde ne maȝe haliȝe bec smeaȝan odde rædan, beo heore sum weorc bæteht, þæt heo ealles unnytt ne beo.

Ðam untruman ȝeswustre & þam mearewum & þam unweorc|heardum [mearewum] nearew. Hs.] beo heom betæht sum weorc odde cræft, þ̱ nan ne beo idel on Godes huse, ne hiȝ mid nanes weorces unȝemete [folio 110b] odde stidnesse ofsette ne sin; dære abbodesse is æfre to be|hawienne heore wanhalnes. [15-16. behawienne, w auf Rasur von 2 Buchst. nicht sicher ob von spätrer oder derselben Hand.]

XLIX. HU MAN SCEALL LENCTEN HEALDAN. [Zwischen le- und -nct. ein c, doch unterpunktirt.]

Þeah mynecene on eallum tidum læntelic lif healden sculle [folio 111a] & to feawa manna þ̱ lif swa stidlice healt, þæahhwedere ealra swydest healdan hiȝ forhefednesse clensunȝe on læntenfestene, swa þ̱ hi þonne on þam halȝum dæiȝum ȝefille þ̱, þ̱ hi mid ȝemeliste ær on oder time forlete. Ðæt þonne byd rihtlice ȝediht, ȝyf hi fram eallum synnum & undeawa hi sylfe heal|dad; beon hi fordi ȝeornfulle on gastlice redinȝe & on haliȝe ȝebede & onbrirdnesse heora heortan.

Geycen hiȝ on þisum daȝum sum þing to heora þam ȝe|wunelice þeoudome, þ̱ is, widteo heora lichame of mete and drence, þ̱ ælc hyre aȝenes willes Gode ælmihtiȝe sumne dæl bringe mid blysse þæs halȝen gastes of dam bufan ȝecwedenan ȝemete hyra andlifene, & beȝan hi ȝeornlice syndriȝe ȝebede & forhefednesse healdan, æȝder ȝe on æte, ȝe on wæte, ȝe

Page 103

Scan of Page  103
View Page 103

[A 76,18-79,16] on slepe, & hi ȝeorne bewerian, ȝe nu, ȝe on ȝelce time wid leohtblænesse idelre worde & unnitte spæcc & þy leas leaslice [þy leas] hy leas Hs.] ȝæbere, þ̱ hi þa eastretid onbidon mid blisse þære gastlican ȝewilnunȝe. Þa þinȝ, þe hi heom sylfe widteod, don hit be þere abbodesse leafe & ȝeþafunȝe & mid heora ȝebede, forþam [leafe] leofe Hs.] swa hwet swa hi buten hire leafa dod & hyre ȝeþafunȝe, þ̱ bid swidor to ȝymelyste & idel ȝylpe to tellenne, þonne to ælmessan. Þerfore ælc þære þinge þe hiȝ don, don hit bi þere [folio 111b] abbodesse leafa.

L. BE ÞAM ȜESWUSTRE ÞE SWINCED FEORR FRAM MYNSTRE AND ÞAM ÞE BEOÐ ON WEȜ ONFAREN. [WEȜ ONFAREN] þeȝ on faren Hs.]

Þa ȝeswustre þe feor synd on ȝeswince & for þam fyrlene on ȝedafenlicum timum heora cyrcan ȝesecan ne mæȝon — ȝif [ȝedafenlic.] aus ȝedafeml. rad.] þeo abbodesse onȝit, þ̱ hit swa sy — ȝefyllan hiȝ heora ȝetida [onȝit, ȝ auf Ras.] þærrihte þær hiȝ weorcan, & mid Godes eiȝe heora cneowa [þær] þ̱, danach ær radirt Hs.] eadmodlicen ȝebiȝen.

Eallswaȝelice don þa, þe on ferelde synd, & hi na ne forȝeman þa ȝesetten tida, ac ælcne tidsang ȝefulle, swa hi [ælcne, c üb. d. Z.] selost maȝon, & þa ȝewunelice wæȝe heore þeoudomes ne for weorces bysȝum, ne for ferelde on nane wise ne forȝymeleasian.

LI. BE ÞAM SWUSTRE ÞE NE FARAD FEORR AC [folio 112a] [FARAD] fareid Hs.] CUMAÐ SONE.

Þa ȝeswustre, þe for hwilcere neode utfared & on þam [hwilcere, h aus w radirt.] ylcan dæiȝe to mynstre cuman maȝon, ne ȝedyrstlæcen hiȝ,

Page 105

Scan of Page  105
View Page 105

[A 79,16-83,7] þ̱ hiȝ on eniȝe stede ut of mynstre etan, þeah hi æniȝ ȝeor|fedlice bidde, buton þeo abbodesse heom habben ȝehaton. Gyf hiȝ hit oderlicer do, beon hiȝ amansumod.

LII. BE ÞÆRE CYRCAN.

Gebedhus sy to þam anum, þe hit ȝecweden is, þæt is, þ̱ þær nan þing elles ȝeworuht ne sy odde ȝefadod butan þam anum weorce, þe to Gode belimped, þæt is ȝebedreden. Æt [folio 112b] ælces tidsanges endunge gan hi ut ealle mid micelre swiȝe [ealle, a üb. d. Z.] — & sy God ælmihtiȝ ȝearwurdod — þæt seo swuster, þe hiȝ sunderlice to Gode ȝebiddan wille, ne sy ȝelett odde ȝe|hremmed mid æniȝre odre onrope. Gyf hwylc heora eft [mid fehlt Hs. ‖ onrope] onwope Hs.] onsundran dihȝlice ȝebiddan hi wille, mid stilnesse anfealdlice heo ingange & hi ȝebidde, naht mid hludre stæfene, ac mid [in|gange & hi, -e & h- auf Ras.] teare & mid wope & mid heora heortan onbryrdnesse & ealles ȝeþances ȝemene. Eornestlice, þa þa þillic weorc þærinne wyrcean nellad, ne sy hyre nan wununȝ þærinne ȝeþafod æfter þæs tidsanges ȝeendunge, þylæs þe þa ȝelette beo, þe þa syn|derlice [þylæs] þyles, zwischen l und e ein c radirt Hs.] ȝebede lufiad.

LIII. HU MAN SCEALL CUMAN UNDERFON. [folio 113b]

Ealle cumen þe to mynstre cumad, syn hi onfangene, swilc hit Crist sylf sy, fordi þe he sylf þus cwyd on þam haliȝe godspelle: "Ic wes gyst, & ȝe me underfengen"; sy heom ealle ȝeþafenlice weordmynt ȝeȝearewod, þeah swidost þam riht|ȝelifedum [weordmynt, d über d. Z.] urum husum & þam forwrecenum ælþeodoȝum.

Fordi eornostlice, sona swa se coma ȝecyd sy, þeo priore [Fordi] Fodi Hs. ‖ swa] fehlt Hs.] ga hire toȝeanes, odde þa ȝeswustre, mid ealra þenunȝe þære sodan lufe, & ærest hi ȝebidden heom & swo syn on sodre sybbe ȝeferlæhte. Ne sy sybbecos heom ȝeboden, ærdam þe

Page 107

Scan of Page  107
View Page 107

[A 83,7-85,20] hi to Gode ȝebiddan & bletsunȝe underfon, for mystlicum deofles ȝebismerungum. On þære ȝemenan gretinge sy eal eadmodness [folio 114a] ȝeboden & ȝeȝearowed eallum gystum, þe to mynstre cumad odde fram mynstre farad: anlute heom eadmodlice mid þam heafede, odde ealle þane licamen on eordan astrecce, and Crist sy swa mid eadmodnesse ȝebeden, þe æfre on cuman anfanȝen beod. Syn hi to cyrecan ȝelædde to ȝebede; & sydan hiȝ underfanȝene beod, sitte heora æfter þam þe priore mid, odde þeo, þe heo hate. Sy beforan þam cuman ȝeræd þeo god|cunda [cuman aus cumam rad.] æ & lar, þ̱ hi syn ȝetrimed to Godes willan; æfter þam beo heom ȝeȝearewod ȝehiþlice eall mennisclic fremfulnes. [ȝehiþlice] ȝehihlice Hs.] Abrece se priore hire fæsten for cumena þinge, buten hit swilc heahlic fæstendeȝ si, þe man abrecan ne þurre; þa ȝeswustre healdan þæahhwedere heore festen æfter ȝewunan. Geote þe abbodesse wæter cuman to handum; dwean ealra gystene fett, ealswa wel þeo abbodesse ealswa eall þeo ȝeferreden; æfter þære fettweascunȝe sy þis fers ȝecweden: "We onfenȝon [-weas|cunȝe] weascuȝe Hs.] drihten, þine mildheortnesse on þam midle þines temples." Ða [mildheortn.] t f. Hs.] heane & þa pilegrimes ealre ȝeornest beon underfangene, fordam þe Crist on heom swidest byd anfangen; dere ricre manna [anfangen] unf. Hs.] eiȝe & hoȝa ȝemyneȝad, þ̱ heomen sylfum weordlice sy [weordlice, o über d. Z.] ȝeþenod & wyrdmynt ȝenoh ȝeboden, ac Godes eiȝe ana myne|ȝad, [folio 114b] þæt man þearfum & ælþeodoȝum mannum ȝeþensum sy.

Sy þære abbodesse kicene & þære comena ætre onsundre, þ̱ þa ȝeswustra ne beo ȝeunstilde, þonne gystas færlice to mynstre cumed on uncude tyde; seldehwenne odde næfre mynster buten [seldehwenne, h auf Rasur, ob von ders. Hd. nicht sicher.] comen byd. To ȝeares face twa ȝeswustre into gyste kicenan ȝan, & þa syn swilce, þe wel þenian cunnen & þa þenunge wyrdlice wel ȝefullan. Sy heom fultum ȝeseald, ȝyf hi þæs behofiad, þ̱ hi þurh þes fultumes frofer buten ceorunge þenian; eft þonne hi lessa bisega habbod, faran to swilcen weorce & hyrsumnysse, swilce heom beboden sy. Ðes foresceawunȝ sy

Page 109

Scan of Page  109
View Page 109

[A 85,20-87,20] ȝehealden na on þissum anum, ac on eallum mynstres þenunge, þ̱ is þonne hi behofian, sy heom fultum & frofer ȝeseald, & eft þonne hi byseȝa on heora wicum nabban & emtiȝe syndon, hyrsumian hi on swilcum þingum, swilce heom man beode. Sy cumena hus swilcere swuster beteht to bewitenne, þe fulne Godes eȝe hæbbe & hyre sawle ȝeahniȝe; beon þær æfre bed ȝenoȝe & eac oferspredde, þ̱ Godes hus wislice fram witum sy fadod.

On nane wise heora nan wid cuman hi ne ȝeferlæce odde [folio 115a] æniȝe spece wid hi ne aȝe, buten þære anre, þe hit beboden byd; gyf hi hwilcne cuman ȝemetan, greten hine eadmodlice on þa wisan, þe we ær cwedon, & bletsunge hine bidde & heo swa fordȝanȝe, secȝende, þæt hyre alyfed nis, wid cuman to spæcenne.

LIV. ÞÆT MYNECENE NE SCULON WRITE ODÐE LAC [MYNECENE] das 1. e üb. d. Z. ‖ WRITE] wwite, das 2. w theilweise zu r corrig. Hs.] UNDERFON.

Ne sy on nane wyse mynecene alyfed, þ̱ heo æniȝ ȝewrit sende, odde heom betweonan underfon odde syllan, butan þare abbodesse hese. Gyf wæt heore ȝehwylce asend byd fram [wæt] þæt Hs.] hyre maȝum, ne ȝedyrstlece heo hit na to underfonne, ær hit þær abbodesse ȝecuded sy. Gyf þonne þeo abbodesse hit underfon hate, stande hit an hyre dome, hwan hit ȝyfe scule [folio 115b] beon; & þeo swuster, þe swilc lac to asend wæs, ne beo nan þing sariȝ, þelæs þe heo deofle þurh þæt æniȝe intinȝan sylle, & to michele blisse on hyre unrotnesse habbe. Ðe þe oderlicor [unrotnesse] unro|nesse Hs.] ȝedyrstlice to donne, underfonge heo þære reȝollice stere.

Page 111

Scan of Page  111
View Page 111
[A 89,1-91,7]

LV. BE SWUSTRUM ȜESCRUDE. [folio 116a]

SANCTE BENEDIHT ȜÞYÐ MUNECE CULE AND YE|SETTEÐ [BENEDIHT ȜþYÐ] benedihit ȝywd Hs.] MANTEL TOȜEANES ÞÆRE CULE, AND HALIȜ|RAFT, [3-4. YESETTEÐ] wesecced Hs.] [MANTEL, das -an- nicht deutlich.] FORÞAN ÞE HIT NIS LAȜA þAT MUNECENE [4-5. HALIȜRAFT, das r aus e corrig., nicht deutlich.] [NIS] isis Hs.] HABBEN CULE; HODES HI MAȜON HABBAN, ȜYF HI [HODES] hoder Hs.] WILLEN, FOR WURHCE AND EAC ÞANNE HI FAREÐ UT, [WILLEN] willem Hs.] ȜYF HI SWA WYLLEÐ.

Sy þam ȝeswustre reaf ȝeseald be swylcnesse & stadole [folio 116b] [swylcnesse] smyltnesse Hs.] þære stowe, þe hi onwuniad & be þæs eardes odde þære lyfte & þære ȝewidere; on cealde earde behofad mare, on wearme læssen. Ðeos foresceawunȝ belid to þære abbodesse.

We þeah ȝelyfad, on medeme stede þ̱ ȝenoh beo ælcere [ȝenoh] vor ȝ ein unvollständiges e oder c Hs.] mynecene, þ̱ heo habbe anne mantel & ænne curtel; sy on wintre se mentel of þicce hræȝele, on sumere beon þynne odde eald awerod, & hod mid to wyrcenne; habben hiȝ eac haliref; habban hi to fotȝewedum hosa & meon. Ne cide na þa myne|cene ymbe þa deaȝe odde greatnesse hyre reafe; ac habben hi swilce reaf, swilce me finde maȝe on þam earde, þe hi on|wuniad, odde swilce me undyrest bicȝen maȝe. Besceawie þeo abbodesse & hate besydian þære reafe ȝemet, þ̱ hi ne beon sceorte, ac ȝemæte þam, þe hi notiad.

Aȝyfen æfre þa ealden, þonne me heom niwe reaf sylle, & to hræȝlhuse betæcen, þearfum to delenne. Genoh is myne|cene & fullȝenihtsum, þ̱ heo habbe tweȝe mentles & tweie cyrtles for þære nyhtwara & for þes riefes wesce; idel and oferfloend byd eal, þ̱ toforan þisum is, & ȝyf mare byd, hyt sy ȝewanod. Swa oft swa hi ador odde meon odde æniȝ þing niwen underfon, aȝyfen hi æfre þæt ealde.

Page 113

Scan of Page  113
View Page 113

[A 91,8-93,7]

Þa þe on ytinȝe ahwider farod, nimen hi reaf of hræȝlhuse, [folio 117a] & swa hi ham cuman of þam færelde, aȝyfen hi aȝean. Sy eac on hræȝlhuse ȝehealden æȝder ȝe mentles ȝe cyrtles sumedæle beteran þonne þa, þe hi ȝewunelice weried; & notian þære, þe for hwilcere neode on ytinȝe farad, & þa eft þere hræȝlþenestre betæce, swa hi ham cuman.

To bedreafe ȝenoh is to habbenne meatta & hwitel & bedfelt & pyle. Ðeahhwædere þeo abbodesse sceall ȝelomlice scewian þa bedd & asecean for syndrium æhtum. Gyf hi hwa habbe, odde on hyre bedde funden sy, þ̱ heo fram hire abbodesse ne onfenȝ & þurh hyre ȝyfe, ne leafa, ne þafunȝe næfde, underlicȝe þeo þære hefeȝestan & þære stidesten disce|pline. [hefeȝestan] davor steht hefestan, ist aber durchstrichen.] Toþi þ̱ þæs leahter syndrie æhte mid ealle ȝewanod beo & adileȝod sy fram heom ealle, syn ȝesealde fram þere [adile|ȝod] adiȝelod Hs.] abbodesse ealle neodbehefe þinȝ, þ̱ is mentel, cyrtel, meon hose, gyrdel, seax, greffe, nedle, sceat, weaxbrede, þæt ælcere neode beladunȝ sy adileȝod, þ̱ hi þurh neode nane tale to [adileȝod, -ileȝod auf Rasur.] syndre æhte nabban. Efre sceal beon fram þare abbodesse [fram] danach nochmals fram, doch ausgestrichen.] ȝeornlice bescewod & behealden þe cwyde, þe awriten is on [behealden, -heal- auf Ras. ‖ cwyde] cyde Hs.] þere becc, þe is ȝehaten "Actus apostolorum", þ̱ is, æȝhylcum wæs ȝeseald, swa swa heo behofede & nyde hæfde. Swa eac þeo abbodesse foresceawiȝe swide ȝeorne þære seocnesse, þære [folio 117b] [ȝeorne, ȝ auf Rasur. ‖ seocnesse, c auf Rasur.] þe mare healpes behofiad, & na on hire neode wandie for dam yfelam willan nydfulran manna; beþeance heo Godes ed|lean [manna] manmanna Hs.] on ealle hyre dome, þ̱ is þ̱ hyre bid æt Godes dome [ealle] zweimal geschrieben Hs.] ȝeleanod, be þam þe heo ær worhte.

LVI. BE ÆBBADESSE MYSE.

Þære abbodesse bord sceal beon ȝemene þearfum & æl|þeoduȝum mannum. Þonne heo lyt cumena habbe, ladiȝe hyre to swilce ȝeswustre, swilce heo wille; stonda in heore dome, hwilce þa syn; læte þeahhwedere ane odde twa of þam yldeste mid þam ȝeswustre, þe hyre þeawa beȝyman.

Page 115

Scan of Page  115
View Page 115
[A 95,1-97,13]

LVII. [folio 118a] BE MYNSTRES CRÆFTIȝE MAN.

Gyf cræftiȝe menn on mynstre syn, beȝan hi hire creft mid ealre eadmodnesse and ȝeornlice wyrcan, ȝyf hit þeo abbodesse ȝeþafod. Gyf eniȝ hire for þes cræftes þingon hiȝ toþunden|lice onhefþ & modiȝad for hyre cræfte, forþam þe heo bedæle [onhefþ] onhefh Hs.] þære stowe mid hyre crefte fremed, sy heo ascyred fram þam cræfte & na lænȝ þene creft ne do, buton heo mid micelre eadmodnysse þære abbodesse unnan biȝite.

Gyf man hwet becypan sculle, þes þe þa cræftiȝe menn on mynstre wyrcad, locian þa, þe þone ceape drifad, þ̱ hi nan þing facenlices on þam ceape ne don; gemunan hiȝ æfre Ananiam & Safiram, þelæs þe hiȝ þone dead on hyre sawle þolian, þe hi licamlice þoledan, ælc þære þe on þisum odde on eniȝum odrum mynstres þingum æniȝ þinȝ facenlices ded. Ðeo yfele ȝytsunȝe on þam wyrde ne beo ætywed, ac sume [folio 118b] dele sy hit ȝeseald undyrer, þonne oddre woruldmen dod, þæt [oddre, r üb. d. Z.] God ælmihtiȝes lof on eallum þingum stonde.

LVIII. BE ÞAM NIWAN SWUSTRAM HU ME SCEALL HIȜ [NIWAN] niþan Hs.] UNDERFON.

Gyf hwa· niwan to mynstres drohnunȝe ȝecyrren wile, ne [folio 119b] sy hyre na ȝedelice þes infares ȝetidod; ac do man ealswa swa se apostol cwed, þ̱ is þ̱ me ȝyrnlice fandiȝe, hwader hiȝ mid Godes gaste afyllede syn. Gyf heo ȝeþildelice forbyrd æȝder ȝe hosp ȝe edwite, & on þere weorne þeah þurhwunad & eadmodlice bitt, þæt me heore infæres tidiȝe, sy heo under|fonge embe ane feower dæȝas odde fifi & wuniȝe on gystehuse [feower, w auf Rasur.] ana feawa dæȝes.

Sydde beo heo on nicumenre manne huse, & heo þer ete [folio 120a] & reste & embe hyre ȝastlice þearfa smeaȝe. And an gastlic

Page 117

Scan of Page  117
View Page 117

[A 97,13-101,3] ealdor & wis hyre habbe ȝemenne, þe wel sawla Gode cunne ȝestrinan, deo ȝeorne behoȝie & ȝelomlice ȝyme, hwæder heo [ȝestrinan, i über d. Z.] mid fulre anbrirdnesse & arwurdnesse God ælmihtiȝ sece, & hwedær heo carfull beo & sceot to Cristes weorcæ & to ȝe|hyrsumnesse, & hwædær heo mid ȝeþylde tælunȝe edwite þolien wille. Sy heora ȝesceawod & ȝebodod eall þeo stidnesse & þeo earfodnesse, þ̱ to Godes rice þa þolobyrde ȝelætt. Gyf heo þonne behætt staþolfeste þurhwuniunge, æfter twam monþe sy þes reȝol toforen hyre eall ȝered, & sy heore þus to ȝecweden: "Her is seo æ¯, þe þu under hyre tecinge winnan wilt & cam|pian; gyf þe onhaȝiȝe, þ̱ þu hit healden maȝe, far þe inn; ȝyf þe na onhaȝiȝe, far þe fri, þider þe þu wille". Gyf heo þonne ȝyt þurhwunad, sy heo ȝelæd eft to nicumra manna husa, & hyre me ȝeorne fondie, hwader heo þolomod sy & ȝeþyldiȝ. Eft embe syx mondas sy hyre ȝeræd eall þes reoȝel fram forewerdon ende to oder, þ̱ heo ȝeorlice understonde, hwet hit sy, þe heo tofundad. Gyf heo þonne ȝyt þurhwunad, [folio 120b] æfter feor monþe sy hyre æft þæs ylce reȝel ȝered. Gyf heo þonne by hyre aȝene dome behet, þ̱ heo ealle þing healden wille & ealle þæs reȝules bebode mid eadmodnesse ȝeornlice ȝefyllon, sy heo underfangen on þere ȝeferredenne; wite heo eac, þæt heo is mid þes reȝeles bende swo ȝetiȝed & ȝestæ|þelod, þæt heo fræm þem daiȝe of þam mynstre fare ne mot, [of] on Hs.] ne heore sweren ascacan ne ascyrian fram þam ȝeoce þes [ascyrian] acyrian Hs.] halgan reȝulam, þonne heo moste er ode ȝecheson odde awerpen on swa langsume fyrste.

Sydan heo underfangen sy & innan cyrcan ȝebroht, behate he beforan ealre ȝeferedenne Gode & eallum his halȝum, þ̱ heo stadælfæst on mynstre wunian wylle & hyre þeawes to Gode ealle wille ȝeweman & on hyrsumnysse þurhwunian; gyf þonne æfræhwenne þis behat abrecd, wite heo, þæt heo byd ȝenidered & ȝehined, þ̱ is ascirod fram ælmihtium drihtene, þe heo ȝebismerod. Be hyre behate sette heo festnunȝe mid [behate, be über d. Z.] ȝewrite to þare halȝene name, þe hyre reliquie, þ̱ is heora ban, on þære stowe rested, & þære abbodesse name on þam write

Page 119

Scan of Page  119
View Page 119

[A 101,3-103,11] beo ȝeset. Write heo þeo fæstnunȝe hyresylf mid hyre agenre hande, ȝyf þonne write ne cunne, bidde odere, þe writen cunnen, [folio 121a] þ̱ hi aspelie, & heo sylf on þam ȝewrite roden tacn mearcie & hiȝ swa fæstniende mid hyre aȝene hande uppan þæt altare alecȝe. Sona swa heo þ̱ ȝewrit uppan þæt altare lecȝe, be|ȝynne þis fers & þus cwede: "Suscipe me, Domine, secundum eloquium tuum, et uiuam; et ne confundas me ab expectatione [expectatione] expectione Hs.] mea". "Drihten, onfoh me æfter þinre behese, & ic libbe; & ne ȝescend þu me on minre anbidunȝe". þat ylce fers heo sceal þriwa cwedan, & eall ȝeferreden þriwa mid þan ylce ferse andswarian and þarto þeodan: "Gloria patri". Ðeo sylue [þeodan] ȝeodan Hs.] minecene swuster, syddan hit ȝedon bid, ȝefealle to ælcere swuster fote & þæs wilnie, þ̱ hi for hyre ȝebiddan; of þam dæȝe sy heo swuster ȝeteald on þære ȝeferreddenne.

Gyf heo hwilce æhte habbe, odde heo hi þearfe dele, odde heo hiȝ arwurdlice mid hyre sylfre þam mynstre ȝyfe & na þing mid hyre sylfre to sundrium æhte ne healde; sodlice, of [sodlice] sodlice mit gode rihte þe Hs.] þam dæȝe ne ah heo fordon hyres aȝenes licaman ȝeweald, þe odre æhte ne sceolde. Hi man sona unscride & þa reaf nime, þ̱ heo ær notede, & hiȝ mid mynstres reafe ȝescryde. Healde mon on hreȝlhuse þa reaf, þe hyre ofdyde, toþi, ȝyf [folio 121b] heo ahwænne mid deofles costnunge beswicen byd, þ̱ heo on ȝeþafunȝe ȝæd, þ̱ heo hyre ȝehat Ȝode awæȝe & þ̱ mynster forlæte, þ̱ na næfre ne ȝeweorde, sy heo benæmed þes ȝod|cunden reafes & mid þam woruldcundum, þe heo ær forlett, ȝescrid, & swa of mynstre adræfod beo. Healde man þeah|hwædere [of, f auf Rasur, wie es scheint ursprgl. n.] efre þæt ȝewrit hera festnunȝe on þam mynstre.

LIX. BE RICERE MANNA CILDE ODÐ UNRICHI HU ME SCEALL [folio 122a] [RICERE, aus ricewe corr. ‖ MANNA, aus manne corr.] HI UNDERFON.

Gyf hwilc rice mann & æþelboren his bearn Gode on [his bearn, his bear- auf Ras.] mynstre ȝeoffrien wile, ȝyf þæt cild þæs andȝyttes nabbe, þ̱

Page 121

Scan of Page  121
View Page 121

[A 103,12-105,20] heo sylf mæȝe odde cune hy sylue, ȝefestnian hiȝ þa maȝas mid offrunȝe, þ̱ is, hiȝ bewinde þæs cildes hand on þam weo|fodclade & þæt ȝewrit heore festnunȝe & hiȝ swa Gode ȝeoffrian [festnunȝe] festnuȝe Hs.] mid offrunge hlafes & wines.

Behaten þe maȝes and mid aþe ȝefestnian, þ̱ hi nefre syndrie æhtan heora maȝa syllan nellad, ne þurh hi sylfe ne þurh nænne ȝespelian, ne hi nefre nænne intinȝan ne secean, hu hiȝ hyre to syndrium ehtum ȝerimed beo. Gyf hyȝ þonne hwet syllan willan, syllen hi þæt þere halȝan stowe to rihte ȝemenscipe, heom te eacan edleane; & heom sy wenestes ȝe|tidad, & swa mid weneste ham cyrran, ȝyf þæs wilnian. [10-11. ȝetidad, -ad aus -at corrig.] [weneste, w aus þ rad. ‖ cyrran, -ran auf Ras.] Sy ealle þa æhte, þe þam cilde ȝebyriȝe, swa fordyleȝode & [ȝebyriȝe, y auf Ras.] todelode, þ̱ him nan hiht ne þurfe beon, þælæs þe hit losiȝe, ȝyf hit his hiht on sundriȝen æhte beset, þ̱ na næfre ne ȝe|wurde; [folio 122b] we foroft onfunden, þ̱ mæniȝe reowlice losode þurh þone leasa hiht syndriȝe æhte. [syndriȝe] syndrire Hs.]

Don handswaȝelice be heore beornum, þa þe unrice synde & hafenlease þearfan. Gyf hi nane æhta mid ealle to syllenne [Zwischen hafen und lease Rasur von en.] nabben, offrie heore bearn anfealdlice on ȝewitnesse rihtȝeli|fedra manna.

LX. BE HALIȜE EALDRE ÞE WUNIAÐ ON WORULDLICRE [folio 123a] WUNIUNȜE ÞE WYLNIAD INN TO MYNSTRE ÞAS WE CLEOPIAÐ NUNNE ODÐE OFFESTRE. [CLEOPIAÐ, e über der Zeile.]

Gyf hwylc abbodesse odde æniȝ ealdor of haliȝre ende|byrdnisse ȝewilnad, þ̱ me hi on mynecene mynstre underfo, ne beo heom naht rade ȝetidod. Gyf hi þonne þurhwunian on [þurhwunian] þurhtw. Hs.] þære ȝewilnunge, ne sy heom naht forlæten of þam reȝole for hyre ealdorscypes arwurdnesse, ac underfo heo ȝerne ælcne reȝoles þeaw & tæcinge; sy heo æfter Cristes boce tæcunȝe þus ȝeaxod: "Freond, to hwam come þu?" Ðæt is on andȝyte:

Page 123

Scan of Page  123
View Page 123

[A 105,20-109,12] Come þu mit sybbe & mid sodre lufe, odde mid unþwærnesse & licetunȝe? Sy hyre ȝeþafod, þ̱ heo stede æfter þære abbo|desse healde & bletsunȝe sylle, ȝyf þeo abbodesse swa hate; [abbodesse zweimal geschrieben Hs.] ne ȝedyrstlæce heo nane þenunȝe to beȝynnen, bute þære abbo|desse hese; sy heo æfre ȝeare to ælcere steore be reȝoles tecinȝe, & swa mycle ma heo eowiȝe edmodnesse & ȝode forbysne, swa heo furdor on hade & on þunȝenesse is; bysniȝe heo a ealle eadmodnysse eallum þam, þe hyre midwuniad. Gyf heo for hyre ealdorscypes arwurdnesse furdur forlæten sy, ne ȝedyrstlæce heo on nanre ȝefadunge þurh þes ealdorscypes [ȝefadunȝe] Hs. nur ȝe.] truwan na furdor, þonne hyre ȝecyrednesse sy, ac besceawiȝe [folio 123b] æfre þone steal hyre ȝecyrednesse & heo be þam ȝemedemiȝe, butan hi man for dan ealdorscype furþur forlæte. [furþur] fuwþur Hs.]

Ða ȝelereden ȝeonge men, þe mynecenhad wilniad, sy hiȝ [ȝelereden, das e zw. r und d über der Zeile.] underfanȝane on medemum stede, swa þeah, þ̱ hi behat don be heora staþelfæstnesse & be ealre þes haliȝan reogeles ȝymene. [reogeles, das e in reo unten mit Tilgungspunkt versehen.]

LXI. BE UTCUMENE MENECENE.

Þeo utcumene mynecene, þe of uncuþen earde cymd, ȝyf [folio 124a] heo on cumene wise wunian wyle & mid nanre oferflowednesse [cumene] aus cuman corrigirt.] þ̱ mynster ne dref, ac byd eadhylde & þære stowe ȝetricce, sy heo onfanȝen & swa lange wunye, swa hyre sylfe lycie. Gyf heo ȝesceadlice mid eadmodnesse & mid sodre lufe eniȝ þinȝ on mynstre tæle odde tæce, underfo þeo abbodesse þ̱ mid [on aus om radirt.] eadmodnesse & smeaȝe on hyre ȝeþonce, þ̱ hi God þider asænde, þ̱ seo stow þurh hyre ȝegoded & ȝeriht were.

Page 125

Scan of Page  125
View Page 125

[A 109,13-111,14] [F 140,1-8]

Gyf heo eft on æniȝe time hiȝ sylfe to mynstres wununȝe ȝefæstnian wille, ne sy na hyra ȝewilnunȝ onscunod, forþi þe me mihte hyre lif oncnawen on þam fyrste, þe heo on cuman [lif über der Zeile von etwas spätrer Hand.] hiwe on mynstre wunede. Gyf me hy leahterfull onȝyt on [folio 124b] [wunede, wu|von etwas späterer Hand a. d. Rande, -nede beginnt die nächste Zeile. ‖ hy aus hyre radirt, doch sogleich, da das folgende 1 auf dem e steht.] þone time, þe heo ȝist bid, ne sceal heo aȝen nane ȝeþeode, naþer ne wid þ̱ mynster ne wid þa ȝeferredenne, ac me hyre [ȝeferredenne, ȝe- üb. d. Z.] secȝe mid arwurdnesse, þ̱ heo þanan ȝewite, þeles þe heo mid hyre yrmde þæ odre ȝeleahtriȝe. Gyf heo þonne swilc afunde byd on þære cumlidnesse, þæt heo ne sy wyrde þære scyriunȝe, þeah he na ne bidde, myneȝiȝe me hiȝ swa þeah, þ̱ heo þær wununȝe healde, toþi þ̱ odre þurh hyre gode bysnunȝe wel ȝelærede beon & ȝebeterade, fordi þe on elcære stowe is anum drihtene, þam hefonlican cynge, ȝeþeowod & ȝehyrsumod. Gyf þeo abbodesse hyre ȝeearnunge swilce onȝyte, heo mot hy be sume dæle furdur wurdian & hire innor stede & setl [setl] daran von etwas späterer Hand ein e angehängt. Ueber dem vorhergehenden & eine Rasur von mehreren (nicht deutlich erkennbar wie vielen) Buchstaben, doch nichts erkenntlich.] tæcen. Na þ̱ an be mynecene anum, ac eac swilce arwurde wifmanne, þe oft cumed to mynecene life, mæȝ þe abbodesse furdur arwurdian, ȝyf heo hyre lifes ȝeearnunȝe swilce tocnæwd. [arwurdian, r in ar- über d. Z. dies. Hand.]

Wærniȝe þæahhwedere þeo abbodesse, þ̱ heo nateshwon of nane cude mynstre mynecene ne underfo to wuniunge, bute hyre abbodesse leafe & hyre þæs ȝewrit sænde mid swutelunȝe, fordi hit is þus awriten: "Ne do þu odrum, þ̱ þu nelle, þ̱ þe sylue ȝedon sy".

LXII. (BE MYNSTRES SACERDUM.) [folio 125a] [(BE MYNSTRES SACERDUM)] Be endebyrdnesse þære ȝeferreædenne Hs.]

Ȝyf hwylc abbodesse ȝeþafad, þ̱ mæssepreost odde diacon [folio 125b] into mynstre ȝange, toþi þ̱ hiȝ mæsse synge & þa unasecȝend|lice [unasec|ȝendl.] unaseoȝendl. Hs., a über der Z.] & þa dyrwyrdesta þenunga ȝefulle, syn hy swa ȝecorene, þaet hi bute tæle beo & presthades þurh ealle gode cyste wel wirde. Syn hi clenȝeorne, ȝeþyldiȝe & eadmode, scylde hi

Page 127

Scan of Page  127
View Page 127

[F 140,8-141,6] [A 113,19-115,3] æfre ȝeorne wid uppahafenesse & wid modinesse; ne ȝedyrst|lece hi nan þinȝ, ne nænne ontiȝe on þam mynstre næbbe butan þære mæsse anre; ne hi nane spæce wid þa ȝeswustre næbbe; ne hiȝ þærinne leng ne wunien, þone þeo messe ȝe|sunȝen beo, ac sone swa þe mæsse ȝesunȝen beo, hiȝ ead|modlice utgan. Warnian þe ȝeswustre, þ̱ hi nane sunderspæce nabbe wid þa mæsseprustes, ne wid heore þeninȝmann. Gyf þære ȝeswustre ȝehwilc hyre diȝele synne þan mæssepræste andȝetten wille, sy þet ȝedon be þere abbodesse leafe inne þere cyrecen, na on diȝele stowe, ac swa, þæt þa ȝeswustre hyre onlocien mæȝen, ealswa hit beboden is þurh þa halȝen fæderes; gyf heore ȝehwilc ȝeuntrumod byd, þ̱ heo to cyricen ȝegan ne mæȝe, do hyre andetnesse on þan huse, þe heo on|wunat, on ȝesihde hyre swustre. Gyf heore hwilc buten neode & bute þære abbodesse hæse ȝedyrstlæcd, þ̱ heo æniȝe spæce wid hiȝ aȝe, eawunȝe odde dearnunȝe, underfo heo swide [folio 126a] stide steore. Habbe þeo abbodesse swa ȝecorene messepreost, æȝder ȝe diacon ȝe subdiacon, & Gode swa ȝecweme þurh haliȝe drohnunge, þ̱ heom nan unhlyse ne fyliȝe þurh æniȝe fracodscype, ac heora gode hlyse ȝearwurdie þa, þe hiȝ to [ȝearwurdie, -ie auf Ras., danach esse radirt.] þere messe þenunge ȝecuren.

LXIII. BE ENDEBYRDNESSE ÞARE ȜEFERREDENNE. [folio 126b]

Elc endebyrdnesse on mynstre sceal beon ȝehealden and [folio 127a] [and] auf dem Rande von etwas spätrer Hand nachgetragen.] ȝefadod be hyre ȝecyrrednesse & be lifes ȝeearnunge & be [ȝecyrredn.] ȝescyrredn. Hs., das eine r üb. d. Z. v. spätr. Hs.] þære abbodesse ȝestaþolunȝe. Ðeo abbodesse ne unstille, ne na ne ȝedrefe þa heorde, þe heora underþeod is, ne heo nan þinȝ ne misdihte, ne unrihtlice ne ȝeendæberde, swilce heo freolice don mote þ̱, þ̱ heore liciȝe; wite heo, þ̱ heo æt Godes dome ȝescead aȝyldan sceal & andsware ealre hyre dome & ealre hyre dede. Æfter þere endbyrdnysse, þe þeo abbodesse ȝestaþelad & þa ȝeswustre heom betweonan healdad, ȝa ælc [ȝestaþelad, in das a von -ad ein o hineincorrigirt, oder das a über ein o; nicht zu erkennen, welches das ursprgl. und welches gelten soll.]

Page 129

Scan of Page  129
View Page 129

[A 115,3-117,13] æfter odre to cosse & to husle & be þam on chore stande & sealmes & ȝehwylce þenunȝe beȝynne; on nane stowe ne sy endebyrdnes be nanre ylde ȝediht, ne þeo yld þa ȝeoȝude ne forþrinȝe, fordi Samuel & Daniel cildȝeonȝe for ealdedum preostum demdon. Fordi þonne, buton þam anum, þe for heora leahtrum of hyre endebyrdnysse uttor asceofene syn, odde for haliȝes lifes ȝeearnunȝe innor beod ȝenumene, ælc oder, ofer|ylde & ȝeoȝede, healde hyre endebyrdnesse, swa swa hiȝ ȝe|cyrde, swilce ic þus cwede: Gyf twa on ane dæȝe to mynstre ȝecyrrad, sy þeo furdor on ælcere endebyrdnesse, þe on þære forme tide þæs dæȝes com, þonne þeo þe on þere odre tyde [forme] forne Hs.] cymd, sy heo on swilcere ylde odde ȝeþincde, swilce heo sy.

Ða ȝingran fordi arwurdan hyra yldran, & þa yldran lufia [folio 127b] heore ȝingran. Ne ȝedyrstlece heore nan, þ̱ heo odre aȝe|num naman synderlice clypie, ac þa yldre þa yngre swustre æfre clypien, & þa ȝyngran nonnas clypien hyre yldre, þ̱ is: moderlic arwurdfullunȝ, odde lief & arwesa. Ðeo abbodesse fordi, þ̱ heo Godes spelia is, sy hlæfedie & moder ȝehaten, na for hyre aȝene ȝeþinde, ac for Cristes arwurdnesse & þæs lufe, þ̱ heo spelad. Heo æfre þæncend beo & hy swilce on haliȝre dro htnunȝe ȝeȝearwye, þat heo sy wurde swa myceles wyrd|scypes. Swa hwar swa þa ȝeswustre hiȝ ȝemetad, æfre þeo ȝingre bletsunȝe abidde fram þære yldre. Gyf þeo yldre fordga, þær þeo ȝeonȝre sitt, arise þeo ȝeonȝe mid eadmodnesse & þære yldre lufelice ryme to setle; ne ȝedyrstlece þeo ȝingre þ̱ heo mid þære yldre sitte, bute heo hi hate, þ̱ æfre beo ȝe|halden, þ̱ on haliȝum bocum awriten is, þ̱ is, þ̱ hiȝ heom be|twenan arwurdnesse healden and mid earwurdnesse hi ȝemetan.

Ða child & þeo ȝeoȝad mid styre & þeowfæstnesse hyre endebyrdnesse filian, ȝe on cyrican ȝe on beodderne; beon hiȝ æfre behealdene mid steore & mid michelre heordrædenne, æider ȝe inne, ȝe ute, ȝe æȝhwer, od þ̱ hi to andȝytolre ylde & to fulfremedre ȝestædþiȝnesse becumen.

Page 131

Scan of Page  131
View Page 131
[A 117,14-119,26]

LXIV. BE ABBODESSE HADUNȜE. [folio 128b]

On abbodesse hadunȝe æfre is þ̱ to besceawinne mid micele ȝesceade, þ̱ þeo beo to abbodesse ȝesett, þe eall ȝe|ferreden anum modum & halwendum ȝeþeahte æfter Godes eȝe [folio 129a] ȝecyst; gyf eall ȝeferreden þonne ræd on ȝemenum ȝeþehte [ȝeþehte aus ȝeþeahte rad.] misrædad & feawa of þam wisestam þære ȝeferredenne þa [þa] þe þa Hs.] neode forgode wislicor tocnawad, stande þere red, þe mid Godes eȝe & wisdome þa riht ȝeceosad, þeah heora feawa beo, Ne þa odre onȝean þ̱ ne sacian. Æfter hyre lifes ȝeearnunge & æfter heore wisdomes lare sy ȝecoren seo þe to abbodesse hade sceal, þæah heo latost to mynstre come & utemest on þære endebyrdnesse þære ȝesomnunȝe beo. Gyf hit þonne swa ȝetimad, þ̱ æall ȝeferreden anmode ȝeþeahte þ̱ to abbodesse ȝeceosad, þe heora leahtrum ȝeþafiȝe & heom on ȝewil ȝanȝe. & þ̱ þuruh æȝwfeste menn & rihtȝelifede cud byd þam bi|sceope, þe þeo haliȝe stowe on his bisceoprice is, forbeode he & alecȝe þa þwyrnesse heora unȝeþeahtes & mid fultume abbode & abbodessene & rihtȝelifedre manna ȝesette þa and dihte & [rihtȝelifedre, d über d. Z.] hadiȝe to habbodessen hade, þe Godes hus wel fadie & on Godes richt gange & na on þweore manna wille; wite æȝder [20-21. wel bis inclus. wille von etwas spätrer Hand auf dem Rande nachgetragen.] [richt] wirht Hs.] ȝe bisceop ȝe rihtȝelifede menn, þæt hiȝ micele mede æt Gode habbad, ȝyf hy swa dod mid Godes eȝe, eac swilce mycele wite, ȝyf hi on ȝeþafunȝe gad & for ȝemeleste bete hit nælled.

Þence þeo abbodesse, syddan heo ȝehaded beo, hu mycele byrdene & hu hefityme heo mid þam hade underfenȝh; wite eac & smeaȝe, hu heo swidor þam sawle fremian maȝe, þonne [folio 129b] heo embe rictere hyre anwealdes hoȝian. Eornestlice, hiȝ ȝe|þafenad, þ̱ heo wel ȝelæred beo mid godcundre æ¯ & to þam snoter, þ̱ heo cunne haliȝe spell reccan swide wel, æȝder ȝe of þære ealdan cydnesse ȝe of þære nywan, and heo sylf on ȝeearnunȝe swilc sy, þ̱ me embe hire aȝene halinesse sodlice specen mæȝe; sy heo clene & syferæte & mildherte, & sy æfre þeo mildheortnæs wyldre þonne rihte dom, þæt heo þæt ilce

Page 133

Scan of Page  133
View Page 133

[A 119,26-123,6] ȝemet Godes miltse beȝyte. Hatiȝe heo þa unþeawas & lufie þa ȝeswustre. Sy heo snoter and wel besceawod on ealle hyre dede & na oferswyde ne þreaȝe, þilæs þæ þat rustiȝe [þilæs þæ] þi þæ læs Hs.] fæt mid ealle toberste, gyf heo mid unȝemette sceafd; bescea|wiȝe heo æfre hyre aȝene tyddernesse & þurh þæt ȝebeorh sy, ne forbryte heo na þ̱ tocwysede hreod. Ne tæce we na mid swa ȝeradum bysenum & ȝebeorhtlice lare, þ̱ heo unþeawes fyrdriȝe odde fridiȝe & weaxe læte, ac þ̱ heo snoterlice & mid sodere lufe hiȝ æfre ȝewaniȝe, swa swa heo onȝyte, þ̱ hit elcere fremian maȝe hyre underdeoddum, swa swa we ȝefyrn [9-10. swa bis incl. underdeoddum auf dem untern Rande von etwas spätrer Hand nachgetragen.] [we auf Rasur.] beforan cwedon; wilniȝe heo & ȝecneordlæce, þ̱ me hi lufian maȝe swidor þonne ondredæn. Ne sy heo ȝedrefe & anȝmod, ne sy heo to swid & anwylle, ne sy heo æfestiȝ & facne, ne andfull ne wenende, fordi æfre beod unstylle & ræsteleas, þe mid þam unþeaum ȝefylled byd. Sy heo efre foregleaw & [folio 130a] [ȝefylled byd, -d byd auf Rasur.] wel besceawod on hyre bebode; æȝder ȝe æfter godcunde þinge ȝe æfter worulcunde tosceade heo & ȝemetiȝe þe weorc ealle, þe heo betæce; geþence heo þa ȝesceadwisnesse Sancte Jacobes, þæs heahfæder, þe þus cwed: "Gyf ic mine heorde to swide on gange þrafiȝe & swence, hiȝ ealle anes dæȝes swiltad." Nime hyre þæs bysene & odre swilce þæs sodan ȝesceades, þe is ealra maȝne moder, & swa ealle þinȝ ȝeme|teȝiȝe, þ̱ sy þonne ȝyt on hyre bebode, þ̱ þa stranȝen furdur wylnian & þa unstranȝen ofersymede ne sy, þ̱ hi hire þeoudom unþances ne forfleon, & huru þinȝe þæs anes beo ȝemendiȝ, þ̱ þises andweardan regoles ȝebodu o eallum þinȝum ȝehealdene syn & ȝefyllede; þonne heo wel þenad & ures drihtenes heorde cwiferlice ealȝad & to rihte manad, heo onfehd ecce lean æt [cwiferlice] criferl. Hs.] ure drihtene & blide ȝehyrd, þ̱ þe gode þeowa ȝehyrde, þe on rihtne tymen hwete ȝedelde his efenþeowum; "Sod is, þ̱ ic secȝe, ofer ealle his god he hine to ealdre for his ȝedreoȝe [ealdre, d von spätrer Hand über d. Z.] ȝesette".

Page 135

Scan of Page  135
View Page 135
[A 124,1-125,11]

LXV. BE ÞERE PRIORE. [folio 131a]

Foroft hit ȝetimed, þæt swide hefiȝtyme sace & unȝeþwer|nessa on mynstra aspringat þurh þare priore unryhte dihtunȝe, [unryhte] unnyhte Hs.] donne hyre sum mid þes awyriȝeden gastes toþundennesse swa stide toblawenne, þ̱ hyre þynd, þ̱ heo sy oder abbedesse, and þurh þ̱ heo hysylfe swa gode teld, byd swide sacful & micele [folio 131b] [sacful] facful Hs.] unȝeþwærnesse & maniȝfealde sace on þære ȝeferredenne wyrcd; þis ȝelimpd swidest on þere stowe, þær þe priore on ȝemene byd ȝesett fram þam ylcum bisceopum odde þam ab|bode, þe þa abbodessan ȝehadedon & on þam wirdmynte ȝesetten. Eade is to understandenne, of hwylcum antymbre [hwylcum, h aus w corrig.] þeos modiȝnes bid asprunȝen: hyre þincd on hyre ȝeþonce, [asprunȝen] aswurȝen Hs.] þ̱ heo þære abbodesse hyre ne þurfe, forþam þe heo hiȝ to priore ne sette, ac þa syluan hyre prauostscyre betæhten, þe þa abbodesse to hyre hade ȝecuron. Þurh þis beod awehte ande mid micele sace & tala & herunȝa, unȝeþwærnesse & mis|fadunȝ; þonne þeo abbodesse & þe priore unȝerade beod & [unȝerade, r auf Rasur, viell. h darunter.] heom betweonan winnad æȝder ȝe heora aȝene sawla þurh þæs frecednesse losiad & eac swilce þære, þe heom under|þeodde synd, þonne hi sume mid ȝefycum ȝeolecad þære onre, & lease tælunȝe settad sume wid þa odre Seo frecennes [lease] lea & Hs.] þises yfeles belimpd to þam swydest, þe hi sylfe ealdras ȝe|worhtan on swilcere fadunȝe & endebyrdnesse. Fordi we fore|sceawiad [we] ȝe Hs.] & fremfull tellad to ȝehealsumnesse ȝemenre sibbe & sodre lufe, þ̱ eall þæs mynstres dihtunȝ & endebyrdnesse on þære abbodesse dome & tæcunȝe æfre stande. Gyf hit [abbodesse, nach -esse ein n radirt, doch gleich, da das folgende d ganz nahe daran.] beon mæȝ, swilc notu þurh decanas, þ̱ synd teodinȝealdras, [folio 132a] on mynstre ȝefadod & ȝeendebyrd beo on þa wise, þe þeo abbodesse diht, þ̱ na nan enlypie ne modeȝie, ne hiȝ na ne [modeȝie, i üb. d. Z.] onhebban, þonne mynstres notu maneȝe beteht byd.

Page 137

Scan of Page  137
View Page 137

[A 125,12-126,18]

Gyf þeo stow þæs neode habbe & þeo ȝeferreden þæs mid [þæs (2.) auf Rasur, darunter ne, also stand ursprgl. ȝeferre|denne.] ȝesceade & mid eadmodnesse þæs ȝewylniȝe, & hit þære abbo|desse red þince, swa hwilce swa þeo abbodesse ȝeceose mid þære ȝeswustre ræde, þe Ȝod ondrædad, sette hyre þa to priore.

Ðe sylue priore do mid arwyrdnesse eall, þ̱ þeo abbodesse hate; ne do hu nan þing onȝean þære abbodesse willan and ȝeþafunge, fordi swa micele swa heo furdur on wyrdmynte forleten byd, swa mycele heo sceal ȝeornlicor Godes ȝerihte [ȝeornlicor] ȝeornlicon Hs.] healden & þas ræȝoles bebode.

Gyf þeo priore leahterfull & unþeauful onfunde byd, odde mid modiȝenesse beswicen, odde þæs haliȝen reoȝeles be|bodan forsihd, sy heo ȝemineȝod feower syde mid worde. Gyf heo ȝebetan nelle þurh worda myneȝunge, sy hyre þreale [þreale] þwreale Hs., r auf Ras.] ȝeboden be þes reoȝeles tæcinge. Gyf heo þurh þreale nelle [þreale] þwreale Hs.] hi sylfe ȝerihtlece, sy heo aworpen ut of þære priorwyce, & sy oder þær onȝesett, þe þæs wyrde beo. Syddan heo bescyrod byd, ȝyf heo on þære ȝefærreddenne ȝedefe ne byd & ȝehyr|sum, hi me mid ealle of mynstre adrife. Geþænce þeahhwedere þeo abbodesse, þ̱ heo God ælmihtiȝe ȝescead aȝylden sceal [folio 132b] be eallum hyre dædum & domum, & warniȝe, þæt heo mid ande ne sy anȝien þa priore, þylæs þe bryne of ande & of [bryne, b auf Ras.] byternesse heore aȝene sawla grimlice bærne.

LXVI. BE MUNSTRES ȜEATWARDE. [ȜEATWARDE, t üb. d. Z.]

To þes mynstres ȝeate beo ȝesett an eald mynecene & wis, þe wel cunne andsware ȝyfe and underfo, & swa ripe heo beo, þ̱ heo nelle woriȝe, & scridan ne lyste. Ðeo sylfe ȝeat|weard [folio 133a]

Page 139

Scan of Page  139
View Page 139

[A 126,18-128,7] sceal hus habban æt þam ȝeate, þ̱ þa þe cumad, þe þ̱ mynster ȝeseced, efre ȝearowne habban & andsware þære ærende [& andsware, & andsw- auf Ras., worunter andswa.] underfo. Swa rade se þe cume cnucie, odde se þearfe clypiȝe, heo sona cwede: "Deo gratias", þ̱ is "Gode þanc", & hine ȝeorne bletsie & ȝeþwerlice mid Godes eiȝe mid ofste and|swariȝe mid þam wilme þære sodan lufe. Sy sylfe ȝeateward, ȝyf heo fultumes behofiȝe, sy hyre an ȝingre swuster betæht, þe mid hire wicniȝe.

Gyf hit beon mei, þ̱ mynster beon sceall swa ȝestadelod, þ̱ ealle neodbehefe þinȝ þær bynnen wunian, þ̱ is wæter & mylne & bæchus & wyrtun & ȝehwylce odre mystlice creftes, & ealle nydbehefe þing widinne þam mynstre beo, þ̱ þa [widinne, w aus þ radirt.] mynecene nabbe nane neode ut to worienne, fordi ȝif hi hit [worienne, i über d. Z. ‖ hi] bi Hs.] dod, hit hearmad heora sawla. We wyllad, þat þeos reoȝele on ȝeferredenne sy ȝeræd ȝelome, þ̱ nan swuster of nitennesse hiȝ beladian ne maȝe.

LXVII. BE ÞAM ȜESWUSTRE ÞE ME FOR NYDE UT ON [folio 133b] WEȜE SÆNT.

Þonne þa ȝeswustre sculen ahwyder faren, betæcen hiȝ hiselfe þære abbodesse ȝebede odde ealra þære swustre, & ta hwile, þe hiȝ on fore beod, syn hiȝ on ȝemynde, & æt ælces tidsanȝes ænde eall ȝeferreden heom fore ȝebiddan. And þæs dæȝes, þe hiȝ ham cumad, astreccen hiȝ innen cyricen on midde þære flore æt ælces tidsanȝes ende, & hiȝ ealle ȝemæn|lice for heom ȝebiddan, þ̱ heom nan þing ne deriȝe, þæs þe hi aȝilte on þam farelde, ador odþe þurh ȝesyhde, odde þurh [odþe (1.)] odre Hs.] ȝehlyste æniȝes yfeles, odde þurh ydele spece.

Ne hyre non ne ȝedyrstlæce, þ̱ heo odrum telle æt ham, hwet heo butan mynstre ȝeseah odde ȝehyrde, fordi hit is micel mæȝene tostencednes. And ȝif hit eniȝ dyrstlece, þ̱ heo hit do, underlicȝe heo regolice styre, þ̱ is discipline; & [folio 134a]

Page 141

Scan of Page  141
View Page 141

[A 128,7-129,10] eallswa, þæ ged ut of cloystre, odde elles ahwider, odde æniȝ þinȝ do, þeah þe hit litel þince, butan þære abbodesse hese.

LXVIII. BE ÞAM ȜESWUSTRE ÞE HEFITUME WICE BYD BETÆHT.

Gyf æniȝ hefityme odde unacumelic þinȝ æniȝre swuster betæht byd, underfo heo þa hese hyre tæcendes mid ealre man|þwærnesse & mid eadmodre ȝehyrsumnisse; gyf heo þonne sydde eallunge ȝefret, þ̱ þære byrdene hefinesse oferstihd þ̱ ȝemet hyre strængde, eft on ȝeþafenlice tide hyre mæȝenleaste hyre ealdre ȝekyde þonne intinȝe, hwi heo hit do ne meȝ, na mid modiȝnesse ne mid widerspece widstande. Gyf syden þæs ealdres cwide þurhwunad & on hyre ȝebod aheardad, wite [folio 134b] þeo ȝinȝra mid ȝewissa, þ̱ hit heore eall fremad, & mid sodre lufe þurh Godes truwan þa hyrsumnesse beȝinne, þeah hyre nehwon onhaȝiȝe.

LXIX. BE ÞAM ÞAT NAN ON ÞAM MYNSTRE NE DYRSTELECE [BE þAM þAT NAN] Bet nan Hs.] OÐRE MID WORDE WERIȜEN.

Swyde is to scunienne, þæt on nane wise nan mynecene on mynstre mid worde odre beweriȝe, odde mid ænȝum anȝinne ȝeealȝiȝe, þæh þe hi beo ȝesybbe. Ne sy þis on nanum ȝe|mete ȝedyrstleht fram mynecenehades manna, fordi of þam mæȝ swide mycel saca ydelice arise. Gyf æniȝ þis oferȝime þurh æniȝre ȝedyrstnesse, beo hyre ealra teartlicost ȝestyrod.

Page 143

Scan of Page  143
View Page 143
[A 129,11-131,3]

LXX. BE ÞAM ÞAT NAN NE ȜEDYRSTELICE OÐRE ÞRESCE. [folio 135b] [BE þAM þAT NAN] Bet nan Hs.]

Sy forboden on mynstre ælcere dyrstinesse intinȝa. We ȝeændebyrdad & ȝesettad, þ̱ nan mynecene odre ne amansumian ne þrescen, butan þere abbodesse leafe. Ða þe misdod, beon eawunȝa ȝeþreade beforan ealre ȝeferreddenne, þ̱ þære odre ȝehwilc þurh þæt ȝeeȝesed sy.

Cyldȝeonȝe manna unþeawa eall ȝeferreden styre, & habben hyre micele ȝymene od dæt fifteode ȝear hyre ylde; þ̱ þonne sy ȝedon mid ealle ȝemete & mid eallum ȝesceade. Gyf hwilc heora þurh dyrstinesse on maran ylde yrsad & þreale ȝebytt, buten þære abbodesse hæse, odde on þam sylfum cyldum mid unȝesceade ȝehatheortad, underlicȝe heo reȝollice steore, forþi hit is þus awriten: "Ðæt þu nelle, þ̱ þe sylfe ȝedon sy, ne do [sylfe, l auf Ras., wie es scheint f darunter.] þu odrum".

LXXI. ÐÆT ÞA ȜESWUSTRE ȜEHYURSUMȜE HEOM [folio 135b] BETWEONAN. [BETWEONAN] betweoran Hs.]

Þeo godnesse of ȝehyrsumnesse naht þære abbodesse anre is æfre to beodenne, ac ealle þa ȝeswustre heom betweone leoflice ȝehyrsume beo; witon hi eac, þ̱ þurh hyrsumnysse heom byd weȝ ȝerimed to Godes myrcde. Sy æfre on forewearde [folio 136a] þære abbodesse hese ȝedo & sydde ealdre, þe fram hyre to þam ȝesett synd, þ̱ hiȝ odrum bebeodan; we elles nane odrum ne ȝeþafiad, þ̱ heo ȝebod æfter hese aȝe; elles ællc odrum hyrsumiȝe mid sodre lufe & mid mycelre embrirdnesse. Gyf hyre hwilc ȝeflitȝeorn beo, sy hyre ȝestirod.

Gyf æniȝ swuster for æniȝe þinge læsse odde mare fram [odde] oddre Hs.] hyre abbodesse byd undernumen odde fram æniȝe hyre yldrena, odde onȝyt, þ̱ hyre æniȝere mod wid hi astyred byd, þeah

Page 145

Scan of Page  145
View Page 145

[A 131,3-132,17] hit for ȝehwæde & eadlice þinge sy, heo þærrihte hisylfe astrecce butan ælcere elcunȝe & swa lange astreht æt hyre fote ligge, oddæt heo hyre yldrene mod ȝegladiȝe & hyre bletsunge beȝyte. Gyf æniȝ þis forsycd to donne, underfo heo reȝolice styre; gyf heo on toþundennes þurhwunad, hy man of þam [þurhwunad] þuwhw. Hs.] mynstre mid ealle ut adræfe.

LXXII. BE ȜODE ANDE ÞE MENECENE HABBEN SCULLEM. [folio 136b]

Swa swa yfel biternesse ande & æfst ascyred fram Gode [& æfst] fæst Hs.] & læt to helle, ealriht swa god ande & heriung ascyred fram synne & leahtrum & let to Gode & to ecan life. Fordi þonne mynecene þæne ærran andan awyrpen, þisne oderne mid hatan [þæne] þære Hs.] wylme sodre lufe began; ælc efste myd arwurdnesse & mid þæs upplican lifes ȝewilnunge, hu heo odre on haliȝe þeudome forþeon maȝe; hyre seocnesse æȝder ȝe of licaman ȝe of ȝe|þance sibsumlice heom beotwene forbere; ælc odrum to ȝeflites, hu hi swidest maȝe, hyrsumian; hyre nan ne filyȝe hyre agen wille on þam þingum, þe heo hyresylfe nytwyrde taliȝe & be|hefe, ac þam swidost, þe odrum furdur fremian maȝe, þonne hyre sylfe; deo sode lufe, þæ ealra mæȝne mæst is & ealre haliȝnesse will, wuniȝe æfre betweone mynecene; Godes eȝe [folio 137a] toforen heom æfre sy, & hyre abbodesse mid clenre & mid eadmodre lufe lufian; nan þing hi heom inmedre ne læten, ne besorhre, þonne hyre drihten, þe us ealle ȝemænelice þurh his myldheortnesse to ece lyfe ȝelæde. Amen.

LXXIII. BE ÞAM þAT ÆALL RIHTWISNESSE ON ÞYSSERE REȜOLE [folio 137b] [RIHTWISNESSE] rihtwissiesse Hs. ‖ REȜOLE] reloȝe Hs.] NIS ȜESTAÞELOD. EXPLICIT REGULA SANCTI [NIS] fehlt. Hs.] BENEDICTI ABBATIS.

Þas regole we write, þ̱ we þurh hyre ȝehealsumnesse on [we write] ewrite, davor ein ȝ radirt. ‖ we aus þe radirt.] mynstre sumne del sceawie, þæt we habbad arwyrdnesse on þeawe odde anȝinn of rihtfulle life.

Page 147

Scan of Page  147
View Page 147

[A 132,18-133,19]

Seo þe fullfremednesse haliȝere drohtnunȝe habben wile, þ̱ synd ȝesette to lyfes bysene haliȝera fædere lare, þære ȝe|mynd & ȝehealdsumnes ȝelæt þa mynecene to fullþunȝenre fre|mednesse. [ȝehealdsumne Hs.] La, hwylc lare læt þone mann to reȝolice life, hwylc boc odde sermun of þære ealden æ odde of þære niwe nis swide riht reȝol to mancynnes life? Odde hwilc boc, þe ure [reȝol to] re auf Rasur, ȝol über die Zeile hinaus a. d. Rand, dsgl. das folgende to auf dem Rande vor der nachsten Zeile. Es scheint reȝol ursprgl. ausgelassen und dann auf to geschrieben worden zu sein.] lareowas macede, þe were on rihte ȝelafe, þ̱ ne seȝd, þ̱ we [ȝelafe, f auf ein ȝ hinaufcorrigirt.] þurh rihtne rynolne cume to þam þe us ȝesceop? Odde þa collatiuns, þ̱ Iohannes Cassianus awrat, & þere haliȝere manna lif, þe on Uitas Patrum is ȝeredd & þe regol ures haliȝes fader Basilies, hwæt is hit elles bute ȝetymbrunge & tol haliȝre manne [tol] to Hs.] & þere mynecene, þe wel & rihte libbad & ȝehyrsume synde To sceame & to ascyndnesse hi synd us, þe asolcene synd & [folio 138a] yfele & ȝymeleaslice mid unrihte libbad.

Swa hwilc swa onnettende efst to þam heofonlice æþele ȝefremme ærest þurh Godes fultum þisne lytle reȝol, þe her awriten is, to anȝinne godre drohtnunge; & swa æt nyxtan þurh Godes fultum þu cymst to mare ȝeþinde godre maȝne & lare þære halȝene, þe we bufe embe spece, þ̱ â ȝewurde ece lif to leane & wunung mid Gode ealle þam, þe þisse reȝole blydelice fyliad.

Do you have questions about this content? Need to report a problem? Please contact us.