Die Winteney-Version der Regula S. Benedicti Lateinische und Englisch mit Einleitung, Anmerkungen, Glossar und einem Facsimile zum erstenmale

About this Item

Title
Die Winteney-Version der Regula S. Benedicti Lateinische und Englisch mit Einleitung, Anmerkungen, Glossar und einem Facsimile zum erstenmale
Author
Benedict, Saint, Abbot of Monte Cassino.
Publication
Halle,: M. Niemeyer,
1888.
Rights/Permissions

The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact [email protected]. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact [email protected].

DPLA Rights Statement: No Copyright - United States

Subject terms
Monasticism and religious orders -- Rules
Link to this Item
http://name.umdl.umich.edu/AGV8488.0001.001
Cite this Item
"Die Winteney-Version der Regula S. Benedicti Lateinische und Englisch mit Einleitung, Anmerkungen, Glossar und einem Facsimile zum erstenmale." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/AGV8488.0001.001. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed May 7, 2025.

Pages

Page 33

Scan of Page  33
View Page 33
[A 23,15-25,7]

VIIb. BE ÞAN TWELF STEEPEN OF EADMODNESSE; ÞIS IS ÞE FORMA STÆPE.

Se forma eadmodnysse stæpe is, þæt ȝehwa Godes eȝe [folio 68b] [stæpe] sȝepe Hs.] habbe & ætforan his eaȝena ȝesyhþe æfre sette & ne sy for|ȝyttel ac ȝemyndi ealre þare þinga, þe ure drihten bebead, & on hwylce wise þa, þe God forseod, for heore synne reosed into helle; & þat ece lif, þe heom is ȝeȝærewed, þe beod of Gode ofdred, æfre mid hyre mode behealde & ȝeþence.

And þus smeȝende ȝehealdan hiȝ on elce tyman fram [And] f., dafür Ras. v. 1-2 Buchst. Hs.] hyre synnum & leahtrum æȝþer ȝe ȝeþohta, ȝe spæce, ȝe ȝe|syþa, [folio 69a] & fram ealle yfelum dædum, & eac heora fleasclican lustes caflice forwurpe; wite manne ȝehwilc, þat he bid æfre [zwischen æfre und ȝesewen Rasur eines a.] ȝesewen fram drihtne on heofonum on ælcne tyman; on ælcere stowe his dæde bed ȝesawene fram godcundre ȝesyhde & on [ȝesawene, s aus r radiert.] ælcene tyman fram englum bebodede; þat God on ure ȝeþoh|tum andweard is, se witeȝa ȝeswutelad þus cweþende: "God asmead æȝþer ȝe manne heortan & eac heore æddre"; eft he cwyd: "God wat mannum þencunge, þat hiȝ beod wace"; [wat] aus þat radiert.] eft he cwed: "Drihten, þu onȝeate mine ȝeþohtes feorrene", & "Mannes ȝeþonc þe ȝeandet". Toþi þæt heo carefull sy ymbe hyre þweoran ȝeþohtas, æfre sy nytwyrda swuster þus mid hyre heortan clypie: þonne ic beo unawemmud beforan Gode ȝyf ic me ȝehealde fram mynre unrihtwisnesse.

Vre aȝen willa us is forboden, þonne halȝe ȝewrit þus [halȝe] hal danach Ras. eines ȝ, danach Zeilenschluss Hs.] clypad: "Gecyr fram þinum lustum"; eft: on ȝebede we hel|siad [we aus þe radiert.] urne drihten, þat is willa on us beo ȝemacod. Ernestlice, we synd ȝelerede be ȝewyrhton, þæt we urne aȝene willan ne weorcean, þonne we þæt forbuȝad, þ̱ þ̱ halȝe ȝewrit us seiȝþ, þus cweþende: "Sume weȝas syndon, þe mannum synd rihte ȝeþuhte, þare ænde þeah besencd on helle grunde"; & eft we [folio 69b] sculen forbuȝæ þ̱ þ̱ is ȝesed beo þam ȝemelease: "Hi synd ȝewemmode & andsæte ȝewordene an hyre aȝen luste".

Page 35

Scan of Page  35
View Page 35

[A 25,8-27,1]

Wite we eac to soþen, þ̱ drichten æfre byd anweald on [we aus þe radiert.Zwischen æfre und byd ein a radiert.] urum flæsclicum lustum, & hym ures anȝynnes nan þing diȝle beod; þat ȝeswutelod se wyteȝa, þus to Gode clypienda: "Be|foran þe, drihten, is eal min willnung". Toscuniende is forþi yfel wyllung, forþan þe dead is ȝeset biside lustes infære; her of þat halȝ ȝewrit spæcd, þus cweþende: "Ne far þu æfter þinum lustum".

Nu þonne ȝif Godes eaȝan behealded þa godan & swa yfelen, & ure drihten of heofene locad uppe mannum bearn, þet he ȝeseo, hweþer hera ænȝ andȝyttol sy & God secende, [þet] þ̱ et Hs. ‖ ænȝ, das ȝ rad. Hs.] & fram þam englum, þe ofer us beod ȝeset, ure dædan daȝes and nihtes God ælmihtin, ure scyppendum, beod ȝecudde — on ælce tyma is to warienne, swa swa þe witeȝa seȝd on þan sealme, þ̱ we ne buhȝende into yfele & unfremfulle ȝemacod [we aus þe radiert.] on suman timan beon of Gode ȝesewe, & us þeah on þisne [þisne] þirne Hs.] tyman aryȝe, forþam þe he milde is & abidad, þæt we to beteran ȝecyrran, segge to us eft on þare odre worolde: "þas þing ȝe dyden, & ic swiȝode".

Oder.

Þe oder eadmodnesse stæpe is, þæt ȝehwa his aȝene wil|lan [folio 70a] ne lufie, ne hyre aȝene lustes ȝefylle, ac mid dedum ures drihtenes stefne ȝeefenlæce, þe þus be him silfe cwed; "Ic ne com to donde myne oȝene willan, ac þæs þe me sende". Eft þæt ȝewrit seyd: "Gewill hafed wite, & neade wuldorbeah ȝeȝearwad", þat is, þ̱ ȝehwa hi sylfe to Ȝode nyde & hyre aȝene lustes aweorpe.

Þridde.

Þe þridde eadmodinesse stæpe is, þæt ȝewilc for Godes lufan mid ealre ȝehyrsumnysse hyre ealdrum abuȝe, fyliende urne drihte, be hwam þe apostel þus cwed: "He becom ȝehyr|sum anan to deaþe". [Zwischen to und deaþe Rasur von þan.]

Feorþe.

Þe feorþe eadmodnysse stæpe is, ȝif heo on þare sylfan [folio 70b] hyrsumnesse on heardum & on wyþerweardum þingum & on

Page 37

Scan of Page  37
View Page 37

[A 27,1-28,17] ȝehwilcum teonrednum ȝeþyld lufian & ne awaciæ, na ne hyre [folio 71a] staþel ne forlæte, ne aweȝ ne ȝewite fram Gode, swa swa [staþel] stþel Hs.] þæt ȝewrit seiȝþ: "Se þe þurhwunod od ænde, he beod ȝeheal|dæn"; eft is ȝecweden on halȝe ȝewrite: "Sy ȝestrangod þin heorte & forþyldiȝa þinna drihten" þ̱ is, þole eal, þat God be þe ȝeþafod. And eft is onywed, þat þe ȝetrywfullan for Godes [ȝetrywf., t auf Rasur.] eȝe ealle liues wiþerweardnesse þoliȝan scule, swa swa þæt [scule aus reule radiert.] ȝewrit be heore þolemodnysse þus cwed: "For þe, drihten, we synd ealne deeȝ to deaþe ȝewæhte; we synd to deaþe ȝetealde swa swa þa snidsceapp"; hi þeah sicera be þam tohopan [be] beo Hs.] þes godcundes edleanes, þus æfterfilyendlice mid blysse cly|piad: "Ac on eallum þis þingum we oforswiþdon þurh þane, [we aus þe radiert.] þe us lufede", þat is drihton; eft bi þare ylcan þolemodnesse on halȝe ȝewrite is þus ȝecweden: "Drihten, þu us afondedest, [ȝecweden] ȝecwenden Hs. þu] þa Hs.] þu us ameredest mid fyre, swa swa seolfer byd amered; þu us belæddest on grin, þu ȝesettest ȝedrefednesse on urne rigge"; [ȝedrefedn.] ȝerfednesse, darüber ein Kreuz, das über vielen Correcturen steht und hier unbeachtet geblieben ist.] eft þæt ylce haliȝe ȝewrit fordan ȝeswutelode, þ̱ we under ealdre ȝymene beon sculon, þus cweþende: "þu settest menn ofor hyre heafde". Ge eac Godes bebeod on earfoþlican þingan & on [heafde] heaheafde Hs.Zwischen on und earfoþl. über der Zeile von spätrer Hand ein zweites on.] teonfullen þurh þolebyrdnysse ȝefyllod, ȝif hi beod ȝesmitan on þ̱ an hleor, wend ford þæt oþer; þam þe þæne cyrtel be|nymd, læted to þæne mentel; ȝyf hi beod ȝenidd to gande [folio 71b] [þam aus þann radiert.] forberd & ehtnesse þolad for rihtwisnysse & þa, þe hi cursiȝod, bletsiad.

Fifta.

Þe fifta eadmodnyssa stape is, ȝif þeo mynecena þurh eadmodre andetnesse hyre abbodysse ne diȝlad ealle þa yfole ȝeþanc, þe comed to hyre heorte, & þa yfele dædan, þe heo dæd odde diȝellicen hafod ȝedon. Be þam halie ȝewrite us [halie aus halȝe corrigirt.] myneȝad, þus cweþende: "Vnwreoh God ealmihtye þinne wey, [myneȝad aus mynȝad corrigirt. ‖ wey aus weȝ corrig.] þat is, þine dæde & hiht an hine; & eft hit cwyd: "Andettad

Page 39

Scan of Page  39
View Page 39

[A 28,17-30,6] to ure drihten, forþam þe he is god, forþam þe is miltsa is on ecnesse"; & eft cwed se witeȝa: "Minne gylt ic cydde þe, & myne unrihwisnysse ic ne hydde; ic cwæd, ic wylle bodiȝe [folio 72a] toȝenes me myne unrihtwisnessen min drihten, & þu me foryefe [drihten auf Rasur. ‖ foryefe] forwefe, das w anradiert] mynre heorten arleasnesse.

Syxte.

Þe syxte eadmodnysse steepe is, ȝyf þare mynecene byd ȝecweme, þ̱ heo unwyrdost & lætemæst beo ȝeteald, & to eallum þam þingum, þe hyre beod betæht to donde, tellan hy syluen yfolne wrihtan & unwyrdna & þus mid þam witeȝan clypie: [wite|ȝan, e über der Zeile, Hs.] "To nane þinge ic eam bycuman, & ic hit nyste; swa swa þat nyten ic eom ȝeworden toȝeanes þe, & æfre ic eom myd þe.

Seofaþe.

Þe seofaþe eadmodnysse stæpe ys, ȝif þeo mynecena hi [folio 72b] sylue uttran & unweorþest telle, na þ̱ an mid hyre mude secge and ec mid hyre heorte fæstlice ȝelife, hy sylue ȝeadmede & [and] an Hs. ‖ ec aus ȝec radiert.] þus mid þan witeȝan cwede: "Ic eam ȝewis wyrm & næng man, manenen edwit & folces æwyrp". "Anhafen ic eam & [edwit auf Rasur, wovon der 1. Buchst. ein w.] ȝenydered & ȝescænd"; & eft se witeȝa seȝd: "God is me, drihten þ̱ þu me ȝenyþeradest, þat ic maȝe leornie þine beboda".

Eahteþa. [mynenecena Hs. ‖ þing] þng Hs.]

Þe eahteþa eadmodnysse stæpe is, ȝif þeo mynecena nan þing ne deþ, buten þat se ȝemæne mynsterreȝol tæcd, oddo þat þare heahþungenra forbisena lærad. [heahþungenra] heahþunge ura Hs.]

Nyȝede.

Þe nyȝede eadmodnysse stæpe is, ȝef þeo mynecena hyre tunga forwyrnod to specende & habbon swiȝunga & ne spæce, [folio 73a] ær he beo ȝeahsod, forþan þat haliȝe ȝewrit swutelod, þ̱ on maniefealde spece ne byd syn forboȝen, & forþi þe se fæle talyende man uppon eorþe ne ȝeþihd. [ȝeþihd] ȝe dann ein anradiertes f, dann ein radiertes i (?) hierauf hd. Hs.]

Page 41

Scan of Page  41
View Page 41
[A 30,7-32,6]
Teoda.

Þe teoda eadmodnysse stæpe is, ȝif þeo mynecena ne beo galsmere & ræd on hleahtre, forþi þe hit is ȝewritan: "Se gi|die [þe] he, das h etwas anradiert Hs.] on his hleæhtre his stefene onhefd".

Endlyfta.

Þe endlyfta eadmodnyssa stæpe is, ȝif þe mynechena, þenne heo spece, lyþelice, buton hleahtre, eadmodlice mid þeaufulre hefynesse feawe word & ȝerædelice speca, & ne beo oferlud on hire stefene, swa swa hit awriten is: "Se þe wis is, mid fæwum wordum he hit swutelad".

Twelftæ.

Þe twelfta eadmodnysse stæpe is, ȝif þe mynecena na þat [folio 73b] an mid hyre heorte, ac eac mid hyre lycame eadmodnysse eallum þam, þe hyre onlociad, æfre sceawiȝe, þæt is on weorce, [folio 74a] on ȝebedhuse, on mynstre, on wyrtearde, on weȝe, on felde, oddo swa hwar swa heo sy sittende, standende, oddo gangende, æfre beo hniwiende mid hyre heafede, hyre ȝesihda adun on [hniwiende] hnipiende Hs.] eorþan besette. And tellan hy sylfe scyldiȝ on ælcene timan [tellan, e auf Ras. (eines i?).] for hyre synnan, & hoȝien æfre, swylce hu to þan eȝfulle Godes dome þeryhte ȝeled sculle beon; æfre on hyre herte segge to hyre sylfre, þ̱ þ̱ se manfulle on þam godspelle besettum eaȝum [besettum] besectum Hs.] on þa eorþan cwed: "Drihten, ic sunfulle ne eom weorþe, þat ic mine eaȝan to heofonum ahebbe"; & æft mit þam wytaȝe: "Ic eom ȝebiȝed æȝhwar & ȝeniþerod".

Syddan þeo mynecene eallan þas eadmodnysse upstæpes ȝestihd, heo cymd sone to þare sodan Godes lufe, þe eȝe utan drifd; þurh þa lufe ealle þa þing, þe heo ær heold næng wid|uton [26-27. utan drifd] ut anrifd Hs.] [heold] heod Hs.] ofdrædædnesse, ac buton ænȝe ȝeswynce swilce ȝecun|delice for þare ȝewunsumnysse heo beȝynd to healdenne, na for hellewites eȝe, ac for Cristes lufe & for þare sylfre goddere ȝewunsumnesse & þæwæne licunge. Þe ure drihte on his wyrhte, [his aus þis radiert.] sone swo he byd clæne of unþæawon & of synnum, bliþelice swutelod.

Do you have questions about this content? Need to report a problem? Please contact us.