Page 33

VIIb. BE ÞAN TWELF STEEPEN OF EADMODNESSE; ÞIS IS ÞE FORMA STÆPE.
Se forma eadmodnysse stæpe is, þæt ȝehwa Godes eȝe [folio 68b] [stæpe] sȝepe Hs.] habbe & ætforan his eaȝena ȝesyhþe æfre sette & ne sy for|ȝyttel ac ȝemyndi ealre þare þinga, þe ure drihten bebead, & on hwylce wise þa, þe God forseod, for heore synne reosed into helle; & þat ece lif, þe heom is ȝeȝærewed, þe beod of Gode ofdred, æfre mid hyre mode behealde & ȝeþence.
And þus smeȝende ȝehealdan hiȝ on elce tyman fram [And] f., dafür Ras. v. 1-2 Buchst. Hs.] hyre synnum & leahtrum æȝþer ȝe ȝeþohta, ȝe spæce, ȝe ȝe|syþa, [folio 69a] & fram ealle yfelum dædum, & eac heora fleasclican lustes caflice forwurpe; wite manne ȝehwilc, þat he bid æfre [zwischen æfre und ȝesewen Rasur eines a.] ȝesewen fram drihtne on heofonum on ælcne tyman; on ælcere stowe his dæde bed ȝesawene fram godcundre ȝesyhde & on [ȝesawene, s aus r radiert.] ælcene tyman fram englum bebodede; þat God on ure ȝeþoh|tum andweard is, se witeȝa ȝeswutelad þus cweþende: "God asmead æȝþer ȝe manne heortan & eac heore æddre"; eft he cwyd: "God wat mannum þencunge, þat hiȝ beod wace"; [wat] aus þat radiert.] eft he cwed: "Drihten, þu onȝeate mine ȝeþohtes feorrene", & "Mannes ȝeþonc þe ȝeandet". Toþi þæt heo carefull sy ymbe hyre þweoran ȝeþohtas, æfre sy nytwyrda swuster þus mid hyre heortan clypie: þonne ic beo unawemmud beforan Gode ȝyf ic me ȝehealde fram mynre unrihtwisnesse.
Vre aȝen willa us is forboden, þonne halȝe ȝewrit þus [halȝe] hal danach Ras. eines ȝ, danach Zeilenschluss Hs.] clypad: "Gecyr fram þinum lustum"; eft: on ȝebede we hel|siad [we aus þe radiert.] urne drihten, þat is willa on us beo ȝemacod. Ernestlice, we synd ȝelerede be ȝewyrhton, þæt we urne aȝene willan ne weorcean, þonne we þæt forbuȝad, þ̱ þ̱ halȝe ȝewrit us seiȝþ, þus cweþende: "Sume weȝas syndon, þe mannum synd rihte ȝeþuhte, þare ænde þeah besencd on helle grunde"; & eft we [folio 69b] sculen forbuȝæ þ̱ þ̱ is ȝesed beo þam ȝemelease: "Hi synd ȝewemmode & andsæte ȝewordene an hyre aȝen luste".