schrewed þouȝte towecheþ þee, consent not to hyt; kylle þe serpent whane he fyrste apereþ, trede a-downe þe serpentys hede, ¶ caste vnder foote þe bygynnynge of yuelle suggestyon or styrynge to synne, amend synne þere w[h]ere yt is knowen. In þe bygynnynge wiþstond a schrewde þouȝte, and þou schalte ascape welle the remenaunte.
Off chastyte.
Be þou not defoulyd wiþ eny vnclennes, be þou not spotted þoruȝe eny luste; lete lechyrye growe no more in þe. ¶ Chastyte ioyneþ a man to god, to chastyte ys byhyte þe kyngdome of heuen. Yf þou ȝite fele the styryngges of þi flesche, yf þou ȝite be touched wiþ pryckenges of þi flesshe, yf þou ȝite be styryd wiþ þe suggestyon of luste, yf þe mynde of lecherye tykylle ȝite þi wylle, yf þi flesshe ȝite fyȝte aȝens þe, yf lecherye ȝit tempteþ þe, and yf luste ȝit styreþ the to synne: sette byfore þee þe mynde of deeþ, putte byfore þee þe day ofe þi deeþ, sette byfore þinne yȝen þe ende of þi lyf, putte byfore þee þe streyte dome þat is to come, putte byfore þee þe hard tormentys þat ben to come, sette byfore þee þe euerlastynge fyer of helle, putte byfore þee þe orryble peynes of helle.
Off contynuale preyer.
Preye wiþ wepynge contynually, preye besylye, byseche god day and nyȝte, morne and sorowe euer for synne. Aryse in þe nyȝte to preyer. Lette preyer be to þe contynualle armure. ¶ Þis ys þe fyrste vertu aȝens temptacyon: deuellys ben ouercome by preyer; preyer avayleþ aȝen alle yuellys.
Off fastynge.
Chastyse þi body, by fastynge, by abstynence and by scarsnese; þou ma[i]ste not ouercome temptacyons in her hyȝe hete, but yf þou be lerned to faste. Þoruȝ mete forsoþe groweþ luste, plente of mete styreþ þe flessh to lecherye; but by fastynge luste ys restreyned, by fastynge lecherye ys ouercome.
Off drynke.
Drynke forsoþe ys þe instrumente of lecherye. Fyer by castynge-to of wode encreseþ more and more; þe more mater ys in þe fyer, þe more ys þe flame.
Off lokynge.
Thynne yȝen ben þe fyrste dartys of luste, syȝte ys desyer of woman, and woman of man; mynde ys cauȝte by þe yȝen. Wiþ-draw þin yȝen from wantownes, set hem not in the bewte of flesshe; byholde not a woman to desyre hyr, do awey the cause of synnynge, and leue bysydes þee þe mater of trespassynge; yf þou wolte be sure fro lecherye, be þou desceuered fro women, boþ in body and syȝte.
Off wommen.
If þou be departed in body from wommen, þou schalte [falle] from þe entente of synne. Yf þou sytte bysydys a serpente, þou schalte not longe be unhurte; yf þou be longe byfore a fyre, ȝhe alle-þouȝ þou were made of yren, sume tyme þou schuldeste melte; yf þou abyde ryȝte nye perelle, þou schalt not longe be syker. Ofte-tyme leyser haþ ouercome whom wylle myȝte not.
Off good bysynes.
Lecherye ouercomeþ soone a man ȝouen to ydylnes, luste brenneþ greuousely whom sche fyndeþ ydylle. Luste ȝeueþ place to trauele, to werke, to bysynes and to laboure. Þerfore be ware of ydylnes, lede not þi lyfe in ydylnes, spende þi body in laboure, vse sume maner of bysynes, seke vnto þe sume profytable werke where-vpon þe entent of þi soule may be sette.