þin owne herte-blood · ne woldest not wiþholden. So derworþe dreweri · ne so deore ȝifte, ne ȝaf neuer in þis world · lemmon to oþur. And also þat þou for me · ȝaf so þy-seluen, þou hast me hiȝed to þe · and ȝaf me al þi-seluen, to sitten on þi riht hond · coround in þi riche, wiþ euer-lykynde loue · to regnen in blisse. ¶ Who is þenne largore · þen þou art of ȝifte, or so loue-worþi · [as þou] swete Ihesu? Wher may me eny loue · so worþiliche setten, whose secheþ eny þing · þat eny loue askeþ, as on þe my lemmon · þat art loue-welle, and ȝeldest alle þat þe louen · wellynde stremes? A swete Ihesu &c.
But largesse is luyte worþ · and luyte loue worþi, þat riht rulynde wit · and wisdam wonteþ. Ȝif I wol eny þenne loue · for wit or for wisdam, þen wol i loue [þe] · swete Ihesu; for þi wit is wonderful · and wiþ-outen make. ¶ Þou art wisdam i-clept · and wit of þi fader; ffor he þorw þat wisdam made · boþe heuene and eorþe, and als his swete willes was · al þis world wrouȝte, schop þe sonne and þe séé · and alle maner schaftes, and al he dihte wonderliche · as hit best semede. In-wiþ þe my leue lyf · is welle of alle wisdam, þat haþ so wonderliche wit · sprad so wyde-where: al þat is and euer was · and euer schal betyden, al hit is before-hond · to þi wit knowen. Ne may þer-wiþ no wisdam · in al þis world be founden, bute hit of þat welle · of þi wit streme. ¶ A swete Ihesu swete lef · swettest ouer alle, ȝif me wit to loue þe, let me beo þi seruaunt, þat I euere serue þe, and teche me forte qweme þe · louynde lord, so þat onlich þi loue be euer al my likyng.
BOte mony mon for strengþe · and mony for his hardischupe, is ofte muchel i-leten of · and loued and honoured. And is eny so hardi, so bold and so douȝti: as þou art my leue lyf · founden in a-say? Nay forsoþe swete lef · þou berest þe pris of alle; for þow þi-self al one · ne dreddest not þyn oune bodi, to fihten a-ȝeyn alle · þe deuelen of helle; þe wȝuche of hem alle · so is lest lodlich, miȝte he him schewen · [in] þe makyng þat he is, alle scholde ben agast · and grysen of him one, ffor no mon mihte him i-seo · and in his wit wone, but ȝif þi grace special · baldes his herte. Þou art ȝit þer-wiþ · so vnymete mihti, þat wiþ [þi] deore hondes · nayled on Roode, þou bounde helle-dogges · and raftes hem heore preye, þat þei faste helden · for Adames sunne; and as a kene kempe · robbedest helle, and laddest out þi deore leef · þat is monnes soule, to þi briȝte boure · ful of alle blisse, to wonen in þi cluppyng · euer wiþ-outen ende. ¶ And þerfore ȝif me lykeþ · stalworþe lemmon, louen þenne wol I þe · louely Ihesu, þat art al mihti · and strengest of alle. Strengþe me to loue þe · [swete Ihesu], þat al my feblesse maiȝt · strengþen at þi wille, and wiþ þin heiȝe hardinesse · bi niȝtes and bi dayes, aȝeyn my wiþerwines · bolden mi soule. A swete Ihesu miȝti leof · strengest of alle, strengþe me to loue þe, let me beo þi seruaunt · derworþe lord, &c.
Noble men and gentil · and of heiȝ kuynde: mony wimmen leeten · menske forte loue. A swete Ihesu Merci · on what herre mon, mai I sette my loue · ȝif þat I þe lete? Wher is eny gentilore · þen þi-self founden? Þou art þat ilke kynges sone · þat þis world weldeþ, and kyng wiþ þi ffader · kyng of alle