absteyne ȝow fro fleschely desyres, þe whuche stryuen aȝeyn þe sowle; [verse 12] hauynge ȝoure conuersacyoun good a-mong þe gentylis; (þat is, a-mong þe puple þat is not trewely turned, to teche hem boþe in lyuynge & also in ȝoure soule) [underlined.] þat whanne þei speke yuel of ȝow by-hynde ȝow and sey ȝe beþ yuel-doeris, þat þei may byholde ȝoure good deedis, & so þat þei may wor|schupe God in þe day of vysitynge. [verse 13] Beþ sogettis to alle mannes creature (þat is, to eche man or womman þat is Godes creature) [underlined.] , for God (þat is, for Godes loue in þinges þat beþ lefful wiþ þe wille of God) [underlined.] : oþur to a kynge, as he þat is ouer þe; [verse 14] oþur to dukes, as to hem þat beþ fro hem sentte to vengeaunce of yuel doeris, & soþely preysynge to good doaris. [verse 15] For so is þe wille of God, þat ȝe make hem þat doþ wel to wexe dombe (þat is, to holde hem stille wiþ-outen preysynge of here good deede, or, on þis wyse) [underlined.] þat ȝe þat do wel make dou[m]e [cf. 2 Pet ii 16; MS. doune.] þe vnkonyngenesse of vnwyse men (þat is to mene, þat ȝe þorw ȝoure good lyf & ȝoure good speche & sufferynge ȝyfe suche ensample to þe vnwise recheles, þat þei may take ensample, & so of here [folio 64b] yuel wordes & deedus waxe dombe) [underlined.] ; [verse 16] as ȝe þat beþ fre, & not as þei þat haue filþe of chorlhede (þat is, bondage to synne) [underlined.] , & hauynge frenesse of malice, but as þe seruawntes of God. [verse 17] Beþ sogettis to alle creatures of mankynde, for loue of God; worschupeþ ȝoure kynges [verse 18] & her mynystris in alle drede to ȝoure lordes, not only to þe goode & debonere, but also vn-to trwawntes. [verse 19] Soþly þis is grace, for who suffereþ for con|syence of God (þat is, for þat he wul not do aȝeyn consience, leuynge þe wille of God) [underlined.] heuynesse or wo sufferiþ in vnriȝtwysnesse, [verse 20] þe whuche is grace, if þat ȝe synne & þerfore be smeten in þe necke, ȝe suffre it (& þat riȝtwysly) [underlined.] . But if þat ȝe do wel & þanne paciently suffre (heuynesse & wronges) [underlined.] , þis is grace a-nentis God (þat is, þat grace ȝe haue of God) [underlined.] . [verse 21] & soþely here-to ȝe ben clepid: for Crist sufferid for ȝow, leeuynge ensample þat ȝe folowe his trace: [verse 22] þat neuere dide synne, ne neuere was trecherie in his mouþe founde: [verse 23] þe whuche whan he was mysseyde, he mysseyde not a-ȝeyn; whan þat he schulde suffre, he curside not [underlined.] aȝeyn [underlined.] ; he soþly tooke him-self to þe iuge þat demyd him vnriȝtwisly; [verse 24] þe whuche bar oure synnys in his body (peyne, wowndes & wo, þat he for oure synne suffrede) [underlined.] up-on þe rode-tre: þat we to synnys schulde be de [folio 65] de, & soþly lyue riȝtwisly: þorow whos peyne ȝee beþ helud. [verse 25] Soþly ȝe were as scheep strayȝenge a-boute (departynge from þe flocke) [underlined.] , but now ȝe beþ turned to þe hurde & þe bischop of ȝoure sowlis.
[verse 1] And wymmen on þe same manere be maked sugettis to here housbondes, so þat who-so troweþ not to ȝoure worde þat þei may be wonnen wiþ-outyn worde þorow þe goode conuersacyoun of ȝoure wymmen; [verse 2] by|holdynge in drede ȝoure holy conuersacyoun, [verse 3] of whom ne be þei noȝt wiþ-oute (þat is, be not þe wymmen wiþ-outen schewynge ensample) [underlined.] wiþ þe here of here heued, or wiþ serkylyng a-boute wiþ golde, or wiþ bysy arayynge of cloþus. [verse 4] But of þat þat is hydde wiþ-inne in mans herte (þat is, þat þei araye her herte wiþ-inne to þe siȝt of God, schewynge oute to þe folke her holy dedus in mekenes & lowenes) [underlined.] in vnfilynge reste (of here