of þralles y am þer þrat,
þat sitteþ swart & for swat;
Line 70
þer y mot hente me an hat [an, ms. en. — hat, vgl. v. 18.]
er ich hom go.
Such chaffare y chepe at þe chapitre,
þat makeþ moni þryue mon vn ponkfol to be, [vn þenkfol, ms. vn þen|fol.]
wiþ þonkes ful þunne:
Line 75
ant seþþe y go coure at constory,
ant falle to fote vch afayly,
henne is þis worldes wynne, [henne, ms. heore.]
seþþen y pleide at bisshopes plee.
ah me were leuere be sonken y þe see,
Line 80
In sor wiþ outen synne!
at chirche ant þourh cheping ase dogge y am dryue,
þat me were leuere of lyue þen so forte lyue,
to care of al my kynne.
atte constorie heo kenneþ vs care,
Line 85
ant wissheþ vs euele & worse to fare. [wissheþ, ms. whissheþ.]
a pruest proud ase a po
seþþe weddeþ vs bo;
wyde heo worcheþ vs wo
for wymmene ware.
Line 90
V. Aufstand der Flandrer unter Peter Coning.
Das Interesse des kräftigen, selbstbewussten Bürgerthums der Zeit Eduards I. an den in nachfolgendem Gedichte berührten Vor|gängen in Flandern begreift sich leicht. Zwei Umstände aber machten die Sympathie mit den tapferen Bürgern von Brügge in England ganz besonders volksthümlich: die Engländer waren anfänglich Waffen|genossen