LIBER PRIMUS.
INCIPIT LIBER BOICII DE CONSOLACIONE PHILOSOPHIE.
Carmina qui quondam studio florente peregi.
Allas I wepyng am constreined to bygynne vers of sorouful matere. ¶ Þat whilom in florysching studie made delitable ditees. For loo rendyng muses of poetes enditen to me þinges to be writen. and drery vers of wrecchednes weten my face wiþ verray teers. ¶ At þe leest no drede ne myȝt[e] ouer-come þo muses. þat þei ne weren felawes and folweden my wey. þat is to seyne when I was exiled. þei þat weren glorie of my youȝth whilom weleful and grene conforten now þe sorouful werdes of me olde man. for elde is comen vnwarly vpon me hasted by þe harmes þat I haue. and sorou haþ comaunded his age to be in me. ¶ Heeres hore ben schad ouertymelyche vpon myne heued. and þe slak[e] skyn trembleþ vpon myn emty body. þilk[e] deeþ of men is welful þat ne comeþ not in ȝeres þat ben swete (.i. mirie.) but comeþ to wrecches often yclepid.
¶ Allas allas wiþ how deef an eere deeþ cruel tourneþ awey fro wrecches and naieþ to closen wepyng eyen. ¶ While fortune vnfeiþful fauored[e] me wiþ lyȝte goodes (.s. temporels.) þe sorouful houre þat is to seyne þe deeþ had[de] almost dreynt myne heued. ¶ But now for fortune clowdy haþ chaunged hir disceyuable chere to me warde. myn vnpitouse lijf draweþ a long vnagreable dwellynges in me. ¶ O ȝe my