The life of St. Cecilia from ms. Ashmole 43 and ms. Cotton Tiberius E. VII / [ed.] by Bertha Ellen Lovewell.
About this Item
- Title
- The life of St. Cecilia from ms. Ashmole 43 and ms. Cotton Tiberius E. VII / [ed.] by Bertha Ellen Lovewell.
- Author
- Cecilia, Saint. Legend.
- Publication
- Boston,
- 1898.
- Rights/Permissions
-
The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact [email protected]. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact [email protected] .
DPLA Rights Statement: No Copyright - United States
- Link to this Item
-
http://name.umdl.umich.edu/CME00145
- Cite this Item
-
"The life of St. Cecilia from ms. Ashmole 43 and ms. Cotton Tiberius E. VII / [ed.] by Bertha Ellen Lovewell." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/CME00145. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed May 8, 2025.
Pages
Page 74
He wole þe wite as he doþ me; & ech vuel fram þe ȝe[m]e" [26. L. wolde; L. wytte, C. wyty; L. als; L. deþ, L. al; L. C. yuel; L. fro; L. ȝene, C. ȝeme;]
"Ȝif þou wolt, lefmon; þat ich ileue þis. [27. L. wilt; L. seide V.; C. lemman sede he; C. leue;]
Þe angel þou most scewe me; þat ich him ise iwis. [28. L. þen; L. angel; L. C. schewe; L. I (reg.); L. C. se; L. I-wis, C. ywys;]
Ȝif ich mai þat soþe ise; þat þou hast þat soþe ised [29. L. wanne; C. so[y?]: L. i-se, C. yse; L. i-seyd, C. ysede;]
In clannesse ichulle þi wille do; al after þi red. [30. L. clenesse; L. for-soþe, C. ic wole; C. alle; C. þy; C. rede;] Line 30
Ȝif ich ise þat In folie louest; an noþer þen me. [31. L. C. se; L. anoþer, C. & oþer; L. C. þan;]
I nele bileue uor noþing; þat I nele him sle & þe." [32. L. no-þing ne schal ȝou helpe, C. nelle leue for; L. ne, C. nelle;]
"Swete heorte" quaþ þis maide; "ȝif [(MS. þ ȝif)] þou wolt þen angel ise. [33. L. seyde, C. guod; L. & þou wile þe aungel se, C. þan;]
Þou most byleue on ihesu crist; & icristned be. [34. L. bileuen, C. moste lyuen; C. ybaptiȝed;]
Ȝif þou wolt so þou miȝt him ise; & wite he wole ous fram helle [35. L. wilt; L. C. schalt; L. sen, C. se; L. he wile wytte, C. wele wyten þe; L. fro;] Line 35
& so gret Ioie worþ of our loue; þat no tonge ne mai telle. [36. C. such; L. ioye; L. C. oure; L. tunge;]
Ac þre mile henne þou most go; to þe wei of apie. [37. L. henne ouer; L. gon; L. C. wey;]
Þou schalt þere vynde pouere men: on ihesu crist crie. [38. C. þer; L. C. fynde; L. [pore], C. poure; C. man; C. in; L. faste, L. ȝeme;]
Sei þat ich þe to hem sende; þat hi þe teche anon. [39. C. hym; L. he, C. ic; C. tell;]
To Seyn Vrban þe olde mon; vor þou most to him gon [40. L. Whar is; L. þe holi old man, C. þe holy man; C. moste;] Line 40
& priue conseil wiþ him speke; uor he þe schal baptise. [41. L. ffor, C. & in; L. counseil, C. conceyl; L. þou wilt; C. myd (reg.); L. ȝ, C. for; L. C. baptiȝe;]
Þen angel þou schalt þenne ise; · & he schal ous boþe wise." [42. L. Þan C. þe; L. þanne, C. þan; L. & do as he þe wile wise, C. boþ;]
Valerian aros anon; as our lord him ȝef wille. [43. L. a-ros; L. a-non; L. oure louerd, C. god; L. C. ȝaf;]
To þe stude þat þis maide bad; uorþ he wende wel stille. [44. L. C. stede; L. þe, C. as heo sede; L. forþ; C. welle;]
Þis pouere men him teiȝte anon; to þe olde mon Seyn Vrban. [45. L. pore, C. poure; L. taute, C. teyten; C. man;] Line 45
In an old stude uor-let; þer as ne com no man. [46. L. C. stede; L. for-late, C. forlete; L. þat wonede neuere man;]
Among olde puttes & burles; as me cristene men þreu. [47. C. amonge; C. old; L. burieles, C. buryeles; L. as, C. þer as; L. men, C. cristen; C. yrew;]
After þat hi Imartred were; ware me eny [(MS. meeny.)] ikneu. [48. L. he, C. hÿ; L. martired, C. martred; L. men anye kneu, C. wan me any knew;]
To is fet he vel adoun; anon so he to him com. [49. L. feet, C. fete; L. ful, C. felle; L. a-doun, C. adoune; L. als-sone as [he], C. þo he; L. C. come;]
& sede þat cicile him sende þuder; to esce cristendom. [50. L. seyde; L. cesilie, C. cecele; L. send; L. þider, C. þude [Þ?]; L. asken, C. habbe; L. dome;] Line 50
"Louerd Ihered be þi miȝte"; sede Seyn Vrban. [51. C. lord; L. I-herd, C. yheryed; L. myȝtte, C. myȝt; L. C. seyde;]
"Is þis þe luþer werreour; þat me clepeþ valerian. [52. L. Weþer þis be þat, C. ne ys þis þe; L. Luþere; L. werreor, C. werreoure; L. men; L. clepuþ, C. clypeþ;]
Page 76
War cicile habbe Imad him; þat was er so wilde. [53. L. were. C. where; L. haue y-mad, C. made;]
& more tiraunt þen eny wolf; as a lomb þus milde." [54. L. tyrant, C. tyraunt; L. C. þan; L. C. any; L. als; C. lombe; L. now;]
Þo com þer go a suyþe old mon; & aliȝte fram heuene þer. [55. L. swiþe; C. olde; L. C. man; L. a lyȝtthe, C. þat a lyȝt; L. fro;] Line 55
Hor wiþ wite vestemens · a suyþe uair writ he ber [56. L. whyte, C. whyt; C. vestymens; L. swiþe; L. fair, C. faire; L. wryt, C. wryte; C. bere;]
Þo valerian him isei · adoun he vel uor drede. [57. L. it; L. I-sey, C. sey; L. a-doun, C. a doune; L. fel, C. felle; L. C. for;]
Seyn Vrban him nom vp; & gan him uorþ lede. [58. C. nome; L. aȝen; L. C. forþ;]
Þis halwe of heuene him tok þis writ; & bed him uorte rede. [59. L. halewe, C. angel; C. toke; L. þat, C. þe; C. wryte; L. bad, C. bade; L. forto, C. þeron;]
Valerian radde þis writ; þat þes wordes sede. [60. L. tok it anon, C. þe wryte; L. & þus þe;] Line 60
'O lord is & on bileue; & on baptisinge. [61. L. on; C. o; L. bi∣leue; C. o; L. baptiȝingge, C. baptyȝyng;]
O god & fader of alle þat beþ; þat ouer al is in eche þinge' [62. L. on; C. & al; C. þat is; L. oueral; L. þingge, C. þyng;]
"Ileuestou" quaþ Seyn vrban; "þat þou dest her ise" [63. L. I-leuestou þis; C. my leue sone; C. sede; L. C. dost, C. here; L. I-se, C. se;]
"Þer nys noþing" quaþ þis oþer; "þat bet to leue be." [64. C. is noȝt; C. sede; C. louyng;]
After þis wite mon he bihuld; he nuste war he bicom. [65. L. whyte, C. þe whyt; L. beheld, C. byheld; L. wher, C. ware, L. be-cam; C. by-come;] Line 65
Seyn Vrban him nom anon & ȝaf him cristendom [66. L. a-non; C. nome;]
To Seyn Cicile he wende aȝen; þo he hadde ibe þer [(MS. is.)] i-fulle [67. L. sein Cecilie; L. was þare (reg.) is fulle, C. be þer his fulle;]
He vond hire chambre liȝt wiþþinne; & swiþe suote smulle. [68. L. fond, C. founde; C. Schaumbre; L. lyȝth; L. wiþ-inne, C. with In; C. ful of swete smylle;]
He uond Cecile his gode spouse; & an angel bi hire stonde. [69. C. fonde;]
Briȝtore þen eny leome; to gerlans he huld an honde. [70. L. bryȝttere, C. bryȝtur; L. C. þan; L. C. any; L. lome; C. lyȝt; L. twey, C. two; L. gar∣londes, C. garlauns; L. hadde, C. held; L. on;] Line 70
Of rosen & of lylion suote; þat on cicile he toke. [71. L. rose, C. swete ros; L. lilie, C. lyly; L. tok;]
& þat oþer ualerian; as we fi[n]deþ in boke. [72. C. þe; L. fynden; L. bok;]
"Witeþ þis" he sede "In trewe loue; wiþ chast bodi & clene [73. L. in, C. myd chaste loue; L. chaste body;]
Ich hem habbe fram heuene ibroȝt; our lord it doþ ȝou lene. [74. L. i-brouȝth, C. broȝt; L. C. oure; L. C. hem;]
Vor welluwe ne olde neuer hi nelleþ; ac euer ilaste [75. L. ffor-falewe, C. falewy; C. olden; L. wille þei nat; L. euere he willeþ laste, C. more laste;] Line 75
Þe two maner floures þat þer beþ; nelleþ neuer hor heu caste. [76. L. manere; L. beþ on, C. beþ here on; L. nelle; L. neuere; L. hor; C. hewe;]
Þe lilie tokeneþ ȝoure maidenhod; þat is so wit & suote. [77. L. be-tokneþ, C. bytokneþ; L. whyt, C. whit; L. C. swote;]
Þe rose bitokeneþ ȝoure martirdom · uor þeron deie ȝe mote. [78. C. marterdom; L. for (reg.); C. deyȝe;]
& vor þou dest valerian cecilie red sone. [79. C. dyst; C. Cecilijs; C. rede; L. C.so sone;]
Wat þou of my lord bist; he wole grante þi bone." [80. L. what; C. oure; L. be-sekest, C. beste; L. wille; L. þe; L. C. graunte; L. sone;] Line 80
Page 78
"I ne wilny noþing so muche"; sede ualerian. [81. L. wille, C. wylne; C. no þyng; L. miche; L. seyde, C. seide;]
"As þat tybors my broþer; were cristeneman." [82. L. Bote, C. but; L. Tiburst; L. wiþ me; C. cristen man;]
"My lord wole" quaþ þis angel; "ȝeue him þulke grace. [83. C. sede; L. aungel, C. þe a.; L. wile ȝiuen þat ilke, C. ȝyue hym suche;]
Þat boþe ȝe scholleþ at one tyme be; Imartred In one place." [84. L. C. & C. boþ; L. schulle, C. schullen; L. C. o; L. I∣martired, C. martred; L. o, C. a;]
Þe angel wende wiþ þis word; me nuste war he bicom. [85 L. aungel, C. angle; C. þat; L. he, C. hÿ nust; L. wher, C. ware; L. be-com, C. bycome;] Line 85
Þis two clene þinges wiþ Ioie Inou; hor eiþer to oþer nom [86. C. þes twey; L. þingges, C——; L. ech of oþer; C. nome;]
Tibors com to þe chambre; to speke wiþ is broþer þere [87. L. C. Tiburs; C. come; L. spak, C. spake; C. with; L. C. his; C. þer;]
He stod stille & bihuld aboute; as he nuste war he were. [88 C. stode; L. beheld, C. byhelde. L. al-a∣boute; L. als.; L. wher, C. ware;]
"Broþer" he sede "hou geþ þis; þis tyme of þe ȝere. [89. L. seyde; L. goþ, C. "þis is" (the þis is in a different hand); C. þat; C. in;]
So suote smul ne smulde ich neuere; me þencþ as ich do here [90. C. suche smel; L, smelde, C. smelled; L. I, C. ic; C. neuer; L. þinkeþ (reg.); C. now;] Line 90
Þei þis hous were vol of rede rosen; & of wite lilion also [91. C. wer; L. ful, C. fulle (reg.); L. of newe roses; L. of lylie, C. of lylyen;]
I ne miȝte hem verisore smul: me þencþ þen ich nou do. [92. L. myȝtteþ, C. myȝt; L. versschere, C. swettur; L. smelle, C. smellen; L. C. now;]
So vol icham of þis smul; & so muche it is In my þoȝt. [f. 187.] [93. L. C. þe; C. smelle; C. so is þer on; L. þout;]
Þat I not hou icham sodenliche; In oþer witte ibroȝt." [94. L. for-soþe, L. C. in an-oþer; L. wytte, C. wyt; L. I-brouth, C. ybroȝt;]
"Leue broþer" quaþ valerian; "gerlans we habbeþ here. [95. C. he sede; L. garlandes, C. garlauns; C. habeþ;] Line 95
Of floures þat þou ne miȝt ise; bote þou were our Iuere [96. C. noȝt; L. i-se, C. se; C. but; L. C. oure; L. C. fere;]
Ac so as þou hast þem suote smul; þer-of þoru our bone. [97. L. als, C. &; L. þane swote smel, þis smylle; L. þar-of, C. þer for; L. for, C. þorw; L. C. oure;]
Ȝif þou wolt bileue as we doþ; þou miȝt hem ise sone." [98. C. If; L. be-leue, C. lyue; L. sen, C. se;]
"Leue broþer" quaþ þis oþer; "weþer is it soþ þis [99. L. seyde, C. sede; C. tyburs; L. wheþur, C. ys hit soþ oþer hit nys; L. be]
Oþer ich stonde in metynge; & mete þat it so is." [100. L. matyngge, C. metyng; C. ys;] Line 100
"In metynge" quaþ valerian; "we habbeþ euer ibe. [101. L. metyngge, C. metyng; C. sede;]
Nou we beþ verst of slepe awaked; nou we mowe uerst ise." [102. C. & now; L. ben; L. ferst; L. a-waked; L. ferst, C. furst; C. se;]
"Suxtou bet nou" quaþ þis oþer; "þen þou hast er ido." [103. L. sestow, C. syxte; C. bete; C. sede tyburs; L. C. þan; C. ar; C. þis do;]
"Ȝe" sede valerian; "wel me bi-houeþ so [104. L. seyde; L. sone; L. be-, C. by;]
Vor my lordes angel of heuene; haþ iȝeue me siȝt [105. L. ffor, C. for; L. aungel; L. I-ȝoue, C. yȝyue; L. syȝth, C. lyȝt;] Line 105
& vor our loue he wole þe also; ȝif þou wolt bileue ariȝt" [106. L. for oure; L. schal; L. wile; L. leue, C. lyue; L. a-ryȝth;]
Page 80
Þo sede þis holi maide "tybors leue broþer. [107. L. seyde;]
Wat beþ þis maumetes bote wrechede; þou suxt non oþer. [108. L. what; L. ben; L. maumettes, C. maumes; C. bot; L. wreched∣hede, C. wrecches; L. sest, C. syxt; C. ne; L. on hem;]
Ne suxtou hou it is monnes werc · Imad of old tre. [109. L. sestou; þat þese maumets, C. beþ hÿ of maumes werke; L. ben mad, C. & ymaked;]
Þing þet ne mai him sulue helpe; hou mai it helpe þe" [110 L. C. sulf; C. helpen; L. myȝte, C. scholde; C. hÿ;] Line 110
"Noþing nys soþer" quaþ tibors; "þen þat þou hast ised. [111. L. soþere; C. sede; L. þanne, C. þan; L. i-seyd, C. ysede;]
Woder he weþer þen eny best; þat nolde do þi rede" [112. L. gydiere, C. gydier; L. C. were þan; L. any beste, C. a best; C. nold; L. don; L. red;]
Seyn Cecile him custe anon; "leue tybors" heo sede [113. C. swete c.; L. tiburs, C. broþer; L. he seyde;]
"To dai þou schalt my broþer be; vor þou wolt do bi rede. [114. L. to-day; L. wilt don; L. be, C. by;]
Þoru clene loue of good bileue; þi broþer my spouse is [115. C. þorwe; L. C. and; C. goud; C. spous ys;] Line 115
Þer-þoru þou schalt bicome also; my broþer wan þou art his [116. C. þer þorwe; L. when; C. b. ben ywys;]
Myd valerian þou most go to þe biscop vrban [117. L. C. mid;]
& be icristned & do also; as he þe rede can."
"Is þat vrban" quaþ tybours; "þat so ȝerne haþ ibe isoȝt. [119. C. sede; L. be souȝth; C. be soȝt;]
Þat ȝare haþ ibe fleme & ihud; & ȝif he were uorþ ibroȝt. [120. C. yflemed be; C. ȝef; L. forþ brouþth, C. forþ broȝt;] Line 120
Vorberne he scholde & we also; ȝif we wiþ him were [121. L. ffor-berne; C. for; C. schold; C. ek; C. myd;]
& so þe wole we heuene soȝte; vorberne we miȝte here." [122. L. while, C. wyle, L. souȝthen, C. soȝt; L. for-barnd, C. brende; L. scholde, C. schold; L. ben here, C. ben þer;]
"& ȝif þer nere" quaþ þis maide: "soulement bote þis lif. [123. C. sede cecile; L. onliche; C. bot;]
Fol he were þat it wolde lese; vor eny strif. [124. C. hit; L. any-maner;]
An wen þer is so muri lif; þat we schulleþ her-after auonge. [125. C. omits line; L. seþe; L. schulle after a-fonge;] Line 125
Fol is þat nele an wule be wo; to be In Ioie so longe." [126. C. omits line; L. nelle a whyle ben;]
"Leue broþer" quaþ tybours; "ich biseche þe [127. C. sede; L. þou; L. C. haue mercy of me;]
Lede me to þulke gode monne; & haue mercy of me." [128. L. led; L. C. þat; C. goud; L. C. man; L. Ich be-; C. ic byseche;]
Þat o broþer ladde þat oþer; to þe biscop Vrban [129. C. þe; C. lad þe o.; L. bisschop, C. byschop;]
& let him vorsake is fole bileue; & bicom cristene man. [130. L. þar he for-sok, C. To forsake; L. C. his foule lawe; L. becam, C. bycome; C. cristen;] Line 130
Tibours þo he com aȝen; þen angel he sei anon. [131. C. come; L. þan, C. þe; L. C. sey;]
Þat Cecile him hadde bihote; In þe chambre wiþ hire gon. [132. C. byhete;]
Page 82
Cecile, vor heo womman was; atom heo moste abide. [133. L. ȝe; L. wyfman, C. wymman; L. at hom, C. a com; C. most;]
Ac þis breþeren þat were men; aboute wende wide. [134. L. ak þese; C. þe broþeren; L. whane, C. wan; L. martyreden; L. cristenemen; L. þider; L. he wolden, C. hÿ wold;]
& wen me martred cristenmen; þuder hi wolde gon. [f. 187b.] Line 135
& stele to wen hi miȝte best; & burie hem anon. [[don.] [136. L. to whan, C. to wan; L. he myȝtte, C. hÿ myȝt, C. beste; L. burien, C. bured; C. be a.;]
bi-uore þe Iustice hi were ibroȝt; me lefte hem wat hi wolde [137. ll. 139, 140 tr. 137, 138 in L. and C.; L. to-fore, C. to; L. C. iustise, L. he weren, C. hÿ were; L. i-brouth; L. þei askede, C. me eschete; L. C. hem anon;]
Ho made hem so hardi; to ben þe emperours fon. [138. L. who, C. wo; L. C. ȝou; L. burie, C. bury; L. C. emperoures; L. foon;]
As hi burede twei gode men; þat Imartred were. [139. L. þei: C. hÿ; L. burieden, C. bured; L. y-martired;]
Come þe emperours men; & nome hem riȝt þere. [140. C. comen; L. C. -es; L. C. nomen; C. anon þer;] Line 140
Þe misbileued trechhours; þat were aȝen our lawe. [141. L. trichours, C. traytoures; C. aȝens; L. C. oure;]
Þat wiþ riȝt Iugement of londe; were ibroȝt of dawe. [142. L. ryȝth; C. Iuggement; L. of þe lond; L. i-brout;]
"Sire, we wolde," queþe þis oþer: "þat we wurþi were [143. C. wolde god sede þes oþer, L. oþere seyde; L. worþi, C. so;]
Hor knaues uorte habbe ibe; þat ȝe lette quelle þere. [144. L. C. here; L. forto; C. knaues ... þat; L. þou let; C. ȝe aquelden; L. þare;]
Hi bileuede þing þat noȝt nas þei [it] [(MS. omits.)] semblaunce hadde [145. L. he, C. hÿ; L. C. leften; L. nawt, C. naȝt; L. þei it; C. þey hit; C. semblant;] Line 145
& toke þat was aworþ; & no semblance nadde. [146. L. good þing C. to þe þyng; C. semblant;]
Vor þei worldes wele habbe semblance · uor soþe noȝt it nys. [147. L. þe worldes ioye þat haþ semblant; L. so nawt, C. wors þan n. ys;]
& þei þe blisse of heuene þenche lute; uor soþe muche it is." [148. L. and, C. ac þe Ioie; L. heuen; L. þinke, C. semeþ; L. lite, C. luyte; L. mechul and swete it is, C. ac much hit ys ywys;]
"Belamys," þe Iustices seden; "ȝe me þencþ wode. [149. L. beaus, C. bens; L. a. ... me, C. sede þis iustice; L. þat ȝe ben; L. þynkþ, C. þyncheþ;]
Wurþe he i[s [(MS. it.)] ] to habbe wo; hose kepeþ noȝt of gode." [150. L. worþe, C. worþ; L. who-so, C. þat: L. keput; L. nat; C. no goude;] Line 150
"In wynter," quaþ valerian; "idelmen sitteþ & drinkeþ. [151. C. sede; L. sitten; C. stille; L. drynkun;]
To busemar hi liȝeþ erþetilien; þat aboute gode swynkeþ. [152. L. bismere, C. a scorn; L. leyen; L. here; C. in þe felde, L. sowynge;]
In heruest wen hi mowe; vair corn repe. [[grepe] [153. L. whan, C. wan; L. C. þe swynkeres; L. moweþ, C. rypeþ; L. fair schef, C. corne; L. and good and rype, C. goud and rype;]
In meseise hi mowe go vp & doun; vor hi nabbeþ neuer a [154. L. ȝe mowen gon, C. þe drynkeres goþ; L. he, C. and; L. neuere agripe, C. a gripe;]
& we scholleþ uor our trauail; þi blisse repe atenende. [155. L. als, C. so; L. C. schulle; L. C. oure; C. trauaile; L. C. rype; L. atte ende, C. at nende;] Line 155
Wen ȝe schulleþ uor our Ioie; wepynge to helle wende" [156. L. whanne, C. wan; L. C. schulle; L. for ȝoure; L. wepynde, C. to pyne of h.;]
"Eke we," quaþ þe Iustice; "þat lordes scholde be. [157. L. ek he, C. ek we; L. seyde, C. sede; C. schold lordis;]
Beþ lasse worþ þen suche wreches; þat nelleþ neuer iþe." [158. L. C. þan; L. swiche: C. drynkeres; L. nolde neuere þe, C. yþe;]
Page 84
"Certes" quaþ ualerian "þou art lasse itold [159. C. sede; C.ert; C. of tolde;]
Þen a beggare aȝen god; ne be þou ne so bold" [160. L. þan is a saly beggere; C. aȝens; C. goud; L. neuere, C. neuer, C. bolde;] Line 160
"Belamy," quaþ þe Iustice; "I ne kepe noȝt of þi Ianglinge. [161. C. sede; L. yne, C ic ne; L. nat, C. no; L. ianglyngge;]
Doþ ȝoure sacrifice anon; oþer me schal ȝou to deþe bringe" [162. C. oure godes; L. sacrefise; L. bringge;]
"Certes" queþe þis gode men; "þou ne bringest ous noȝt þerto." [163 L. quaþ þis godeman, C. hÿ sede; C. þo; L. ne bringgest me neuere, C. bringest hit noȝt;]
Þe Iustice hem let anon; In strong prison do; [164. C. stronge; L. prisone; C. to do;]
Maxime þe gailer het; þat hem In warde nom. [165. C. leylere hete; C. in ward nome;] Line 165
So þat he & alle his; þoru hem cristene bicom [166. C. al; L. þorw, C. þorwe; C. fongen; C. cristendom; L. come; L. ȝe; C. to g.;]
Seyn Cecile com bi þe prison; loude heo gan grede.
"Wat doþ ȝe, stalwarde knyȝtes; cuþeþ ȝoure stalward hede. [168. L. what; L. C. do; L. C. godes; L. knytes; L. kuþeþ; C. kepeþ; L. ȝour; L. stalewort, C. Stalword;]
Fiȝteþ nou stalwardliche; to bileue þis derkhede. [169. C. wyteþ ȝoure strongnesse, L. staleworþliche; C. now in;]
Þat ȝe were In þe weie ibroȝt; þat to cler liȝt ȝou wole lede" [170. L. i-brouth;] Line 170
Amorwe to þe maumet þis gode men were ibroȝt. [171. L. opon þe morue; L. maumets, C. þis maunes; C. þe goud; L. brouth;]
Þe Iustice hem het do sacrifice; ac þo hi nolde noȝt. [172. C. hete; L. don; L. þei ne wolde nat, hÿ nold;]
Hor heden he het boþe of smyte; & maxime isei [173. L. C. here; L. heued, C. heuedes; L. let, C. lete; L. it I-sey, C. anon sey;]
War angles hor soulen nome; & to heuene bere an hei. [174. L. whare aungles here soules, C. foure angles here saule nyme; L. baren;]
To þe Iustice he eode anon; "cristene icham" he sede [175. L. ȝede, C. wende aȝen;] Line 175
"Ich isei þe gode menne soulen; angles to heuene lede." [176. L. godemannes soule, C. sey angles now here saules;]
Þe Iustice him let nyme anon; naked he let him bete. [177. C. lete2; L. C. nymen;]
Wiþ stronge scourgen vaste ibounde; vorte he gan þat lif lete. [178. L. skourgen; L. faste, C. fast; C. bounden; L. forto, C. fort; C. his l.;]
Þat bodi hi caste wiþ-þoute toun; þo gon Cecile uorþ gon. [f. 188.] [179. L. C. þe; L. þei, C. hÿ; L. C. casten; L. wiþoute, C. withþoute; L. þet.; C. toune; L. gan, C. com; L. C. forþ;]
Þis þre holi martirs; to-gadere heo burede anon. [180. L. þese, C. þo; L. C. martires; L. ȝe.; C. bured; L. to-gydere, C. togadre;] Line 180
Heo was sone Inome & ilad; byuore þe Iustice þo. [181. L. omits; C. nome; ladde; to;]
"Wat" he sede "hou geþ þis; beþ þer ȝut screwen mo. [182. L. what; C. how; L. C. goþ; L. ȝet; L. C. schrewen;]
Artou valerianes wif; bi þe fei ich owe mahon. [183. C. þou; L. Vallerianus; C. fay; L. mahoun, C. to M.;]
Page 86
Bote þou oþer do, þi wite heu; worþ sone ibroȝt adon [184. C. an oþer; L. wyth, C. þy whyte hewe; L. I-brouth, C. broȝt; L. -doun, C. adoune;]
Of wat kun artou icome; þat so folliche þe doþ lere." [185. L. what; L. kynne, C. kunde; C. þou comen; L. þus foleliche wilt, C. þe wole þus;] Line 185
"Of betere kunne" quaþ þis maide "þen þou euer were [186. C. beter kunde; L. quaþ C., C. sede C.; L. C. þan; L. euere;]
In wuch maner lif quaþ þis oþer; þencstou þi lif lyue. [[ȝiue] [187. L. wich, C. wuche l.; C. sede þe i.; L. C. þenkest; L. tou, C. þou; L. to lyue;]
Þou axst as a fol quaþ þis maide; & such vnsuere me schal þe [188. L. ffor-soþe; L. axest, C. eschete; C. heo sede; C. foule; L. swich, C. suche; L. ansuere; L. schul;]
Vor al þi poer þou schalt ise; wen þou wost þen ende. [189. C. powere; C. se; L. C. by þat þou; C. þe;]
Þat þou ne schalt fram ihesu crist; enes myn herte wende." [190. L. ones, C. enys; C. my þoȝt;] Line 190
"Hou com it to þe" quaþ þis oþer; "to be so hardi her. [191. L. comeþ, C. how come þou; L. seyde, C. sede; L. C. þe iustise; | C. to ben; C. here;]
To clepe me fol þat am þi maister; ne suxstou my poer." [192. C. clype; C. foul and; L. ne sixte nower my per, C. ne syxt þou my powere;]
"Þi poer wreche" quaþ þis maide; "worþ sone ibroȝt bi-hinde [193. L. per, C. powere; C. wrecche; C. sede heo; L. i-brouȝth, C. broȝt; C. þe; L. be-, C. by-;]
Vor it nys bote as a bleddore; iblowe uol of wynde [194. C. hit; C. bot; L. bladre, C. bladere; C. yblowen; C. ful, L. fol of a wreche w.;]
Þat be ipriked wiþ a pricke; awei it scrynkeþ al. [195. L. be it, C. be hit; C. priked myd; L. a litel prikke, C. a prike; C. hit; C. schrynkeþ;] Line 195
Also wiþ a lute sekenesse; þi wreche caroine schal. [196. L. als þi cariogne wiþ siknesse, wreche, a-dwyne schal, C. with a lyte sykenesse þy wrecche careyn schal;]
Þi poer þat þou ȝelpest of; worþ þenne suyþe lute." [197. C, powere; L. boþe is þenne & lite, C. swyþe lyte;]
"Hou geþ þis" quaþ þe Iustice; "dame, wenne comeþ þi prute. [198 L. goþ; C. how is; L. sey de, C. sede; L. whenne, C. wannes; L.al þis, C. þy prite;]
Ne mai ich þe ȝeue deþ & lif; ne suxtou wiþ þin eie" [199. L. I may þe ȝiue, C. ȝyue; L. as þou sixt myd, C. syxt þou myd þy neye;]
"Certes sire" quaþ þis maide; "þou luxt þer of wel heie. [200. L. þo; C. sede; L. lixt, C. lyxt;] Line 200
A wreche caroine þou miȝte ȝeue deþ þat wel schort is. [201. C. a body; L. myȝth, C. myȝt, L. ȝiue; C. ȝyue (reg); L. and;]
Ac of lyue þou miȝte noþing ȝeue; þi sulue noȝt iwis. [202. L ak; L. C. lyf; L. myȝtte, C. myȝt; L. nat, C. ywys (reg.);]
Wen þou miȝt deþ ȝeue; me þencþ bi pur riȝt. [203. L. seþe, C. wan; L. myȝth; L. & no lif; L. þinkþ, C. þinkeþ; L. ryȝtte;]
Þat þou art deþes sergant; & of lif nastou no miȝt [204. C. ert; L. seriant, C. seriaunt; L. for; L. hasto, C. ne hast þou; L. myȝtte, C. wyȝt myȝt;]
& wen þou deþes sergaunt art; deþ þi lord is. [205. L. ffor whan, C. & wan; L. sergeant, C. seriant; C. ert; L. louerd;] Line 205
& In deþ wiþþoute ende; þou wolt be iwis." [206. L. wiþ-outen, C. with oute; L. wilt, C. schalt ben;]
Page 88
"Dame" quaþ þe Iustice; "of þi godhede ne kepe ich noȝt. [207. C. sede þis i.; L. gydihede, C. wod∣hed; C. kep; L. ryȝth nowth;]
Do sacrifice to oure godes; oþer þou worst to deþe ibroȝt" [208. C. þy; C. schalt be; C. deþ; L. i-brouth, C. broȝt;]
"Þou seist þat ich gidi am"; Seyn Cecili sede. [209. C. wode; C. & ysene is on þy rede;]
"Ac þou art gidi & eke blynd; I sene on þi rede. [210. L. i-sene; C. forto lete to do wel; & suyþe to do quede;] Line 210
Scholde ich honoure þine godes; þat beþ of ston & tre [211. C. schoulde; L. honure, C. honour; C. þyn; L. ymad;]
I lef ȝif ich segge soþ; ȝif þou miȝt noȝt ise. [212. L. I nelle it do, for-soþe, C. welle þat ic sede þe souþ; L. for, C. þat; L. nat;]
Bote þou be blynd þou miȝt ise; þat þis þing soþ is. [213. C. bot; L. þat art b., C. blynde; C. souþ;]
Ȝif þou it suxst & leuest it noȝt; gidi þou art iwis. [214. L. sixt, C. syxt; C. lyuest; C. hit; L. naut; C. woud;]
Vor gidi he is þat nele ileue; þat he sucþ myd eie. [215. C. wode; L. nelle; L. C. seþ; C. with; L. C. eye;] Line 215
& as gidi mon & blynd þou schalt; In helle pyne deie." [216. L. gydi & blind; C. as wode & blynde; C. by þat skyle;]
Þo verde þe screwe as he were wod; & het þis maide take. [217. L. ferde; L. schrewe; C. þe iustise was for wraþ wod; C. lete;]
& lede hire to an out hous; & a gret fur make. [218. L. leden; L. C. into; L. greth; C. fuyre; C. þer;]
& þer ouer a led uol of water; & al amidde hire caste [219. C. & sete; L. led-ful; C. lede ful;]
& seþe hire þe wule þer wole; a lym of hire ilaste. [220. C. seþ; L. while, C. þe wyle; L. any Lime hol, C. lyme hole; L. on h.; C. laste;] Line 220
Þo þis Iugement was iȝeue; & me hire uorþ ladde [221. L. C. iuggement;]
Wimmen & men þat it iseie: loude hi wope & gradde. [222. L. wifmen; C. hire sey; C. loud; L. þe wopen, C. hÿ wepe; C. gurdde;]
"Alas" hi sede "a þis [(MS. þ 9)] ȝong þing; & a þis [(MS. þ 9)] vair creature. [223. L. allas; L. þei seyde, C. hÿ seden; L. þat þis ȝongge, C. þat þus ȝonge a þyng; L. þus fair, C. so faire;]
Schal nou ȝeue hire ȝonge lif; & deie þour fure." [224. L. lese, C. lete; C. now; L. ȝongge, C. ȝong; L. þoru þe f., C. scal dy now in þe f.;]
"Beþ stille" quaþ þis holi maide; "uor me ne wepe ȝe noȝt. [225. C. sede; L. C. for; L. wepeþ nout;] Line 225
Mi ȝonge lif ne lese ich noȝt; ac to lyue ich worþe ibroȝt [226. L. ȝongge, C. ȝong; C. schal; L. nowth; L. Icham i-brouth, to lyf hit worþ;]
A scorte deþ ich schal auonge; & lif wiþþouten ende. [227. L. ane schorte, C. an schort; C. wole; L. a-vonge, C. a fonge; C. to habbe; L. wiþ-outen, C. with þouten;]
Fol were þat nolde so; god him me sende" [228. L. C. he; C. nold so; L. god he me sone hynes., C. sone;]
Me caste hire In þe seþende water; þer-Inne al nyȝt heo seþ [229. L. men casten, C. heo was ycaste; L. seþing; L. þar-, C. þer in; C. a lyte; L. ȝe seeþ;]
Þe lengore þer-Inne heo was; þe verrore heo was hire deþ [230. L. lengere, C. lengur þat; C. in; L. ȝe sat; L. ferþere, C. ferre; L. ȝe; L. deeþ;] Line 230
Wiþ þe walmes heo sat & pleide; & prechede of godes grace. [231. C. with; L. C. welmes; L. ȝe; C. sate; C. preched;]
Mo þen four hondred men; bicome þer cristene In þe place. [232. C. more; L. C. þan; C. foure CCCC; C. cristy ne; L. þat;]
Þe Iustice isei þat me ne miȝte; In such deþ q[e]ulle [(MS. qulle.)] hire noȝt [233. C. þo þe; L. sey, C. say; L. he ne myȝtte, C. myȝt; L. swich; C. so; L. naut;]
He let smyte of hire heued; þat heo were to deþe ibroȝt. [234. L. het, C. hete; C. þat me schold; L. ȝe; C. deþ;]
Þe quellare hire smot wiþ is mayn; þre siþe in hire suere. [235. L. C. quellere (reg.); C. myd; L. C. al his; C. syþ L. C. in þe swere;] Line 235
Page 90
He ne smot it noȝt uolliche of; þe deþ was iboȝt dere. [236. L. nat C. myȝt ful smyt; L. hired; L. bouth to dere, C. he boȝt . . . weld;]
No quellare ne moste bi þulke daie; smyte ouer þrie. [237. C. most; C. day; L. oftere C. after; L. C. þan þrie;]
Half slawe hi bileuede hire so; hamward he gan hie. [238. L. leuede, C. bylefte; L. C. a-weyward;]
Nou an vuel stude god it wolde; vor he was a screwe. [239. C. omits 4 ll; L. yuel stede gon he mote; schrewe;]
Wo dude he þe holi maide; gulteles so hire to hewe. [240. L. dede; þat;] Line 240
& beleue hire so half alyue; welle wo him be. [241. L. bi-lefte;]
Vor ho [n]uste [(MS. muste.)] of no deol þer me miȝte ise. [242. L. ffor who-so nuste; doel; men myȝtte it se;]
Þis holi maide eode aboute; hire heued half of ismyte. [243. L. ȝede;]
Þat was half quic & half ded; þat reuþe it was to wite. [244. C. omits; L. & was; quik; rewþe;]
& pouere men muche of hire good; delede wiþ hire honde. [245. C. poure; L. mechel, C. þat heo myȝt of wyte; L. ȝe delde, C. heo deled; C. honden;] Line 245
Hit was a uair grace of god; þat heo miȝte enes stonde. [246. C. omits; L. It; wel fair; ȝe aut myȝtte;]
Heo prechede & to ihesu crist; mony good mon wende. [247. L. ȝe; C. preched; C. so þat; L. C. many a; L. god, C. goud;]
& alle to Seyn Vrban þe biscop; to baptise heo sende. [248. C. al; L. baptiȝe ȝe; C. baptiȝe;]
& bed him þat he schulde hire hous; þat heo wonede Inne. [249. L. bad, C. bade; C. þat þe bischop seint vrban; L. scholde; C. stede; L. ȝe hadde woned; C. woned;]
Halwy In our lordes name; & a chirche þer bygynne. [250. L. halewen; L. oure louerdes (reg.); C. scholde a godes n.; L. C. churche;] Line 250
& burie þer hire suete bodi; & þat our lordes seruice [251. L. burien þere; C. & þat he bured; L. swete body; C. oure;]
Vpe is poer þer-Inne were ido; In alle wise [252. C. vp; L. C. his; C. powere; C. in; idon; L. on alle-kynne;]
Þe þridde day after hire martirdom; þis maide adoun lay. [253. C. marterdom; C. adoune;]
& prechede cristene men; & bed hem habbe good day. [254. C. preched wel þe cristen, L. to þe c.; L. bad, C. bade; L. god, C. goud;]
& sede "nou ichabbe ido; al þat my wille is to. [255. L. seyde now; C. þo heo hadde; C. alle þat hire was to do;] Line 255
Wende ichulle to ihesu crist; & ȝe schulle also" [256. L. I wile, C. heo wolde to oure lord c. & hÿ schold after also;]
Þis was two hondred ȝer; & þre & twenti riȝt. [257. L. hundred; C. hit nas bot cc ȝere; L. ryȝth, C. also;]
After þat our lord was In is moder aliȝt [258. L. oure louerd; L. his; L. a-lyȝth; C. after oure lord ybore was þat þis dede was do;]
Nou bidde we our suete lord; uor hire holi martirdom. [259, 260. L. oure swete louerd for; L. bringge vs to þat i.; C. lord for þe marter∣dom þat seint [Cecili was [.] e, graunt ous þulke Ioie; þat hire saule ys Inne. (Some letters are here illegible owing to a smudge on the parchment.)]
To bringe ous to þulke Ioie; þat hire soule to com.Line 260