Zum poema morale / [Julius Zupitza].
About this Item
- Title
- Zum poema morale / [Julius Zupitza].
- Author
- Zupitza, Julius
- Publication
- Halle a. S.: Max Niemeyer
- 1878
- Rights/Permissions
-
The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact [email protected]. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact [email protected] .
DPLA Rights Statement: No Copyright - United States
- Link to this Item
-
http://name.umdl.umich.edu/CME00086
- Cite this Item
-
"Zum poema morale / [Julius Zupitza]." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/CME00086. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed May 25, 2025.
Pages
I. DAS POEMA MORALE NACH D. [
1
Ic am elder, þanne ic wes, [ 97r]
a wintre and ec a lore;
ic ealdi more, þanne ic dede:
mi wit oȝhte to bi more.
Page 7
2
Wel longe ic habbe child ibien
on worde and on dede:
þeȝh ic bi on wintren eald,
to ȝiung ic am on rede.
3
Vnnet lif ic habbe iled
and ȝiet, me þinȝh, ic lede:
þanne ic me biþenche wel,
wel sore ic me abrede.
4
Mest al, þet ic habbe idon,
is idelnesse and chilðe:
to late ic habbe me biþoȝt,
bute god me don milce. [4, 4 don] l. do mit TEeJ (A hat geändert).]
5
Vele idel word ic habbe iqueðe,
siþen ic speke cuðe,
and vele euele deden idon,
þet me ofþencheð nuðe.
6
Al to lome ic habbe igelt
on worke and on worde:
al to muchel ic habbe ispent,
to litel ileid on horde.
7
Mest al, þet me likede þo,
nu hit me mislikeð:
se þe muchel volȝeð his iwil,
him selue he biswikeð.
Page 8
8
Ic miȝte habbe bet idon, [ 97v]
hadde ic þo iselðe:
nu ic wolde, ac ic ne mai
vor helde ne uor unhelðe.
9
Elde me is bistolen an,
er ic hit iwiste:
ne mai ic isien biuore me
vor smeche ne uor miste.
10
Arȝe we bieð to donne god,
to euele al to þriste:
more eie stondeð man of man,
þanne him doð of Criste.
11
Þo þet wel ne doð, þer wile hi muȝe,
ofte hit ham sel riewe,
þanne hi mouwe sulle and ripe,
þet hi her þan siewe.
12
Do ech to gode, þet hi muȝe,
þer wile hi bieð a liue:
ne leue no man to muchel
to childe ne to wiue.
13
Se þet hine selue vorȝet
vor wiue oþer uor childe,
he sal comen on euele stede,
bute god him bi milde.
14
Sende sum god biuoren him
man, þet wile to heuene;
for betere is on elmesse biuore,
þanne ben efter seuene. [14,4 darnach fehlt eine strophe, die in T(29.30) lautet:
Ne bie þe leuere, þan þe self,
ne þi maei ne þi mowe:
sot is, þe is oðer mannes frend
betere, þan his owen.
]
15
Ne hopie wif to hire were, [ 98r]
ne were to his wiue:
bi for him selue eurich man,
þer wile hi bieð a liue.
Page 9
16
Wis is, þet hine hiþencheð,
þo hwile þet he mot libbe;
vor hine willeð sone uorȝiete
þo fremde and þo sibbe.
17
Se þet wel ne deð, þe wile he mai,
ne sal he, þanne he wolde;
vor manies mannes sore iswinch
habbeð ofte unholde.
18
Ne solde no man don a first
ne sleuhþen wel to donne;
for mani man bihoteð wel,
þet hit forȝet wel sone.
19
Se man, þet wile siker bien
to habbe godes blisce,
do eure god, þer hwile he mai:
þanne haueð he hit to iwisse.
20
Þo riche weneð siker bien
þuch walles and þurh diches [20,2 walle Le, wallen T; diche EeJL, dichen T.] :
se deð his heȝhte on sikere stede,
þet sent hi to heueriche.
21
Þer ne darf he habben kare [21 steht in den anderen hss. hinter 22, und es folgt ausserdem auf 21 eine strophe, die in T 47.48 lautet:
þider we solden drawen and don
wel ofte and ilome;
for þar ne sal me us naht binime
mid wrongwise dome.
]
of ȝieue ne of ȝielde.
þider we sendeð and selue bereð
to litel and to selde.
22
Þer ne darf man ben ofdred [ 98v]
of fere ne of þieue:
þer ne mai him naht binime
se loþe ne se lieue.
23
Þider we solden alle draȝhen,
wolde ȝe me ileuen;
Page 10
for þer mai hit us binime
ne king ne his [23, 4 h von his über der zeile.] serreue.
24
Þet beste, þet we hoȝeð,
þider we solde senden;
for þer we muȝen hit finden eft
and habben buten ende.
25
Se þe her deð ani god
to habbe godes ore,
al he hit sel finde þer
and hundredfealde more.
26
Se þet eȝhte wile hialde wel,
þe hwile þe hi mot wealde,
ȝieue hi for godes loue:
þanne deð he hi wel ihialde.
27
Vre iswinch and ure itilðe
is ofte iwoned to aswinde,
ac, þet we doð for godes loue,
eft we sollen hit al vinde.
28
Ne sel non euel bien vnboht
ne no god unforȝolde:
euel we doð al to muchel,
god lesse, þanne we solde.
29
Se þet mest deð nu to gode [ 99r]
and se þet lest to loðe,
aider to litel and to muchel
sal þenchen eft hem boðe,
30
Þer me sal ure werkes weȝe
biuore þe heuenekinge
and ȝieuen us ure workes lean
efter ure earninge.
31
Eurich man mid, þet he haueð,
mai beggen heueriche:
se þet lesse and se þet more,
here aider iliche;
Page 11
32
Al suo on mid his panie,
swo oþer mid his punde
(þet is si wonderlicheste ware,
þet ani man eure vonde);
33
And se þet more ne mai don,
mid his gode þonke
al swo wel, swo se þet haueð
goldes vele monke.
34
And ofte god can more þanc
þan, þe him ȝiefð þet lesse:
alle his workes and alle his weȝes
is mihte [34, 4 mihte] milce TLEe (fehlt J).] and rihtwisnesse.
35
Litel loc is gode lief,
þet cumð of gode iwille,
and eðlete muchel iȝeue,
þanne si hierte is ille.
36
Heuene and erðe he ouersieð: [ 99v]
his eȝhen beð ful brihte,
sunne and mone and alle sterren
bieð þiestre on his lihte.
37
Nis him ec no þing uorhole
(swo muchel bieð his mihte):
nis no þing swo dierne idon
ne on swo þiestre nihte.
38
He wot, hwet þencheð and hwet doð
alle quike wihte.
nis no louerd, swich is Christ,
ne no king, swich is drihte.
39
Heuene and erðe and al, þat is,
biloken is on his honde:
he deð al, þet his wille is,
on sae and ec on londe.
40
He witeð and wialdeð alle þing,
he iscop alle seafte:
Page 12
he wrohte fis on þer sae
and foȝeles on þar lefte.
41
He is ord al buten orde
and ende al buten ende:
he one is eure on eche stede,
wende, þer þu wende.
42
He is buuen us and bineþen,
biuoren and ec bihinde:
se man, þet godes wille deð,
he mai hine aihwar uinde.
43
Eche rune he iherð [ 100r]
and wot eche dede:
he þurhsiȝð eches iþanc.
wai, hwat sel us to rede?
44
We þet godes hesne brekeð
and gelteð swo ilome,
hwet sulle we siggen oðer don
at to heaȝe dome? [44,4 dahinter fehlen zwei strophen, die in T 93-96 so lauten:
We þe luueden unriht
and euel lif ladden,
hwat sulle we seggen oðer don,
þar aengles beð ofdradde?
Hwat sulle we beren us biforen?
mid hwan sulle we iqueme,
we þe nafre god ne duden,
þan heuenliche deme?
]
45
Þer sulle deoflen bi swo uele,
þet willeð us vorwreien:
nabbeð hi no þing vorȝete
of þan, þet hi iseȝen.
46
Al, þet we misdeden hier,
hi willeð keðen þere,
bute we habben hit ibet,
þer hwile we hier were.
47
Al hi habbeð on her write,
þet we misdeden hiere:
Page 13
þeȝh we hi nisten ne iseȝen,
hi weren vre iueren.
48
Hwet sulle þo horlinges don,
þo swikele and þo vorsworene?
a wei, swo uele beð icleped
and swo viawe icorene.
49
Wei, hwi weren hi biȝete
and to hwi iborene,
þet sullen ben to deaðe idemd
and eure mo vorlorene?
50
Ech man sel him selue þer [ 100v]
biclepien, bitelle and deme,
his oȝen werc and his iþanc
to witnesse teme.
51
Ne mai him no man al swo wel
demen ne swo rihte;
vor non ne knoweð hine swo wel,
bute one ure drihte.
52
Ech man wot him selue best
his workes and his wille:
se þet lest wot, seið ofte mest
and, se þet al wot, is stille.
53
Nis no witnesse al swo muchel,
swo mannes oȝen hierte.
þeȝh ȝwo sigge, þet he bi hol,
him self he wot his smerte.
54
Eurich man him demen sel
to deðe oþer to life:
se witnesse [54,3 is unterpunctiert vor his.] his selue workes
to aider hine sel driue.
55
Al, þet ech man haueð idon,
seðe he com to manne,
swich hit were on boe iwrite,
isien he sel hit þanne.
Page 14
56
Drihte ne demeð nenne man
bi his biginninge:
al his lif sel ben [56, 3 his "sel" lif bn̄.] iteald
bi bis endinge.
57
Ef se ende is euel, hit is al euel [ 101r]
and god, ef god is se ende.
god ȝeue, þet ure ende bi god,
and wite, hwet he us lende.
58
Se man, þet neure nele don god
ne neure god lif leden,
er deð and dom come to his dure,
he mai him sore adreden,
59
Þet he þanne ore bidde ne muȝen [59, 1 l. muȝe mit TLEeJ.] ;
vor þet bilimpeð ilome.
he is wis, þet bit and bete [59, 3 Ist bete vielleicht zu bote gebessert? Hickes las bote. Beides ist mir unverständlich. Das richtige scheinen TE erhalten zu haben: þe bit and beȝiet (beȝit), dh. wer (um gnade) bittet und (sie) erlangt. Die anderen hss. lesen: þe biet and bit L, ðe beot and beat e, þat bit ore J.]
and bet biuoren dome.
60
Þanne deað is at þare dore,
to late he biddeð ore:
to late uorlet þet euele worc,
þet hit ne mai don na [60, 4 n̄a. Meint das vielleicht nā, also nan?] more.
61
Senne let þe and þu nah hoe,
þanne þu ne miht hi do more.
he sot, þet [61, 3 forþi he is sot þe TE, während in J die strophe geändert ist und in Le ganz fehlt.] swo abit
to habben godes ore.
62
Swa ileuen we hit muȝen,
vor drihten self hit sede:
on hwiche time se þe man
ofþencheð his misdede,
Page 15
63
Oþer raðer oþer later,
milce he sel imeten:
ac, se þet naueð hier naht ibet,
muchel he haueð to beten.
64
Sum man saið: 'hwo reȝh of pine, [ 101v]
þet sel habben ende?
ne recche ic, bote bi ic alesd
on domes dai of bende'.
65
Litel he wot, hwet pine [65, 1 p in pine aus þ gebessert.] is,
and litel hi [2 hi] he T, he hit LEeJ.] iknoweð,
hwich hete is, þer þe saule woneð,
hu biter wind þer bloweð.
66
Ef he hedde þer ibie
on oþer two itide,
nolde he uor al middeneard
þo þridde þer abiden.
67
Þet seden þo, þet comen þannes,
þet hit wisten mid iwisse:
þer wurh sorȝe seue ȝier
vor seuenihte blisce.
68
Vre blisce, þet ende haueð,
vor endelese pine—
betere were drinke wori weter,
þanne atter imaingd mid wine.
69
Swines brede is swiþe swete,
swo is of wilde diere:
al to diere he hi beið,
þet ȝief þeruore his swiere.
70
Lihtliche mai ful wombe speke
of hungre and of þurste:
swo mai of pine, þet not, wat is
pine, þet eure mo sel leste.
71
Hauede he uonded sume stunde, [ 102r]
he wolde siggen al oþer:
Page 16
eðlete him were wif and child,
suster, vader, moder and broðer.
72
Al he wolde oþer don
and oþerlaker þenche,
þanne he þohte of helle ver,
þet noþing ne mai quenche.
73
Eft he wolde her on wo
and on wope wunie,
wið þet he moste helle uer
biflien and bisunie.
74
Eðlete ham were al werldes wele
and werldliche blisce;
for to þare muchele merhðe come,
þet is merhðe mid iwisse.
75
Ic wille nu come to þon dome,
þet ic ȝeu of er sede.
on þan deie and on þan dome
vs helpe Crist and rede.
76
We muȝen eaðe ben of herd
and harde vs mai ondrede:
þer ech sel him biuoren sien
his werkes and his dede.
77
Al sel þanne bi þer cuð,
þet men hier luȝen and stelen:
al sel þanne ben vnwroȝe,
þet men her hidden and helen.
78
We sullen alre manne lif [ 102v]
iknawen, swo ure hoȝen.
þer sullen eueninges ben
þo heȝe and þo loȝe.
79
Ne sel þeð no man samien þer
ne darf he him ondrede,
ef him her ofþencheð his gelt,
and beteð his misdede.
80
Ham ne shameð ne ne grameð,
þet sullen ben iborȝe:
Page 17
þoðre habbeð same and grame
and fele oþre sorȝe.
81
Se dom sal ben sone idon:
ne lesteð he noht longe.
ne sal non him bimene þer
of strenhðe ne of wronge.
82
Þo sullen habbe hardne dom,
þet her weren harde,
þet euele hielden wrecche men
and euele laȝen arerde.
83
Ech efter, þet he haueð idon,
sal þanne ben idemed.
blþe [83, 3 l. bliþe mit T Ee (83 fehlt J, 83, 3-4 L).] mai he þanne ben,
þet gode haueð iquemed.
84
Alle þo, þet asprungen bieð
of Adame and of Euen,
alle hi sullen þider comen,
to soþe, ȝe muȝen ileuen.
85
Þo, þet habbeð wel idon [ 103r]
efter hire mihte,
to heueneriche hi sullen vare
vorð mid ure drihte.
86
Þo, þet wrohten dofles were
and weren þer inne iuonde,
þo sullen vare vorð mid him
in to helle grunde.
87
Þer hi sullen wonien ai
buten ore and ende:
ne brekeð neure eft Crist helle dure
to alesen hi of bende.
88
Is [88, 1 die anderen hss. besser Nis. dann ist natürlich das frage∣zeichen zu tilgen.] hit wonder, þaȝh hem bi wo?
ne þaȝh hem bi vnnede:
Page 18
ne þoleð neure eft drihten ded
to lesen hi of deade.
89
Ones drihten helle brec
and his frend hut brohte.
him self þolede deð for ham:
wel diere he hi bohte.
90
Nolde hit moȝe do vor meie
ne suster vor broþer,
nolde hit sune do vor vader
ne no man vor oþer.
91
Vre louerd vor his wiales
ipines [93, 2 l. ipined mit T Y (Y = EeJ L).] wes on þo rode.
vre bendes he vnband:
he bohte us mid his blode.
92
We ȝeueð unneaðe uor his loue [ 103v]
a stecche of ure breade:
ne þenche we naht, þet he sel
demen quike and deade.
93
Muchel loue he kedde us,
wolde we hit understonde [93, 2 un"stonde" der.] .
þet ure eldren misdeden,
harde we habbeð on honde.
94
Deað com on þis midelard [94, 1 e in midelard aus l gebessert.]
þurð þes defles onde
and senne and sorȝe and iswinc
on se and on londe.
95
Vres uormes uader gelt
we abegeð alle,
and his ospreng efer him [95, 3 so D; al his ofsprung after him T Y (doch fehlt 95, 3 4 in L).]
on harme bieð biualle.
Page 19
96
Huger [96, 1 l. Hunger mit TY, die übrigens alle þurst and hunger, chele and hete lesen.] and þurst, hete and chele,
ecðe [96, 2 obwol ecðe auf älteres * ecð (= got. * akiþa) zurückgehen könnte, liegt doch näher anzunehmen, ecðe stehe für eche; vergl. ð für h in peð 79, 1; 109, 1; þurð 94, 2; 166, 3; taðte 129, 4; und umgekehrt wurh für wurð 67, 3 (vgl. auch behð 106, 3). Ee haben eche, J ache, dagegen L helde und T lässt das wort ganz weg.] and al unhelðe
þurh deað com on þis midelard
and oþer vniselðe.
97
Nere no man elles dead
ne siec ne vnvele,
ac mihte libben euer mo
on blisce and on hele.
98
Litel hit þencheð manie men,
al muchel wes si senne,
vor hwi þolieð alle dead,
þet comen of þo kenne.
99
Here senne and ec vre [ 104r]
sore us mai of þenche:
for senne we alle hier
in sorȝe bieð and in swinche.
100
Seðe god swo muchele wreche
dede vor one misdede,
we, þet gelteð ofte and muchel,
hwat sal us to rede?
101
Adam and his ospreng [101, 1 ofspreng TY (vgl. 95, 3).] al
vor one bare senne
weren vele hundred ȝer
on helle and on vnwenne.
102
Þo, þet ledeð here lif
mid vnrihte and mid wronge,
bute hit godes milce do,
hi sulle bi þer wel longe.
Page 20
103
Godes milce is swo muchel
and al swo is his mihte:
nis him no þing litlende,
ac bi emliche wihte.
104
He one mai more vorȝeue,
þanne al uolc gelte cunne:
se deuel self mihte habbe milce,
ef he hit bigunne.
105
Hwo swo godes milce secð,
iwis he hi mai vinde:
ac helle king is swiþe hard
wið þo, þet he mai binde.
106
Se, þet eure deð his wille mest, [ 104v]
he sal him werse mede:
his behð [106, 3 bað TY.] sal bi wallinde pich,
his bed berninde glede.
107
Wers he doð his gode wine,
þanne his loðe viende:
isilde us eure drihte Crist
wið swiche loðe frende.
108
Neure ich on helle ne com
ne comen ic þer ne recche,
þeh ich alle werlde wele
þer inne wende vecche.
109
Ich wille þeð siggen ȝeu,
þet wismen us sede,
and on boc hit stant iwrite,
and alle we muȝen hit rede.
110
Ich hit wille siggen þan,
þet hit ham selue nesten,
and warni hi wið here vnwines,
ef hi me willeð hlesten.
111
Vnderstondeð [111, 1 der in Vnderstondeð über der zeile nachgetragen.] nu to me,
eadi men and arme:
Page 21
ich wille of [111, 3 o in of aus ȝ gebessert.] helle pine
warni ȝeu and fram harme.
112
In helle is hunger and þurst,
euele two iueren:
þos pine þolieð þo, þet weren
meteniþinges [112, 1 me, te (über der zeile nachgetragen) niþinges.] hiere.
113
Þer is sorinesse and wop [ 105r]
efter eche strete:
hi uareð vram hete in to chele
and fram chele in to hete.
114
Þanne hi in þare hete bieð,
se chele ham þencheð blisce:
þanne hi to chele comeð,
of hete hi habbeð misse.
115
Eider ham deð wo inoh,
nabbeð hi none blisce:
niteð hi, hwer hi wonieð mest, [115, 3 hweðer hem doð wers T in wesentlicher übereinstimmung mit Y.]
mid neure none iwisse.
116
Hi walkeð eure and reste secheð,
ac hi ne muȝen imeten;
vor hi nolden, þo hi mihte,
hire sennen ibeten.
117
Hi secheð reste, þer [117, 1 þer] þ'er, also eigentlich þeter: der schreiber vergass das abkürzungszeichen zu tilgen.] non nis:
for hi ne muȝen iuinde,
ac walked weri up and dun,
swo water doð mid winde.
118
Þet seden [118, 1 seden ist f. senden verschrieben, die andern hss. geben beð.] þo, þet were her
on þonke unstedeueste,
and þo, þet biheten gode
and nolden hit ileste;
Page 22
119
Þo, þet agunne godes were
and hit fulendi nolde,
nu weren hier and nu þer
and deden, þet hi wolde.
120
Þer is pich, þet eure walð, [ 105v]
þet sullen baþien inne
þo, þet ledden here lif
in wele and in senne.
121
Þer is ver, þet is hudredfealde [121, 1 l. hundredfealde mit TY.]
hotter, þanne is vre:
ne mai hit kuenche no weter,
Hauene stream ne Sture.
122
Þer is uer, þet eure brenneð [122, 1 der schreiber vergass den anfang der strophe vorzurücken; er setzte dann aber dem þer noch ein grösseres þ vor und scheint ausserdem durch einen zwischen die beiden þ gesetzten kurzen senk∣rechten strich das zweite getilgt zu haben; vgl. 157, 1.] :
ne mai hit no þing quenchen.
þer inne sendeð þo, þet loueden
wrecche men to swenchen,
123
And þo, þet were swikele men
and ful of euele wrenchen,
and þo þet mihte unriht do
and lief hit hem wes to þenche;
124
Þo, þet louede hordom and stale
and reauinge and drunke
and on þos loþes diefle werkes
to bleðeliche swunke;
125
Þo, þet weren lease men,
ne mihte me hem ileuen,
and medeȝierned [125, 3 l.—ȝierne mit TY.] domesmen
and wrangwise ireuen;
126
Þo, þet oþres wif haueden lief
and here oȝen eðlete,
Page 23
and þo, þet swiþe seneȝeden
on drunke and on hete;
127
Þe wrecche man binam his god [ 106r]
and leide hit on [127, 2 on aus om gebessert.] horde,
þe litel let of godes bode
and of his swete worde;
128
And se, þet his oȝen nolde ȝeuen,
þer he iseȝh þo niede,
ne nolde ihiere godes men,
þer he set at his biede [128, 4 dahinter sind zwei strophen ausgefallen, die in T 267 bis 270 so lauten:
þo, þe was oðer mannes þing
leuere, þan hit solde,
and waren al to gradi
of siluer and of golde;
þo, þe untrewnesse deden þan,
þe he solden ben holde,
and leten al, þat hie solden don,
and deden, þat hie wolden;
] ;
129
And þo, þet weren ȝetseres
of þise worldes eȝhte
and deden al, þet se loþe gost
ham tichede [129, 4 d in tichede aus t gebessert.] to and taðte;
130
And alle þo, þet anie wise
þo diefle er ikuemde,
þo sullen ben voð [130, 3 l. vorð (das wort fehlt TY).] mid him
vordon and vordemde,
131
Bute þo, þet vorþuhte ham
here sennen and here misdeden,
and gunnen here sennes beten
and betere lif leden.
132
Þer bieð naddren and snaken,
eueten and ec fruden:
Page 24
þo tereð and freteð þo, þet euel spekeð,
þo ondfulle [132, 4 on, dfulle.] and þo prude.
133
Neure sunne þer ne sinð
ne mone ne no sterre:
þer is muchel godes hete
and muchel godes herre.
134
Eure þer is euel smac, [ 106v]
þesternesse and eȝie:
nis þer neure oþer liht,
þanne þiester leie.
135
Þer liggeð attliche feond
in stronge raketeȝe,
þet bieð þo, þet weren mid gode
engles swiþe heȝe.
136
Þer bieð atteliche vend
and eiliche wihte:
þo sulle þo arme saule iseon,
þet gelten þurh isihðe.
137
Þer is se loðe Sathanas
and Belzebub se alde:
eaðe hi muȝen bi of herd,
þet sullen hine bihialde.
138
Ne mai non herte hit iþenche
ne no tunge telle,
hu muchele pinen and hu uele
bieð inne helle.
139
Wið þo pinen, þet þer bieð,
nelle ich ȝeu noht lieȝen:
nis hit, bute gamen and glie,
al, þet man her mai drieȝen.
140
Ne doð ham no þing swo wo
on þo loðe bende,
swo, þet hi niten [140, 3 l. witen mit den übrigen hss.] , þet here pine
ne sal habben ende.
Page 25
141
Þer bieð þo heþene men, [ 107r]
þet weren laȝelease,
þer [141, 3 þer] l. þe nes mit Te; J hat þet nes, E þe heom nas.] naht of godes bode
ne of godes hesne. [141, 4 l. hese mit den übr.]
142
Euele christene men
hi bieð here iuere,
þo, þet here christendom
euele hielden hiere.
143
And ȝet hi bieð on werse stede
in niþerhelle grunde:
ne sulle hi neure comen vt
vor marke ne vor punde.
144
Ne mai ham noþer helpe þer
þene ne elmesse:
vor naht hi solden bidde þer
ore ne ȝeuenesse.
145
Shilde him ech, þe hwile he mai,
wið þo helle pine
and warni ech his frend þer wið,
swa ich wille mine.
146
Þo, þet silden hem ne cunne,
ich ham wille teche:
ich kan bien aider, ef ich sal,
lichames and saule leche.
147
Lete we, þet god vorbiet
alle mankenne,
and do wel, swo he us hot, [147, 2 und 3 in umgekehrter reihenfolge, aber vom schreiber durch vorgesetztes b, a umgestellt.]
and warni us wið senne.
148
Louie gode [148, 1 l. god mit den übr.] mid ure hierte [ 107v]
and mid al ure mihte
Page 26
and ure emcristene, swo us self,
swo us lereð drihte.
149
Al, þet men ret and singð
biuoren godes borde,
al hit hongeð and halt
bi þise twam worde.
150
Godes laȝe he uoluelð,
þo niewe and þo ealde [150, 2 healde.] ,
þet [150, 3 þet vorgerückt.] þos two loue haueð
and wel hi wile healde.
151
Ac hi bieð harue ihialde [151, 1 harue ihialde] l. harueðhialde; vgl. arefeð heald T, erued helde Ee. J hat geändert.] wel:
swo ofte we gelteð alle;
vor hit is strang to stonden veste
and liht hit is to ualle.
152
Drihte Christ us iȝieue,
stonde þet we mote,
and of alle ure vallen
he one [152, 4 one] l. unne mit Ee; vgl. ȝieue T, lete J.] us come to bote.
153
We wilneð efter werldes wele,
þet longe nele ileste,
and leggeð almest ure iswinch
on þinge vnstedeueste.
154
Swngke we vor godes loue,
swo we doð vor eȝte,
nere we so ofte bicherd
ne swo euele bikaȝte.
155
Ef we wolden herie gode, [155, 1 Ȝif we serueden god die übrigen.] [ 108r]
swo we doð arminges,
we mihten richer bi mid him,
þanne eorles oþer kinges.
Page 27
165
Ne muȝen we us biwerien her
wið þurste ne wið hungre
ne wið elde ne wið deað,
se eldre ne se ȝungre.
157
Þer [157, 1 þer geschrieben, wie 122, 1; nur fehlt der tilgende strich.] nis hunger ne þurst,
deað, hunhelðe ne elde.
to ofte man bicareð þis lif
and þet al to selde.
158
We solden us biþenche bet
ofte and wel ilome,
hwet [158, 3 vorgerückt.] we bieð, to hwam we sulle
and of hwam we come;
159
Hu litle hwile we bieð hier,
hu longe elles hwere,
hwet we muȝer [159, 3 l. muȝen mit TEe (J hat geändert).] habben hier
and hwet vinden þere.
160
Ef [160, 1 we fehlt auch T, steht aber in EeJ.] were wise men,
þus we solden þenche:
bute we wurðe us iwer,
þis world us wile adrenche. [160, 4 dahinter fehlt eine strophe, die nach T 335. 6 lautet:
Mast alle men hit ȝieueð drinken
of on euele senche:
he sal him cunnen silde wel,
ȝief hit him nele screnche.
]
161
Vor almihti godes luue
ute we us biwerien,
þises wrecches werldes loue
þet hi ne muȝen us derien.
162
Mid uastinge, elmesse and mid ibede [ 108v]
werie we us wið senne,
mid þo wepnen, þet god haueð
iȝeuen al mankenne.
Page 28
163
Lete we þo brode strete
and þane wei bene [163, 2 benne.] ,
þet ledeð þo niȝende del to helle
of men and mo, ich wene.
164
Go we þane narewe wei
and þane wei grene,
þer uorð vareð litel volc,
ac þet is vair and scene.
165
Si brode strete is ure iwil,
þet us is loð to lete:
þo, þet al volȝeð hire hiwil [165, 3 "hiwil" hire.] ,
hi vareð þo brode strete.
166
Hi muȝen lihtliche vare
mid þare niþerhelde
þurð one gutlease [166, 3 godelease T, godliese Ee (die strophe fehlt J).] wode
in to one brode velde.
167
Se narewe wei is godes hesne:
þer vorð vareð wel viawe.
þet bieð þo, þet hier ham silten
wið echen vnþeawe [167, 4 dahinter fehlt eine strophe, die in T 351. 2 lautet:
þos goð uneaðe aȝien þe cliue
and aȝien þe heie hulle,
þos leten al here iwil
for godes luue (hese Ee) to fulle
] .
168
Go we alle þane wei:
he us wile bringe
mid þo veawe vaire men
biforen heuenkinge.
169
Þer is alþer merȝþe mest [ 109r]
mid englene songe:
se, þet is a þusend wintre þer,
ne þingð hit him naht longe.
Page 29
170
Se, þet lest haueð blisce, he heð swo muche,
ne biddeð he no more:
se, þet þo blisce let vor þos,
hit him sel rewen sore.
171
Ne mai non euel ne no wane
bi in heueriche,
þeȝ þer bi woniinge vele
ech oþer vniliche.
172
Sume þer habbeð lesse merȝþe
and sume þer habbeð more:
ech efter þan, þet he dede,
efter þet he swanc sore.
173
Ne sel þer bi bred ne win
ne oþer kennes este:
god one sel bi eches lif
and blisce and eche reste [173, 4 dahinter fehlt eine strophe, die nach T 365. 6 lautet:
Ne sal þar ben foh ne grai
ne cunin ne ermine
ne aquerne ne metheschele (martres cheole Ee)
ne beuer ne sabeline.
] .
174
Ne sal þer bi scete ne scrud
ne worldes wele none,
ac si merȝþe, þet men us bihat,
al sal ben god one.
175
Ne mai no merȝþe bi swo muchel,
swo is godes isihþe:
hi is soð sune [175, 3 l. he und sunne mit den übrigen.] and briht
and dai bute nihte [175, 4 dahinter fehlt eine strophe, die nach T 371. 2 lautet:
He is aches godes ful,
nis him no wiht uten:
nones godes hem nis wane,
þe wunieð him abuten.
] .
176
Þer is wele bute wane [ 109v]
and reste buten iswinche:
Page 30
se, þet mai and nele þider come
sore hit hit [176, 4 l. him mit EeJ (hem T).] sel vorþenche.
177
Þer is blisce buten treȝe
and lif buten deaðe:
þet eure sullen wunie þer,
bliðe hi bieð and eade.
178
Þer is ȝeuȝeþe buten elde
and elde buten vnhelðe:
nis þer sorȝe ne sor non
ne non vniselþe.
179
Þer me sel drihten isen
swo, ase he is, mid iwisse.
he one mai and sel al bien
engles and mannes blisce.
180
Þah ne bi here eaȝen naht
al iliche brihte:
nabbeð hi naht iliche muchel
alle of godes lihte.
181
On þise liue we [181, 1 we] hi TE (die strophe fehlt J).] nere noht
alle of one mihte:
ne þer ne sullen hi habben gode [181, 3 god TE.]
alle bi one rihte.
182
Þo sullen more of him iseon,
þet hine luuede more,
and more iknowen and isien
his mihte and his ore.
183
On him hi sullen vinden al, [ 110r]
þet man mei þer to lesten:
in liue boc hi sullen isien,
þet her hi ne wisten.
184
Crist one sel ben inoh
alle his deorlinges:
Page 31
he one is muchele more and betere,
þanne alle oþre þinges.
185
Inoh he haueð, þet hine haueð,
þet alle þing haueð on wealde.
of him to isien nis non sed:
swo vair he is to bihialde.
186
God is swo mere and swo muchel
in his godcunnesse,
þet al, þet he [186, 3 h von he zum teil wegradiert. T hat dafür elles, es fehlt in EJ; vielleicht þe? vgl. zu 96, 2.] wes and is,
is vele werse and lesse.
187
Ne mai hit no man oþre
siggen mid iwisse,
hu muchele merȝþe habbeð þo,
þet bieð in godes blisce.
188
Vten [188 und 189 nur in D und gewiss zusatz.] eftin [188, 1 eftin = efstin.] þiderward
mid aldre ȝernuolnesse
and vorsien þisne midelard
mid his wouernesse [188, 4 wouernesse = älterem wæ̂fernes, das Ettmüller p. 89 be∣legt und durch pompa, ludus, spectaculum wiedergiebt. Dass der erste vocal lang ist und nicht, wie Ettmüller ihn gibt, kurz, zeigt das o an unserer stelle.] .
189
Ef we vorsieð þis loþe lif
vor heuenriche blisce,
þanne selð us Crist þet eche lif
to medes on ecnesse.
190
To þare blisce us bringe god [ 110v]
þet [190, 2 t in þet aus r.] rixeð buten ende,
þanne he ure saule vnbint
of lichamlice bende.
Page 32
191
Crist ȝeue us lede swich lif
and habbe swichne ende,
þet we moten þider cumen,
þanne we hennes wende.
A—M—E—N.