LXXVI.
Apostolus. Apostolorum memoria et deuocio est
utilis.
Cesarius tellis how som tyme in þe cetie of Colayn̛ þer was so grete a fyre, þat a grete parte of þe cetie was brente. So þer was a certayn̛ womman̛ in þe cetie, þat wasshid̛ & amendid̛ for hur hyre aƚƚ þe clothis þat belonged̛ vnto þe kurk̘ of þe apostels. And sho had a howse aƚƚ of wud̛, harde be þe kurk̘, and when̛ þe wykkid fyre was in howsis nere-hand̛ hur, hur doghter began̛ to bere oute hir howsshold̛; & hur moder bad hur lefe, & wolde nott latt hur, bod garte hur bere in aƚƚ agayn̛. And sho lokkid̛ þe dure faste, & wente in-to þe kurk̘, & had grete faythe in þe apostels, & sett hur downe afor̛ þaim & prayed in þis maner of wise; "O! ye holie apostels! & euer I did̛ you any trew or gude serves, kepe my howse & my gudis þat is þerin." Lo! þis was a mervalos faytℏ of a womman̛! And þan̛ þe fyre þat burnyd̛, stiƚƚ owr̛-hippid̛ þis lawnderer howse, so þat nowder it nor hur gudis þat was þer-in was byrnyd̛, þuf aƚƚ þai wer in myddeste þe fyre; & þus hur howse was savid̛ þurgℏ faytℏ, & belefe þat sho had vnto þe apostels. et c̛.