CXLV.
Cibo spirituali sustentatur corpus aliquando sine
corporali.
Jacobus de Vetriaco tellis, þat þe appetite of meate was so wastid̛ in Saynt Marie of Oginiez [MS. Ogimiem.] , þat a grete while scho mott vnnethis take any meatte; so þat som tyme be viij dayes, & som tyme be x dayes, sho ete neuer meate. & yit it was a grete mervayle, for, for aƚƚ þis, nowder warkid̛ hur hevud̛, nor sho lefte not þe labur of hur handis, & sho was als strang to labur on̛ þe laste day as sho was on̛ þe furste; and if sho wold̛ hafe etyn̛ þase dayes, sho myght nott, vnto [Harl. MS. donec sensualitas que a spiritu quasi absorta fuerat ad se ipsam rediret.] þe sensualitie þat come of hur spiritt com vnto þe selfe agayn̛. And som tyme when̛ sho was be hur selfe, som̛ tyme be xxxti dayes, sho wolde neuer ete meate. And many dayes sho wold̛ neuer speke wurd̛ bod þis alone; "I wuƚƚ resayfe my sacrament." & daylie sho reseyvid̛ it in privatie. And when̛ v wowkis was done, þan̛ scho oppynd̛ hur muthe & spakk & reseyvid̛ bodelie meatt. et c̛.
- ... Ciconia adulterium abhominatur et punit illud. Supra de adulterio. iij.