De adventu domini ante Iudicium
Sex eldis haue we broȝte in pl[ace]
Þe sexte es calde þe time of grace, [folio 47b:1]
Þate bigan ate cristis come,
Line 21849
And lastis to þe dai of dome.
Quen for to be, þate wate na man,
He sale al ende þate al biganne,
Line 21852
For quen he firste þe werlde wroȝt,
Ai for to stande he ne made it noȝt.
Þe tereme he sette at ende it in,
Mai it neuir out ouir rinne.
Line 21856
Þate mai na man wite in lede
But his awin lauerd hede,
Bot bi takins fer on dreigh,
Man wate þat it es neigand neiȝ;
Of þir taknis þat ic of sai
Line 21861
Manne mai þaim se nu ilka dai,
Þat ilke þate ihesu seluin tellis,
In þe boke of þe gospellis;
Line 21864
"Taknis," sais he, "sale man se
In sterne, and lande, in sun, and see,
Mikil on erþe sale be þe þrange,
Line 21867
Þat sal be þe men omange,
For þe se sale rise and rute,
Mani man sal dere and dute,
Folc þai sale gain oþir rise
Line 21871
To werrai samin mani wise.
Hungir and qualme, and nede enoȝ
In erþe sal rise for mannis woȝ,
Mikil wa sal taim bitide,
Line 21875
Þate þat time set es for to bide."
Þi signis se we ilke daw,
If we cuþe us seluin knaw,
He sendis us þis in warning,
For to be war gain his coming.
Line 21880
Of ure salu for to be fuse,
Ogain þat come þat es sa cruse.
Bot ai þe ma taknis þat we se,
Ai þe werre warnisit er we,
Line 21884
Þate we ne wil noȝte be warniste,
Þare of him quainis ihesu criste.
Quarfore þat ilke creature [folio 47b:2]
Eftir þe state of his nature,
Line 21888
Bettir his maker knawis þan man.
Line 21891
Allas! quat mai we saie þanne
Til him quen he sale be iustis,
Line 21893
Of ure fainte and ure fals seruise?
And he gan us, sa meke and minde,
Sua mikil luuis naþing als ur kinde,
Ande giuin us hauis sa mikil ur wil,
Þate we him werrai ai wiþ ille.
Line 21898
Þe bestis dumbe, linis and beris,
Alle liuand þing on sere maneres
Dos þair deuer, na scurnis noȝte,
Line 21901
Thankande þe maker þate þaim wroȝte.