a newe byddynge, but an olde comawndement þat ȝe haue had fro þe bygynnynge: [verse 8] eftsones I write a newe mawndement to ȝow here, þat is soþ in him & in ȝow; for derkenesse now beþ passed, and now schyneþ verrei lyȝt. [verse 9] Whoso seiþ þat he is in lyȝte, & hatuþ his broþur, he is in derkenes. [folio 73b] [verse 10] Whoso loueþ [not follows, crossed through.] his broþer he dwelleþ in lyȝte, & sclaundur is not in him. [verse 11] Soþly whoso hatiþ his broþur, in derknesse he is, & in derknesse he goþ, & wote not whydur he goþ, for derknesse haþ blyndid his eyȝen.
[verse 12] Sones [Chap. ii. begins here in MS.] , I wryte vnto ȝow, þat for his name ȝoure synnes beþ forȝeue ȝow. [verse 13] I write to ȝow, fadrus, for ȝe haue knowen him þat is wiþ-owten ende. I write to ȝow, ȝonge men, for ȝe haue ouercome þe wicked. [verse 14] I wryte to ȝow, ȝonge children, for ȝe haue knowen ȝoure Fadur. I wryte to ȝow, fadrus, for ȝe haue knowynge of God. I write to ȝow, ȝonge men, for ȝe beþ stronge, & Godes [word] dwelleþ in ȝow, & wickednes ȝe haue ouercome. [verse 15] Ne wil ȝe not loue þe worlde, neyþur þe þinges þat in þe worlde beþ. For who-so loueþ þe worlde, þe charite of þe Fadur is not in him. [verse 16] For al þat is in þe worlde, it is a desyre of þe flesche & desyre of eyȝen, & pride of lyf, þe whuche is not of þe Fadur, but of the worlde it is. [verse 17] & þe worlde schal passe wiþ alle his lykynges & desyres: who-so doþ þe wille of God, he dwelleþ wiþ-outen ende. [verse 18] My leue sones, it is þe laste oure; & as ȝe haue herd þat Antecrist comeþ; now beþ many Antecristes maked, wherfore we wote þat it is þe laste oure. [verse 19] Þei ȝede forþ fro vs, but þei were not of vs; for soþly hadde þei ben of vs, [folio 74] soþly þei had dwellid wiþ us: but þat þei schul mow be knowen, for þei ne beþ not alle of us. [verse 20] But ȝe haue ennoyntynge of þe Holy Goste, & alle þinges ȝe haue knowen. [verse 21] I wrote not þis to ȝow as vnto hem þat knewe not soþfastnesse, but as to hem þat knewe it, and wherfore al lesynge is not of soþfastnes. [verse 22] Who is a lyere, but he þat denyeþ þat Iesus is Crist? He þis is Ante|criste, þat denyeþ þe Fadur & þe Sone. [verse 23] Alle þat denyeþ þe Sone, denyeþ þe Fader (þat is, he denyeþ þat he is a fader, for no fader may be wiþ-outen a sone or a chylde) [Underlined.] ; who-so is a-knowe þe Fader, he is a-knowe þe Sone; & whoso is a-knowe þe Sone, a Fader he haþ. [verse 24] Þat at ȝe fro þe bygyn|nynge haue herde, in ȝow mote it dwelle. Ȝif it dwelle in ȝow þat ȝe fro þe bygynnynge haue herde, þan ȝe schul dwelle in þe Fader & in the Sone. [verse 25] & þis is þe byheste þat þe Sone haþ byhette ȝow, lyf euere-lastynge (þat is, of Criste) [Underlined.] . [verse 26] Þise þinges I wryte vnto ȝow of hem þat deceyue ȝow. [verse 27] & ȝee þe ennoyntynge þat ȝe toke of him, it mote dwelle in ȝow. & ȝe ne haue not nede þat eny teche ȝow: but his ennoyntynge techiþ ȝow of alle þinges, it is soþ, & it is no lesynge. & as he haþ tauȝte ȝow, so dwelleþ þerinne. [verse 28] & whanne þat ȝe schal appere, haue we [folio 74b] feyþ|fulnes, & be we not confoundid of him in his comynge. [verse 29] If ȝe wite þat he is ryȝtwyse, wete ȝe forsoþe þat alle þat doþ ryȝtwysnesse is bore of him.
[verse 1] Seeþ what charite þe Fadur haþ ȝeuen to us, þat we Godes sones be nemnyd. & we knowe & wite wel, þat þerfore þe worlde knewe ȝow not: