Altenglische legenden ...
Horstmann, Carl, ed. b. 1851.
Page  [unnumbered]

A. Ashmol. 43.

Of Joie & blisse is al my song, : kare to bileue, [folio 208b]
& to herie him among : þt al our sorwe schal reue.
Icome he is þe suete dew, : to wan is al our hope,
Jhu kyng of alle kynges, : þe swete hony drope;
Bicome he is oure broþer; : war was he so longe?
     5
He it is & non oþer, : þt boȝte ous so stronge.
Oure broþer we mowe him clupie wel, : so seiþ he him sulf ilome.
So ne miȝte hi neuer adel : þt bifore ous come.
He nas oure broþer noȝt, : ar he oure flesch nome,
þer myde he haþ ous dere aboȝt : to make ous isome.
     10
Isome we nere bifore, : angelis & oure kunde,
Ar swete ihc were ibore, : þt to selde is in munde.
Ac nou he haþ oure kunde Inome, : & oure broþer is;
Oure kunde is wel heie i come : among oþer iwis.
Vor he is al oure kunde hext : saue is godhede,
     15
& aboute is trone is next, : so noble is manhede!*. [Nach trone fehlt man.]
Angel ne worþ noȝt so hei, : for he nys oure broþer noȝt,
& oure kunde is eke so hei, : he haþ ous dere abouȝt,
Ne angeles he ne boȝte noȝt; : we beþ him wel ner;
Wen he vs haþ so dere aboȝt, : wel auȝte men louye him her.*. [vs ist im Ms. meist durch v mit dem Zeichen der Abkürzung für us ausgedrückt.]
     20
þe angel nys naþemo : bote as his messager;
Hou miȝte it þanne go : to beo is broþer her?
& In heuene hi scholleþ also, : wen þt we beþ þere,
Oure heste & oure wille do, : as hi oure hinen were,
To oure heste seruy ous : to fot & to honde;
     25
Oure owene we mowe holde ous, : as ic vnderstonde:*. [vnder stonde: das ausschliesslich nach d gebrauchte Zeichen der Abkürzung [gap: 1] ist überall durch er wiedergegeben, obwohl es auch ur vertreten könnte.]Page  66
Ne mowe we þenne glade beo : to habbe suche hyne?
þt soþe ȝe mowe her iseo, : as we iseþ ate fyne,*. [suche: Ms. such; der Strich über h ist stets durch e auf|gelöst.]
þt we beþ alle kunde hext, : wiþþoute god one, [folio 209]
& in heuene also him next : among is angeles echone,
     30
& alle þt nouþe late come, : seþþe our louerd aliȝte
& oure flesch haþ her Inome, : ihered beo is miȝte!
þulke þt bifore ous come, : wen hi þen deþ founde,
þenne hi were anon icast : In to helle gronde,
Nere hi so holi ne so good, : þer nas vorbore non:
     35
þerfore hem longede more : after our lord echon.
þe prophetes þt were so gode : & so holi alle,
þt of oure lord vnderstode : wat it scholde bifalle,
Hi wusten þt he wolde come, : ac hi nuste wanne;
þe tyme hem þoȝte longe Inouȝ, : ech vnche hem þoȝte a sponne.
     40
Hi gradden after him wel ofte : In here prophecie
& In þe bokes þt hi write, : þt he scholde hie.
God ȝeue, quaþ on of hem, : þt heuene borste atwo,
þt he miȝte liȝte adoun : to sauy ous so.
Somdel hem longede þo, : wen hi nolde abide,
     45
þt heuene cloue ofte atwo : to sauy eiþer side;
Ac he scholde al to berste : & oure lord falle adoun.
Ac he hiede noȝt so bliue, : he com softe al isoun;*. [Ms. heiede, mit unterpungirtem e.]
Miȝte hi him habbe ihent : faste bi þe croune,*. [Ms. halbe statt habbe; bb ist im Ms. stets lb geschrieben.]
Hi him wolde narwe habbe iwent, : ac he hem huld þer doune.
     50
Parde ȝut ne com he noȝt, : nere hem no so wo;
Hi þe grond of helle soȝte, : ar he com hem to.
S. dauyd after his anuy : after him he gradde þus:*. [s mit einem Häkchen darüber = seint ist stets durch s. bezeichnet.]
Louerd In heuene, to ous abowe : & liȝte to ous!
Scewe ous of þin holi face, : & we worþeþ hol anon.
     55
Him longede ek after is face : þe holi symeon,
& alle blisse him was bynome, : & ofte gradde bifore:*. [nach ofte fehlt e oder he.]
Louerd, wanne woltou come? : wenne woltou be ibore?
Wene ȝe ic mowe dure? : wene ȝe ic mowe ise? Page  68
Here mone was deol to ihure, : ne gamede hem no gle;
     60
Ac he ne mened hem noȝt : aȝen oþer bifore,*. [hem st. him.]
Vor he nas noȝt to deþe ibroȝt, : ar god were ibore;
Ac he lyuede, vorte he him isei : & in armes nom,*. [Ms. iseie u. inome mit unterpungirtem e.]
þo he acandelmasse dai : to þe temple com.
Louerd, wel may ous beo : bet, þen hem miȝte þo,
     65
þt miȝte nowar fleo : ac to helle scholde go.
þer oure lord sede, : þo he was ibore,*. [þer st. þerfore.]
þt we miȝte beo wel glad : ouer oþer þt were bifore.
þe prophetes wilnede uorte se : & mony kynges also,
þt we iseeþ, ȝif it miȝte be, : ac hi ne miȝte noȝt do;
     70
We mowe nou as it were : for noȝt to heuene come,
Seþþe our lord ous haþ iboȝt : & þe deueles power bynome;
Ac hi þt such grace nadde, : þt to fore ous come,
After oure lord hi gradde : In prophecie ilome;
After him hi gradde : wiþ grete wille & longe,
     75
No mendement hi ne seie : bote þe pine stronge.
So longe þt hi weri were : & lete al beo stille,
& here aredinge forbere : & turnde to godes wille,*. [aredinge, st. gredinge verschrieben?]
Vor hi ne seie non oþer won : as ose seieþ uor sore,
Vche of hem to reste drouȝ : & ne speke of him nammore:
     80
þt swete bern our kunde : boþe of flesch & felle.*. [Nach kunde fehlt wol nam.]
Of þe kunde of wan we come : somwat ic mot telle.*. [we come fälschlich st. he com.]
A good mon þt me clupede isacar : was bi olde dawe
In bedlehem, þt doȝtren hadde two : In þe olde lawe:
þt on was s. anne, : þt ber our leuedi marie,
     85
þt oþer elizabethes moder, : þt het Ismarie;
Elisabhet bar of hire : s. Jon þe baptist,
& marie, anne doȝter, : bar our lord ihū crist.
A good mon þer was In galilee, : me clepede ioachym,
Scephurde he was & holi mon, : gode grace was wiþ him.*. [gode st. godes.]Page  70
     90
þo he was of twenti ȝer, : s. anne he nom to wyue.
þer nas couple In ierlm : of so clene lyue.
Boþe hi doutede oure lord, : hi delde here good aþre
Vche ȝer, al þt hi hadde, : þt ech man miȝte ise:
þt o del hi ȝeue to þe temple, : to hem þt seruede þer Inne,
     95
As we ȝeueþ oure teþinge : of þt we mowe awynne;
þt oþer del hi ȝeue to pouere men : & weiueringe also;
Hem silue hi lyuede bi þe þridde : godes seruise to do.
þer nere none men In ierlm : þt so muche good hadde,
As ioachim & his wif, : vor triwenesse þt hi ladde.
     100
Vor hose doþ wel his teþinge : nouþe & eke þo,
His good wole þe betere wexe : nouþe & euer mo.
Joachim & anne is wif : to gadere hor lif ladde
In clene spoushod twenti ȝer, : & no child hi nadde.
Aschamed þer of hi were sore, : for hem þoȝte þt hi were
     105
Vor ȝete of god to fore alle oþer, : vor no child hi ne bere.
Hi bihete god, ȝif þt he wolde : eny child hem sende, [folio 210]
To godes seruice oblege hi wolde : þt child wiþþouten ende.
Vche ȝer also ioachim : to þe temple wende
þre siþe, to stable his biheste, : ȝif god him eny sende;*. [Nach eny fehlt child.]
     110
& offrede largeliche : of þing þt he hadde,
ffor schame & for sorynesse : þt hi no child nadde.
þo hi hadde twenti ȝer : hor lif ilad so,
Joachim offrede to þe temple, : as he was iwoned to do.
þe prest þt þe temple wuste : pulte him abac anon
     115
& sede þt he werþi nas : a mong godemen to gon,
& oure lord him scewede wel, : wen he ne þolede noȝt*. [Nach & fehlt þat.]
þt eny child as of oþer men : were of him ibroȝt.
Joachim was so sore of schamed : þt he wende out anon,
ffor schame among oþer men : In þe temple he nolde gon.
     120
Wiþ is scip he wende in to anoþer lond : wepinge wel sore.
He ne þoȝte to þe temple come : ne to anne is wif nammore.
Wiþ scephurdes þer he was : In sorwe monþes fiue,
He ne hurde noȝt of is frendes : ne of anne is wyue.
An angel com adoun to him : & bad him be wel bliþe, Page  72
     125
& sede our lord him wolde sende : þt he wilnede ofte siþe,
þt anne scholde a doȝter bere : & of him be biȝite,
To blisse of al þe world, : as þe prophetes hadde iwrite.
In toknynge he bad him go hom, : ȝif he ileue nolde,
At þe guldene ȝate his wif : he mete scholde.
     130
Joachim ne leuede it noȝt, : uor longe childles hi were,
Ac hamward he wende naþeles, : he ne dorste elles for fere.
Gret deol made his wif vor him, : no womman miȝte more.
As heo was in morninge adai : wepinge wel sore
& gan to wringe hire honde: : swete lord, heo sede,
     135
Eche þing þu ȝeuest Joie : & eche þing of blede,
Me one þu makes Joie les, : Ine seo non oþer so;
Me wondreþ ȝif ic dorste segge : wi þu þenchest so do,*. [Ms. þencheste mit unterpungirtem e.]
Wen þu children hast me bynome, : & me eke hast bynome
Myn hosebonde þt is my Joie, : Inot war he is bicome.
     140
þo com þus an angel to hire; : doute þe noȝt! he sede,
Icham þe angel þt habbe ibore : bifore god þi godhede;
A douȝter þu schalt her bere : al bi godes rede,
Marie schal hire name beo, : þt holi lif schal lede;
Of hire schal wondri al þe world : & þoru hire isaued beo;
     145
þt child þu schalt bityme bere : & þt soþe iseo;
Aȝen þin hosebonde þu go; : to voluelle þi bone,
Ate guldene ȝate þu schalt him mete, : ne come þu so sone.
Anne ne leuede noȝt þis, : ac naþeles uorþ heo wende
Vorte Imete hire hosebonde, : as þe angel hire kende.
     150
Joachim & anne is wif : sone to gadere hem mette
Ate guldene ȝate wiþ grete Joie, : as þe angel hem sette.
Hi clupte & custe wiþ Joie Inou; : þe bet hi leuede þo,
Vor hope of þis holi child, : hamward hi gonne go.
Anne seþþe wiþ childe was, : & seþþe wiþ riȝte kunde
     155
Bar þt swete holi bern : þt euer worþ In munde,
Marie, þt ous haþ isaued : þt erore were ilore.
þe eiȝteþe dai of septembre : þt swete child was ibore. Page  74
In ierlm heo was ibore : In hire fader house iwis
Biside þe ȝate of iosaphat, : þt nouþe an abbei is
     160
In honourance of s. anne : of blake nonnerie,
In þe stude þer heo was bore : þe swete maide marie.
Holi chirche nuste noȝt : wuch dai heo was ibore,
Ar nou late þoru myracle : þt god dude þeruore.
A good mon nou late eche ȝer : gret Joie in heuene isay
     165
ffram ȝere to ȝere In septembre, : as falleþ our leuedi day.
Our lord he bad ententifliche : sum tokene him sende þere,
Wi more Joie were In heuene þo : þen in oþer time were.
Angeles sede þt for our leuedi : ibore was þulke dai,*. [þat for wol st. for þat.]
& of hire burtime was al þt ioie : þt he In heuene isai;
     170
& bad warny holi churche : & men on erþe also
þt hi made feste of þulke dai, : as he sei in heuene do.
Hire burtime holi chirche : wuste In þisse manere.
Telle we of hire lif, : þt heo ladde anerþe here!
Anon as heo was þre ȝer old, : as it vel in þe lawe,
     175
I offred heo was to þe temple, : as it vel bi olde dawe,
þo heo bileuede hire moder breste : & ne sek namore.
þo heo to þe temple com, : me miȝte ise godes ore:
Vor þer were viftene de gres : bifore þe heie auter
In þe honur of þe viftene saumes : þt beþ In þe sauter;
     180
þis maide clamb ech after oþer, : vorte heo com vp an hei,
As heo were of gret elde, : ne com nomon hire nei;
Heo ne lokede after no moder, : þo heo vpard stei.
Gret Joie hadde ech man : of hire þt hit isei.
Chastete heo bihet, : ȝif godes wille it were.
     185
Wiþ oþer maidens In þe temple : heo was iset to lere.
So vair heo was & queynte : of witte & of dede,
þt ech mon of such ȝong þing : wondrede & were in drede.
Heo nas neuer iseie wroþ : ne enes liȝynge gon
Ne no misword enes segge, : bote euer heo was In on. [folio 211]
     190
Heo sewede & span & waf : boþe wollone & lynne,
Heo hadde lute erliche good, bote as heo miȝte wynne,*. [Ms. erliche st. erþliche, wie häufig im Ms.]
Eche werkedai bi riȝte tyme : þen dai heo delde a þre: Page  76
Eche day vorte vnderne : In bedes heo wolde beo,
ffram vnderne to mydouernon : to werke heo wolde sitte,
     195
To spinne oþer to sewe, : heo was of gode witte;
In hire beden heo wolde þenne beo : vorte eue wel softe.
To hire angeles come al day : & confortede hire wel ofte.
Wen heo hurde of sikemen, : sone to hem heo wende
& confortede & helde hem : þoru grace þt god hire sende.
     200
In hire childhod hit was : þt ic ȝou habbe itold.
ffor ech godnesse myd hire was : boþe ȝong & old.
þo heo was fourtene ȝer old, : þe biscop of þe lawe
Het ech maide of þulke elde : to hore contreie drawe,
To take hosebondes as þe lawe was; : þe maidens were vawe
     205
Of þulke heste, bote marie : ne likede noȝt þe sawe;
þo heo wiþ oþer was ihote go : hosebonde to take,
Heo sede : þt þe lawe wole, : nele ic noȝt vorsake;
Mi fader & my moder made biheste, : ar ic were biȝute,
þt ic scholde in godes seruise : my maidenhod wute;
     210
Ic my sulf, þo ic was child, : bihet our lord al one
To lede my lif in chastete : wiþþoute mannes mone;
þerfore ic ȝou segge to soþe : al myne wille:
Nei man ne schal ic neuer come : my maidenhod to spille.
þe biscop & þe oþer maistres, : þt In þe temple were,
     215
Gret conseil nome of þis word : & were in gret fere,
Vor þe lawe wolde þt noman : aȝen suche biheste scholde beo,
& þe lawe wolde þt no womman : vn spoused me scholde iseo.
Gret conseil þer of hi nome : fram daie to dai in þe ȝere
In orisoun to bidde our lord, : som toknynge to sende hem þere.
     220
þo com a uois to hem & sede: : þencheþ in isaie!
þt maide ches hire spouse : þoru his prophecie.
Nou sede isaye : þt þer scholde springe
A ȝerde of Jessees more : of dauid þe kynge,
& aflour scholde springe : of þulke more also,
     225
& þer vppe aliȝte þe holi gost : & come so þerto.
Her þoru þis men wuste : hou hi scholde on take.
Of dauies kunde he het eche man, : þt was wiþþoute make Page  78
& of elde to habbe wif, : þt ech of hem bere
A ȝerde to þe auter, : þt non vorbore nere;
     230
& wuche ȝerde bigonne to blowe : & a coluere þer vppe ibroȝt,
þt he tok maric to spouse, : þt it nere bileued noȝt.
þe biscop was þo glad Inouȝ, : he let crie þere
Al þt were of dauies kunde : aȝerde to þe auter bere.
þo hi were to þe auter icome, : ech hadde a ȝerde an honde.
     235
þer was Josep an old mon, : þt bihynde alle gan stonde.
Aȝenes wille he þuder com, : he ne dorste elles vor fere;
His ȝerde he hudde, þo oþer men : hore to þe auter bere.
þer nas non þt gan to blowe, : ac iosep hi vnderȝete
þt he hadde is ȝerde ihud; : hi gonne anon to þrete;
     240
Hi made him bere uorþ is ȝerd, : hit ne moste non oþer beo;
þo he to þe auter com, : me miȝte miracle iseo:
His ȝerde bigan to blowe anon, : þt raþer was old & bar,
Anoueward sat acoluere; : fair miracle was þar:
Vpe þe ȝerde longe heo sat, : & seþþe þt folc isei:
     245
Heo flei in to al þe temple : & seþþe in to heuene an hei.
þer nas non þt þis isei, : þt sore adrad nas.
Ac Joseph þe oldeman : swiþe sori was;
þo me lokede him þe maide, : a schamed he was sore.
Lokeþ, he sede, my feblesse : & habbeþ of me milce & ore!
     250
Nam ic old & cke feble? : my miȝte is me bynome;
Heo is ȝong & sunne it is : make ous to gadere come.
Nym ȝeme, quaþ þe biscop, : þt þu þi sulf ne aspille,
As dude datan & abiron, : vor hi were aȝen godes wille.
þo was Joseph sore adrad, : he ne dorste wiþsegge namore
     255
Vor drede of oure lordes heste; : he gan to sike sore.
Inele noȝt god misdo; : wenne it mot be so nede,
Ichulle hire wedde, ac heo ne schal : for me hire maidenhod scede;
Ichulle hire wite as hire wardeyn, : oþer ne mai ic noȝt,
þt my sone hire wedde after me, : þt hire kunde be uorþ ibroȝt.*. [Ms. kude st. kunde.]
     260
Vor þe lawe was: wen man ne miȝte : biȝute child bi is wyue,
þt is nexte kun scholde : hire wedde after is lyue,
& ech after oþer, vorte sun child : of þe blode come;*. [Ms. sun st. sum.]
Hoso non wonne, vnwerþi was, : as it verde ilome. Page  80
Joseph wedde in þis entente : þis clene maide þere.*. [wedde st. weddede.]
     265
Ac for oþer þing our lord nolde : þt heo iwedded nere:
þt is moder nere isclaundred : þt heo vnwedded wiþ childe were,
Ne þt þe deuel it vnderȝete : þt a maide child bere;
Vor þer bi he wolde habbe iwust : þt it were godes sone,*. [Hinter sone ist von späterer Hand þere, hinter 271 sone zugefügt, offenbar um den irrthümlich ver|missten Reim zu ergänzen.]
& habbe destourbed in alle þing : of his passione;
     270
& god wolde ek, þt is moder : were in eche god hod;*. [Ms. goohod st. godhod.]
Of wymmen þre þer beþ : þe hexte is maiden hod,
þe oþer hexte is widewehod, : spoushod þe þridde is. [folio 212]
Alle þre þe maide hadde : þt bar oure lord crist:
Heo was maide widewe & wif; : hoso nys non of þis þre,
     275
Bote heo come to amendement, : non hope ne mai of hire be.
Ac naþeles þer wiþþoute : me mai ifynde some,
Ac, ȝif god wole, hi mowe amende, : ar hi to deþe come.*. [Hier schliesst Ms. Ashmol. 43 ab; das Uebrige findet sich allein in Ms. Egerton 1993.]