Altenglische legenden.

About this Item

Title
Altenglische legenden.
Author
Horstmann, Carl, ed. b. 1851.
Publication
Heilbronn,: Gebr. Henninger,
1881.
Rights/Permissions

The University of Michigan Library provides access to these materials for educational and research purposes. These materials are in the public domain. If you have questions about the collection, please contact [email protected]. If you have concerns about the inclusion of an item in this collection, please contact [email protected].

DPLA Rights Statement: No Copyright - United States

Subject terms
Saints -- Legends
English poetry
Legends
Link to this Item
http://name.umdl.umich.edu/AFW1383.0001.001
Cite this Item
"Altenglische legenden." In the digital collection Corpus of Middle English Prose and Verse. https://name.umdl.umich.edu/AFW1383.0001.001. University of Michigan Library Digital Collections. Accessed June 21, 2025.

Pages

Page [260]

Scan of Page  [260]
View Page [260]
b) Ms. Cajus Coll. 175, p. 107.
Incipit vita s. Katerine virginis.
He þat made boþe sunne & mone In heuene & erþe for to schyne, Brynge vs to heuene, wiþ hym to wone, And schylde vs from helle pyne! Lystnys, & I schal ȝow telle Line 5 Þe lyff off an holy virgyne, Þat trewely Jhesu louede wel: Here name was callyd Katerine.
I vndyrstonde, it be-tydde soo: In Grece þer was an emperour; Line 10 He was kyng off landes moo, Off casteles grete & many a tour. Þe ryche men off þat land Þey seruyd hym wiþ mekyl honour. Maxenceus was his name hotand, Line 15 A man he was ful sterne & stour.
Mahoun heeld he for hys god: He trowyd in þe false lay; On Jhesu Cryst leuede he not, Þat lord is & god verray. Line 20 He was a sareȝyn ful tryst, Wiþ crystyndom he werrede ay, For alle þat trowyd on Jhesu Cryst He stroyyd boþe be nyȝt & day.
Whenne (he) hadde fyue & fyffty ȝer Line 25 Ben emperour & born þe corown, Þorwȝ al þe land hys messanger He sente aboute, fro toun to toun; To Alisaundyr, he sente hys sawe And bad, þo folk scholde come wel sone, Line 30 Ryche & pore, heyȝe & lawe, Wiþ here offryng to seke Mahone.

Page 243

Scan of Page  243
View Page 243
He bad þe ryche men scholde brynge Neet & scheep to here offerande, And pore men vp alle þynge Line 35 Quyke foulys in here hande; And, as þey wolde here lyuys hente, For noþyng ne scholde þey wonde. Þis was þe kyngys comaundement Þat he sente þorwȝ al hys londe. Line 40
Þe folk vp-on þis manere ȝood — To wraþþe þe kyng þey weren adrad. Beforn hys goddys hym-seluen stood, In ryche cloþyng was he clad. Alle(!) men were þere, boþe false & fykil, Line 45 He bad þat þey scholde be ful glad; Noyse þey maden wundyr mekyl, As here emperour hem bad.
Anoþer kyng in þat lande was þoo: Costus was hys name calde. Line 50 A douȝtyr he hadde — chyldryn no moo — Off XVIIIe wyntyr was sche alde: Kateryne was here ryȝte name, Off wyt & wysdom was sche bolde; Sche louyd Jhesu, þouȝ sche bar blame — Line 55 For hys loue was here lyff solde.
As sche stood in here fadyr coort, Gle-men herde sche lowde synge, Wiþ pypys & trumpys þey maden de|spo(rt), & bellys herde sche lowde rynge. Line 60 Sche fraynyd of here fadir men What was þat noyse & þat pypyng. Þey tolde here of þat offryng þen Þat Maxcens garte his folk to bryng.
Sche hooff vp here hand, þat mayden ȝungge, Line 65 & blyssyd here fol wyttyrly, Ferst here brest & þanne here tungge — So says þe book off here story. Þedyr, sche sayde, alone sche þouȝte, For to se þat melody. Line 70 But al alone wente sche nouȝte: Þey wente wiþ here þat stood here by.
Whenne sche com to hys palayse, Sum sche sawȝ make game & glee.

Page 244

Scan of Page  244
View Page 244
Þat leuyd on Jhesu, weren euele at ayse, Line 75 Sory men sche dede hem see: For eyþir þey scholde don sacrefyse To hys mawmettys I-maad off tree, Off ston & bras, on alle wyse, Eyþir þey scholde Imartyryd be. Line 80
Sche com before þe emperour þere, Þere as he made hys sacrefyȝe, And grette hym al on þis manere, Wordys sche spak boþe bolde & wyse: "Jhesu Cryst be wiþ þe þen, Line 85 Ryȝtwyse kyng & heyȝe iustyse, Þat þolyd deþ ffor synful men And hadde pousty for to ryse.
I speke off Jhesu of heuene wiþ-In; Off alle kyngys he is fflour; Line 90 Þat suffryd deþ for alle man kyn, He is oure alle creatour. Behold Jhesu, þe welle off wyt, Sere Maxence, kyng & emperour! Þis sacrefyse to hym doo it Line 95 And seke hym wiþ þus mekyl honour!
But now me þynkiþ doost þou so nouȝt, Þou wyrkyst on a werse wyse: Þis folk, þat þou hast hedyr brouȝt, Þou doost hem make þe deuyl seruyse. Line 100 Al þat þey doo, wiþ-outen were, To þese mawmettys vpon þis gyse, A dysseyuaunce is to hem here, Fykyl & fals & al fayntyse."
Þis emperour awondryd was Line 105 Off þis maydyn, fayr off vyse: Here stedefastnesse in herte he has, And sayde to here wurdys ful nyse: "Why dyspraysyst þou oure goddys so And holdyst hem off so lytyl pryse? Line 110 Iwis, so scholdyst þou nouȝt doo, Me þynkiþ þou art no-þyng wyse.
Ȝyff þou were leryd off oure lay lel And to oure scoles were entendaunte, Þou woldyst saye we deden ful wel, Line 115 And wiþ þy tungge þou woldist it graunte. To myȝteful goddes þou þe take, Swylk as Mahoun & Termagaunt,

Page 245

Scan of Page  245
View Page 245
And Jhesu Cryst look þou forsake Þe whylke þou holdyst þy waraunt! Line 120
And for we haue now on hande Þis ryche feste, as þou mayst see, Come now forþ wiþ þyn offerande, And holde it for no vanyte! For to oure goddes, so good at nede, Line 125 Ȝiff þat þou wylt buxum be, Ryche gyfftys schal be þy mede And þat þou sayde forgeue I þe."
Þenne bespak here Kateryne — God off heuene forgat sche nouȝt; Line 130 Þat schoop here wymman & virgyne, Sente grace in-tyl here þouȝt —: "Þese aren quyke deuelys to calle Þat þis peple haue here souȝt; Þer is no god but on off alle, Line 135 Þat þe & me & al haþ wrouȝt."
Þis emperour wiþ woo gan wake, And þouȝte on wylys & queynte crokes. Lettres gart he swyþe make And preuyly, as saiþ þe bookes, Line 140 Ou a maydyn was come ful ȝyng, [Ms. On st. ou = hou.] Þat here goddys alle forsook. He selyd hem wiþ hys owne ryng Þat he off hys ffyngyr took.
He took þe messanger in hande Line 145 Þe lettrys selyd for gret tokenyng To alle þe wyse men of hys lande, And bad hem come wiþ-outen dwellyng. Ful gret honour he hyȝte hem ȝyt, As he was trewe knyȝt & kyng, Line 150 Ȝyff (þey) wiþ here wysdam & here wyt Myȝten ouyrcome þat maydyn ȝyng.
Þat maydyn was in presoun done, Soone as þe messanger was went. An aungyl com to here fol sone Line 155 Þat Jhesu Cryst here hadde Isent. He sayde: "my lord gretes þe weel Þat wyt & wysdam has þe lent — And þat þyn herte be strong as steel And þynk on hym wiþ good entent! Line 160

Page 246

Scan of Page  246
View Page 246
Line 160
Maxence haþ Isent hys sonde Ouyr-al aboute in þis cuntree Afftyr men wysest in londe, Wiþ þe (to) stryue, as þou schalt see. Be þat þy wurdys þey haue herd tel Line 165 As Jhesu Cryst schal wysse þe, Here trowþe schal ben in god ful wel, And for hym schole þey martyryd be."
Ouer al þe world, þat was so wyde, Hys messanger wente ful ȝare. Line 170 Fyffty men he brouȝte þat tyde, Grettest clerkys & wys of lare. In al wysdom & eke latyne Men sayde þat þey ryȝt redy wore For to dysspute wiþ Kateryne, Line 175 Þat Maxcense hadde wiþ-holden þore.
Amonges hem was þat mayden anon. Þey desputyd wiþ here of many matere, Here resouns sayde þey on be on, Ylkon on hys beste manere. Line 180 Þis maydyn, þat I haue off tolde, Sche stood wiþ a stedefast chere, In herte here resouns gan beholde— Goddys aungyl was here fere.
Whenne þey hadden here resouns sayde, Line 185 Euerylkone boþe more & lesse, To ylke a poynt wiþ-Inne a brayde Sche answerde wiþ wol gret mekenesse; Al here deuys þenne sayde sche Off god off heuene, þat oure lord ysse, Line 190 Is & was & euere schal be— Þe gospel took sche to wytnysse.
Of holy wryt sche tauȝte hem þore And off Crystys Incarnacyoun, And off a maydyn hou he was bore, Line 195 And hou he suffrede passyoun, And hou he sente hys postelys wyde To brynge men to saluacyoun— And crystene trowþe sche tolde þat tyde And preuyd it hem wiþ pure resoun. Line 200
Whenne þis mayden hadde Isayde Alle here resouns, þat were so goode,

Page 247

Scan of Page  247
View Page 247
Fol weel were þese maystrys payde & þey begunne to chaunge here moode. But, þere Maxcence sat, in fay, Line 205 For yre off herte he wax nyȝ wood & askyd: or þey cowde ouȝt say Agayn þat maydyn, þat þere stood.
Þenne bespak a maystyr anon, Off ryche kynrede was he bore: Line 210 "Sere kyng, I wene we haue mysgon, Oþere resouns beþ betere vs fore. For we schole trowe on Jhesu Cryst Þat bar þe corowne maad off þorn, As Kateryne haþ Itold fol tryst— Line 215 Ful loþ vs were to be fore-lorn."
Alle to-gedere hem askyd he Wheþer þey wolde here þouȝt ouȝt wende. Þey sayden, on Jhesu þat deyde on tree Þey wolde beleue wiþouten ende. Line 220 He wax agreuyd, þat stoute syre, He bad hem bynden feet & hande; He swoor he scholde quyte here hyre, Þey scholde(be) brend as brennyng brande. [Ms. brend.]
He garte hem caste al in gret feer. Line 225 Gret myracle men myȝt þer see; Here fax(!), here cloþis & here her [Ms. fax od. fay? st. face.] Off wem were þey quyt & ffree. Martyrdom þey suffryd þore For hym þat deyde vpon þe tree; Line 230 To heuene were here soulys bore, In goddys frayry forto be.
Þoo bad þe emperour hys men: "Bryngys forþ þat fayre may!" And whanne sche com beforn hym þen, Line 235 "Welcome, he sayde, par ma fay! Hast þou ȝit þy counseyl tan For to turne vpon my lay? Haue mercy on þy fayre pan! Me longis nouȝt don it away. Line 240
Þou schalt be menskyd as a qwene, Boþe in boure & eke in halle; And in þy name I schal do clene An ymage make, ryȝt fayr wiþ-alle, And in þis burgh þenne schal it stande, Line 245 And heyȝe & lowe schole loute it alle.

Page 248

Scan of Page  248
View Page 248
Off alle þe nedys of þis land We schole þe vn-to counseyl calle.
Heyȝe & lowe schal serue þe soo. Kateryne, doo as I þe bede! Line 250 And ȝit (I) wole þe more doo, Ȝyff þou wylt doo afftyr my rede: Off marbylston schal I do make A ryche temple, whenne þou art ded; Among oure goddys þou schalt be take Line 255 And layde in syluyr & gold so red."
"Be stylle, þou fool! I saye to þe, Þou redes me to ful mekyl synne. What man wolde I-dampnyd be In helle, for ony worldys wynne? Line 260 I haue to Ihesu Cryst my loue: He is my spouse, boþe oute & Inne; I hope to come to his heuene aboue, [Im Ms. steht hier doppelter Vers: In heuene he schal me wedde aboue, u.: I hope to come to his heuene aboue, u. a. R. steht Elige] Þere ioye & blysse schal neuere blynne.
He is myn hope, my ioye mest, Line 265 My lord, my god in trynyte, My leeff, my lyff, my loue best: [Ms. my my lyff.] To swylke a lemman take I me. And ȝyff me were boote to speke, Off þy(s) counseyl now wolde I be [þy st. þys.] Line 270 Þy goddys for to brenne & breke— For þou madyst hem, & þey nouȝt þe."
Be þat sche hadde here wurdys sayde, Hym þouȝte hys herte scholde breke on fyue; For yre & wraþþe he styrte & brayde Line 275 And bad hys men hastely & blyue: "Wiþ whyppys & scourgys doþ here sterte, Byndiþ & betiþ, whyl sche is on lyue! And in presoun þen doþ here smerte! What boote is þus-gate for to stryue?" Line 280
Þey maden here body al red blood ren Þat fyrst was whyt as whales bon. And afftyr sayde he to hys men: "Prysouns here now swyþe anon! Hungyr schal sche hastely ffeel, Line 285 Mete ne drynk ne geuiþ here non,

Page 249

Scan of Page  249
View Page 249
Lytyl ne mekyl — now wete þou weel — Tyl twelue dayes be comen & gon!
Out off þis land I wole forsoþe — Me be-houes nouȝt longe dwelle: Line 290 To grete men & wyse boþe Off þese auntrys forto telle; Counseyl I haue wiþ-outen dred Hou I schal þis maydyn quelle; But sche take anoþer red, Line 295 Sche schal wete off woo ful welle."
Whenne þe emperour was Iwent, Þe qwene sayde vntyl a knyȝte — Off knyȝtys he was cheeff & gent: Porphurye, seys þe book, he hyȝte — Line 300 Þe qwene sayde: "wiþ Kateryne Doo me speke, ȝyff þat þou myȝt! Longyng I haue in herte myne To speke wiþ here þis ylke nyȝt."
Þat ylke nyȝt forgat he nouȝt Line 305 To doo þe qwenys comaundemente: Vnto presoun þo he here brouȝt And preuyly wiþ here he wente. Þey sawȝ þer-Inne ful mekyl lyȝt: Goddys aungelys þedyr were sent, Line 310 Þat seten aboute þat swete wyȝt, Anoyntyd here wiþ oynement.
Aungelys þey seen here cors anoynte, Ylke a wem & ylke a wounde, Þorwȝ Jhesu myȝt in euery ioynte Line 315 Þey maden here boþe heyl & sounde. Þey hadde nouȝt at þe presoun dore Istonden but a lytyl stounde, Off þe lyȝt þey were adred so sore: In swownyng fel þey to þe grounde. Line 320
Þe maydyn ros & to hem came And spak to hem wiþ mylde mood: "Rysys vp in goddys name, And loke ȝe ben off counfort good!" On Jhesu Cryst sche bad hem leue, Line 325 Þat for man-kynde schedde hys blood. And whanne sche hadde þis counseyl geue, Vp þey resen & by here stood.

Page 250

Scan of Page  250
View Page 250
Þenne bespak þe qwene sone anon: "Kateryne, fol weel is þe! Line 330 Wiþ Jhesu Cryst meche mayst þou don, We haue seen al þy preuyte." "Looke þou, sche sayde, vpon hym trowe Þat lord is off swylke pouste! He nele forgete, he wole hem knowe Line 335 Þat serue hym wiþ herte ffree.
I rede þe, dame, for þy behoue, Forsake Maxence & al hys myȝt For þat ylke kyngys loue Þat made boþe day & nyȝt, Line 340 Heuene & erþe, beste & man, Sunne & mone þat schynys bryȝt. Þe ioye off heuene schalt þou han, And þou al-soo, I say, sere knyȝt!" [þou u. I überschr, I þe nach say aus|gestrichen.]
Þenne spak þat knyȝt to Kateryne: Line 345 "What-kyn ioye may þat be?" Kateryne sayde weel & fyne: "Porphyrye, I wole telle it þe: It is þe ioye wiþ-outen ende Þat eeren ne eyȝen may here ne see, Line 350 No tungge off speke, herte þynke in mende; Þat louiþ god lel, þis ordeyniþ he.
Þer is non in þat ryche empere Þat hungyr has, cold ne þreste; Drede ne wraþþe is þer non þere, Line 355 But loue & lykyng, ioye & reste." Þorwȝ þe wurdys þat sche spake Or mydnyȝt þey were ful preste To suffre deþ for goddys sake; Þey leuyd in Jhesu al-þer beste. Line 360
Þey here betauȝte Jhesu, oure lord, And siþþen wenten boþe away. Two hundryd knyȝtys seruyd hym at bord. [Ms. hym st. here.] Whan sche tolde hym þat oþir day [hym plur.] Hou goddys aungelys here seruyd had Line 365 In presoun, þat fayre may, Þey leuyd on Jhesu, as sche hem bad, And forsoken here false lay.

Page 251

Scan of Page  251
View Page 251
For sche ne moste haue neyþer mete ne drynk Þorwȝ comaundement of þe emperour, Line 370 Twelue dayes, neuere a pynk, Sche hadde a betere vyaundour: Cryst sente to here goostly foode Fro heuene, þat is oure saueour, Aungelys, þat brouȝten here lyfflode Line 375 Þer sche sat presounnyd in a tour.
And whenne þe twelue dayes were gon, Þenne com Jhesu, heuene kyng, Wiþ aungelys & maydenys manyon, For to speke wiþ hys derelyng. Line 380 He sayde: "ffor me þou hast ben led In ful gret stryff & gret fandyng: Looke þat þou be nouȝt adred: I geue þe, douȝtyr, my blessyng.
Offten I haue þy prayers herde, Line 385 Whenne þat þou hast me besouȝt; I schal nouȝt fayle þe — be nouȝt aferde— To iugement whenne þou art brouȝt. Looke, þou be stedefast, trewe & sekyr! Off alle here peynys geue þou nouȝt! Line 390 For off þe blysse þou may be sekyr Þat I haue to myn handwerk wrouȝt."
Whenne he hadde sayde þese wurdis þoo, Out off þe presoun gan he glyde To heuene blysse, þer he com froo, Line 395 Hys aungelys vpon ylke a syde.— Whenne Maxcense hadde Idon his dede, Hom he come wiþ mekyl pryde; Wiþ dukes, eerlys & knyȝtys he ȝede, And pagys rennyng be here syde, Line 400
Vpon þat oþer day ful sone He askyd off þe maydenys staat, Ȝiff þat sche were on lyue or none: "Sche is ful feble, weel I waat. Fette here forþ now, my gayler! Line 405 For hungyr & þyrst sche is ful mate." Þe gayler brouȝte here to hym þer, Þer as he sat in ryal sate.

Page 252

Scan of Page  252
View Page 252
Whenne sche was before hym led, He sayde: "welcome, damyseel! Line 410 Þou hast ben ful harde Isted Boþe in yryn & in steel; But ȝit me þynkiþ þat þou leue may— And þat me lykiþ swyþe wel. Jhesu, þat þou hast spoken off ay, Line 415 Þe behouiþ forsaken euery del.
For I wolde nouȝt do þe to dede, To my presoun I dede þe goo. But sertys now þou mostyst nede To chese þe on off þyngys twoo: Line 420 Oyþer vpon my goddys leue And Cryst forsake for euere-moo, Or we schal þynke boþe morwe & eue Wiþ stronge paynys þe to sloo".
Þenne spak þe maydyn, þere sche stood Line 425 Among þe sareȝynys so blak, As Jhesu here tauȝte, þat is so good, Wiþ mylde wurdys wiþ-outen lak: "Þouȝ I schole deye, þou may me trest Jhesu ne schal I neuere forsake; Line 430 For Jhesu loue I am ful prest Gladly here my deþ to take.
For þouȝ þat þou beþynke þe Afftyr peynys grete & sare And doo hem alle to pyne me, Line 435 To suffre hem I wil be ȝare. Neuere in my lyff, be god aboue! My flesch, my blood ne wole I spare To spende hem for þat lordys loue— For me he suffryd mekyl mare. Line 440
Blely wole I martyryd be For hym wiþ peynys grete & smale: He has me callyd to hys ffrayre, Þat schal be boote off al my bale." Sche stood wiþ a ful blyþe mood Line 445 Before Maxence, to tellen here tale. But, þere he sat, he wex nyȝ wood, For tene & angyr he was al pale.
He skypte & styrte & sore gan grame. Þer com a sareȝyn forþ anon: Line 450

Page 253

Scan of Page  253
View Page 253
Line 450 Cursates, þe book saiþ, was his name. "Sere kyng, he sayde, I am þy mon. Ȝit I can a turnement make: Off swylke on herdyst þou neuere er telle; Whanne sche it seeþ, I vndyrtake, [sche it seeþ überschr, it is wrouȝt auspunctirt.] Line 455 Anoþer lessoun sche wole spelle.
Foure wheles make schal I, Þe twoo schole turne agayn þe twoo, Ful þykke I-dreuen by & by Wiþ wyþir-hokes, here to sloo. Line 460 Among þe foure sche schal be went, Here body schal haue meche woo: In smale peses sche schal be rent, On erþe schal sche neuere efft goo."
Þenne bad Maxcence hys gayler Line 465 Þat he scholde þe mayden take And leden here in-to presoun þer, Þe whyles he scholde þe wheles make. And or þe þrydde day were gon, Þey weren Iwrouȝt al for here sake; Line 470 So grym þey were to loke vpon, Þat many a man þey garte quake.
Whenne þe wheles weren al ȝare, In þe cyte were þey set. Many sareȝyn before hem ware, Line 475 Þe maydyn was ful gretly þret. Þanne bad þe emperour hys men Þat sche were out off presoun ffet. To ben awreke weel wende he þen Off þat maydyn wiþ-outen let. Line 480
Þey ledde here to þat ylke stede Þere sche scholde in hem gon. Many a modyr chyld þer ȝede For to loken here vpon. Sche knelyd adoun þat place amydde, Line 485 To god off heuene sche bad here bone. But lystnes now what hap betydde! Goddys help here com ful sone.
Þe whelys for to breke asundyr, Aungelys were sent fro god anon. Line 490 On sareȝynys þat were þer vndyr Veniaunse took he sone vpon. [skypte aus stypte corr.]

Page 254

Scan of Page  254
View Page 254
Among þe folk þey gunne to dryue, Foure þousand þere dede þey slon. Line 495 Off heþene men were ded ful ryue — But euyl hadde þe maydyn non.
Þe crystene men þat þere were Off þis myracle þey were ful glad. Þe kyng ne wyste what he dede þere: Line 500 So sorweful was he & so mad. Þe sareȝynys þat askape myȝte Hyyd hem faste — þey weren adrad For þat ylke perylous syȝte; Off sorewe were þey neuere so sad. [we in sorewe überschr.] Line 505
Soone afftyr þis folk was flowe þan, Vntyl hym sayde hys wyff, þe qwene: "Weylaway, þou wrehche man! Wher-off makys þou þe so kene? He haþ weel kyd þat god is he, Line 510 Þat born was off þe maydyn schene. I forsake alle þyne & þee And al þy myȝt for euere clene.
Agayn þe lord þat þou woldyst greue Þy stryuyng is nouȝt wurþ a schyde; Line 515 Þat þese crystene men on leue, Hys myȝtynesse it goþ ful wyde. Crye hym mercy off þy gylt! For, ȝyff þat þou to longe abyde, When þou art ded, þou schalt be pylt Line 520 In helle pyne for al þy pryde."
He wex for wroþ boþe wood & wylde Ande to þe qwene he sayde þen: "Þou art dysseyuyd — þe deuyl þe hylde — Þorwȝ wyhche-crafft off crystene men. Line 525 I swere þe be my goddys goode And be al þat I can sayn: But þou þe sunnere chaunge þy moode, Wiþ wykkyd deþ þou schalt be slayn.
But þou forsake Jhesu ful prest, Line 530 Þis schal be þy Iugement: Fyrst þy pappys off þy brest Wiþ yrene hookes schole be rent;

Page 255

Scan of Page  255
View Page 255
And afftyrward wiþ-Inne a þrawe Þou schalt be heuedyd, ar euere I stent, Wiþ houndys & foules al to-drawe, Line 535 Þorwȝ myn owne comaundement."
Whenne þis emperour was war Þat sche nolde nouȝt turne here þouȝt, On alle maner þan bad he þar Þat sche schoolde out off towne be brouȝt. Line 540 Þenne lokyd sche to Kateryne, And myldely sche here besouȝt To don here erende in þat pyne To god off heuene, þat al haþ wrouȝt.
Þenne sayde Kateryne, here trewe ffrende: Line 545 "For soþe, dame, I telle it þe: Off þe ioye wiþ-outen ende Trust & sekyr may þou be, Ȝiff þou þy deþ in hys name has Þat spredde hys body vpon þe tree, Line 550 As hys swete wylle was, Forto maken oure soules ffree."
Men drowen here pappys off here brest And hedyd here, as I haue told. Þan bad þe emperour ful feste Line 555 Þat noman scholde be so bold For to beryyn here body — For houndes scholde haue it at wolde. Þe soule com ful hastyly Before Jhesu, þat it fore was solde. Line 560
Þenne afftyrward, whenne it was nyȝt, Afftyr þys stronge passyoun, Com Purphurye, þe goode knyȝt, And ffond here lye wiþ-outen þe toun; In crystene beryeles wiþ good entent Line 565 He beryyd here wiþ deuocyoun, Agayn þe kyngys comaundement — To suffre deþ he was ful boun.
Þenne afftyr on þat oþir day Men tolden þe emperour ful raþe Line 570 Þat sche was beryyd, soþ to say. Þan spak he wurdys grymme & wraþe: "Enserches faste who þis haþ don, My seriauntys þat I cloþe & fede!"

Page 256

Scan of Page  256
View Page 256
Many a man þat gylt hadde non Line 575 Was flemyd & prysounnyd for þat dede.
Before þis cruel emperour Ful boldely com sere Purphury And seyde hym, þere he sat ful sour, Ryȝt ful off yre & felony: Line 580 "I wole þe telle who dede þis dede, Siþþe þou hast so gret desyr: I, goddys seruaunt, wiþ-outen drede, I haue beryyd hys martyr.
Þou was ful wood, wytles, sertayn, Line 585 And lytyl þouȝtyst þou on þy dede, Afftyr þat þou haddyst here slayn Þe erþe whan þou here forbede. In helle pyne schal be þy play Wiþ-outen ende for þy qwed. Line 590 To Jhesu Cryst I take me ay And I forsake þy false red."
Þanne he began to crye & rore And offten he callyd hym-selff caytyff, As he hadde be woundyd þore Line 595 Wiþ swerd, wiþ spere, or wiþ knyff. Offten he sayde: "allas, allas, Þat euere I was born off wyff! Now Purphurye forsake me has Wardayn off myn owne lyff." Line 600
He hadde sorwe & care most, Wundyr woo he was in wede. He sayde: "now I haue hym Ilost, Þe beste knyȝt off al my lede, My beste help boþe fer & nere: Line 605 Ouer-al he was at my moste nede. Þe wyhche schal it abye ful dere Þorwȝ whom he haþ don þis dede!"
Hys knyȝtys drowȝ þe knyȝt saunfayle To & ffrom in preuyte: Line 610 Þorwȝ whom it was & whos counsayle Þat he wolde I-crystenyd be. When þey hadde counsayllyd to & fram Þe knyȝtys sayden: "now so wil we: We take vs vnto crystyndam, Line 615 For drede off deþ wole we nouȝt fle."

Page 257

Scan of Page  257
View Page 257
Offten he was in ful wroþ plyte, But neuere so wroþ as he was þoo! Here hedes he bad anon off smyte — But þer-off gaff þey nouȝt a sloo. Line 620 Here bodyys he bad in feeld be caste Wiþ houndys to gnawe & bestys þoo. Here soules come ful swyþe in haste Þere ioye & blysse is euere-moo. — Pray we now boþe fyrst & laste, Line 625 Lytyl & mochyl, I rede þer-too, Þat, whanne þat we be hens I-paste, [Ms. be be.] Þat oure soules mowe do soo. —
Þenne afftyr on þat oþir day Þe kyng was set in hys chayere; Line 630 Sareȝynys þat heelden here lay On ylke a syde þey sat hym nere. Kateryne he bad forþ brynge. To fetten here wente hys iayler. Beforn hym com þat holy þynge Line 635 Wiþ blyþe mood & gladful cheer.
Wroþly on here þan lokyd he And spak to here wiþ gret enuye: "Mekyl woo hast þou do me, Þou wyhche ful off ffelounnye, Line 640 Þou hast maad my folk forlorne. And þat þou schalt ful dere abye! Ne schalt þou neuere efft me scorne, Betraye me wiþ þy sorserye.
But þou wylt leue on alle wyse Line 645 Vpon my goddys þat al may weelde, And mekely don hem sacrefyȝe, Knele & vp þyn handes helde, Þis ylke day, & þat als tyte, Wiþ-owten þe toun ryȝt in þe ffelde Line 650 My men schole þere þyn hed off-smyte, And so schole we þy seruyse ȝelde."
Þis mayde forbar hym nouȝt þat tyde, Sche sayde: "nay, þou teraunt, nay! Þat day ne schalt þou neuere abyde Line 655 Þat I schal leue vpon þy lay. Blessyd be heuene kyng aboue, He haþ me lent fful stable fay.

Page 258

Scan of Page  258
View Page 258
Blely wole I for hys loue Þole deþ þis ylke day. Line 660
Doo fforþ faste as þou began, Þou fendes leme, þou ffendes gaste! For al þat euere þou þynke kan, I wole hem(!) suffre al in haste,
Ms. Caj. Coll. enthält folgenden Schluss:
I þanke þe, lord, now, ful off myȝt, For þou hast maad me on off þyne, To wone among þy maydenys bryȝt, In heuene þer neuere schal be no pyne. Line 700
Heuene & erþe, boþe lyȝt & derk, Watyr & land, sunne & mone, And al þis world þis was þy werk Þat heyȝe syttyst in holy trone. I beseke þe to-day Line 705 Þat þou graunte me a bone, Out of þis world ar I go away — For þat I wot schal be ful soone:
Alle þat in þe name off my My passyoun wole here or rede Line 710 Or haue me in good memory, In ony lond or ony lede: Lord, ȝyff þey praye in ryȝtful case, In poynt off deþ or oþer nede, [Ms. or or.] Þou graunte hem for þyn holy grace Line 715 Off here prayer weel to spede.
To suffre deþ I am here, loo, Ful prest, lord, for loue off þe; Þis mace-greff is here al-soo Wiþ drawen swerd, to hede me — Line 720 My soule greue he ne may For þer-off haþ he no pouste: Tak it to þe now, I þe pray, In-to þe blysse þat euere schal be!"
Soone as sche hadde maad an ende Line 725 Off here orysoun & here prayer For alle þat here hadde in mende And ffor here-self in þis maner,

Page 259

Scan of Page  259
View Page 259
Þe soule com to Jhesu euene Wiþ moche merthe & melody.
Þat day sche deyde — wetiþ weel it! — Line 765 Syxe aungelys deden here body lende In-to þe mount, þere it is ȝit And schal be to þe worldes ende. Off syke folk were þer neuere so fele: Alle þat euere wolde þedyr wende, Line 770 Oure lord sente hem boote & hele, Þat alle bales may amende.
Þe toumbe þat sche was layd in þer, It was al maade off marbyl-ston. A strem off oyle fayr & cler Line 775 Sprong þer-off ryȝt ful good won — And so it haþ don seþþyn euere, Euere siþþe þat sche was slawe. Alle crystene folk þat þedyr keuere Here body wurschepiþ wundyr fawe. Line 780
Here day it falliþ in Nouembre, In world as sche was martyryd here, On þe seuynþe kalendes of Decembre, As wreten is in kalendere. He þat wrot here lyff þus, Line 785 And alle þat it rede & here, Þe ioye off heuene hem ȝeue Jhesus, For Maryes loue, hys modyr dere!
Þe heyȝe kyng off alle men kynne, Þat spredde hys body vp-on tree, Line 790 Brynge vs out off dedly synne And sende vs loue & charyte, Þat we mowe to þat stede wynne, Wiþouten ende in ioye to be, Þat seynt Kateryne is Inne, Line 795 Amen, amen, pur charyte!
Explicit.
Do you have questions about this content? Need to report a problem? Please contact us.