XIIIc. BELSHAZZAR'S END
Þe kyng comaunded anon to cleþe þat wyse
In frokkes of fyn cloþ, as forward hit asked.
Þenne sone watz Danyel dubbed in ful dere porpor,
And a coler of cler golde kest umbe his swyre. [MS., M. 1 cloler; M. 2 coler.]
Line 1744
Þen watz demed a decre bi þe duk selven:
Bolde Baltaza[r] bed þat hym bowe schulde [MS. baltaȝa; M. Bal|taȝa[r].]
Þe comynes al of Calde þat to þe kyng longed, [MS., M. 1 alof; M. 1 note aloft(?); M. 2 a lof; Fi. al of.]
As to þe prynce pryvyest preved þe þrydde,
Line 1748
Heȝest of alle oþer, saf onelych tweyne,
To boȝ after Baltazar in borȝe and in felde.
Þys watz cryed and knawen in cort als fast,
And alle þe folk þerof fayn þat folȝed hym tylle.
Line 1752
Bot how so Danyel watz dyȝt, þat day overȝede,
Nyȝt neȝed ryȝt now wyth nyes fol mony,
For daȝed never anoþer day þat ilk derk after,
Er dalt were þat ilk dome þat Danyel devysed.
Line 1756
Þe solace of þe solempnete in þat sale dured
Of þat farand fest, tyl fayled þe sunne;
Þenne blykned þe ble of þe bryȝt skwes, [MS., M. blykned; M. note blaykned(?), accepted by Fi.]