And bryngez butter wythal, and by þe bred settez;
Line 636
Mete messez of mylke he merkkez bytwene,
Syþen potage and polment in plater honest.
As sewer in a god assyse he served hem fayre,
Wyth sadde semblaunt and swete, of such as he hade;
Line 640
And God as a glad gest mad god chere,
Þat watz fayn of his frende, and his fest praysed.
Abraham, al hodlez, wyth armez upfolden,
Mynystred mete byfore þo men þat myȝtes al weldez.
Line 644
Þenne þay sayden, as þay sete samen alle þrynne,
When þe mete watz remued, and þay of mensk speken.
'I schal efte here away, Abram,' þay sayden,
'Ȝet er þy lyvez lyȝt leþe upon erþe,
Line 648
And þenne schal Sare consayve and a sun bere, [folio 70a]
Þat schal be Abrahamez ayre, and after hym wynne
Wyth wele and wyth worschyp þe worþely peple,
Þat schal halde in heritage þat I haf men ȝark[ed].' [MS. ȝark; Fi. (p. 9) reads 'þat I hafe me(n) ȝark[ed].']
Line 652
Þenne þe burde byhynde þe dor for busmar laȝed,
And sayde sothly to hirself Sare þe madde: [MS., M. sothly; M. note softly or sotly(?); Fi. sotly.]
'May þou traw for tykle þat þou t[em]e moȝtez, [MS., M. tonne; E. te[m]e.]
And I so hyȝe out of age, and also my lorde.'
Line 656
For soþely, as says þe wryt, he wern of sadde elde,
Boþe þe wyȝe and his wyf, such werk watz hem fayled;
Fro mony a brod day byfore ho barayn ay b[e]ne, [MS. by ene (perhaps=eue), M. byene, M. 2 note bycame(?)]
Þat selve Sare wythouten sede into þat same tyme.
Line 660
Þenne sayde oure Syre þer he sete: 'Se! so Sare laȝes,
Not trawande þe tale þat I þe to schewed.
Hopez ho oȝt may be harde my hondez to work?
And ȝet I avow verayly þe avaunt þat I made,
Line 664
I schal ȝeply aȝayn and ȝelde þat I hyȝt,