Capitulum 24m.
it were to wite ouer þis hou men fallen in þis synne, & what medicyn were aȝenus it, siþ þis werk is so precious. þre maner of folc synnen heere; sumtyme þe prest þat shulde preche, þe puple þat shulde here þis preching, & he þat lettiþ goddis word to renne. þis prechoure may synne on many maners bi þat þat he sowiþ not good seed, but iapis & gabbingis or oþere tryuolis, & leeueþ to preche þe word of god. for luk seiþ þat þat is seed þat no defaute is foundun ynne, al ȝif þre defautes ben in þe lond vpon which þis seed is castun. on oþer maner þis prest þat sowiþ may meddle venym wiþ þis seed, as whanne he prechiþ for veyn glory or for coueytise of worldly good. & herfore seiþ poul to his puple þat we ben not holours of goddis word, but of clennesse, as we speken of god, we speken bifore god in crist. & wolde god þat prechours nou wolde lerne þis lessoun of poul; þanne þey shulden speke of god & not þus of rotun seed, & as þei weren bifore god, kepinge good maner in þis lordis presence. & þey shulden preche for cristis worchip